Lysvandring i Havlystparken

Jeg kom over et innlegg på instagram om Havlystparken, det så veldig flott ut der. Sendte innlegget til Kenneth og Patran og de ville gjerne være med. Som alltid så var vel forventningene litt i høyeste laget. For den parken der var vel ikke all verden å skryte av.

Vi henvendte oss i resepsjonen som det sto på hjemmesiden. Fikk billetter for å gå på egenhånd og fant inngangen. 

Havlystparken er et barokk-inspirert hageanlegg med et lekent samspill av skulpturer, vannfontener og natur. Ingen parker i Norge er like mangfoldige. Her er et eget amfiteater til konserter og teateroppsetninger.

Gårdstunet på Øvre Ramme består av bygninger fra rundt 1800. Gården, opprinnelig et småbruk, ble skilt ut fra gården Ørebæk i 1840. Etter flere eierskifter ble Ramme sommerbolig for rederfamilien Olsen i 1857, og et nytt hovedhus i sveitserstil ble bygget rundt 1880. 

I 1906 ble Ramme sanatorium for Aker sykehus, drevet av Agnes og Johan Møinichen. Et anneks ble bygget for pasienter, og frukthagen ble utvidet. 

Hagen ble videreutviklet med en akse ned til ”Dukkestuen”, nå en pagode ca 1919.Haver er sivilisert natur. Mennesket former og endrer det som er naturen, setter preg på og fremhever deler av den.

Petter Olsen overtok Ramme i 1966. I 1975 ble det falleferdige hovedhuset revet, og i 1981 startet Olsen arbeidet med Havlystparken, inspirert av landskapsarkitekten André Le Nôtre (1613-1700) som utformet deler av Versailles hager, og den svenske hortonomen Rudolf Abelin som skapte Norrvikens Trädgårder i Båstad. Parken, i nyklassisistisk stil, har siden blitt utviklet under Olsens ledelse.

Det ble litt vandring på magefølelsen, da det ikke var noen logisk runde som var opplyst, eller brøytet. Det var endel lys som ikke var plugget i heller, så vi ble ikke særlig imponert av det opplegget der.

Det var mange skulpturer der av forskjellige slag, men veldig lite var lyssatt. Så etter inngangsbilletten på 195 kroner stykket så hadde jeg forventet betraktelig større arrangement,

Vi snakket om at vi skulle ta en tur til bake til sommeren, men i etterkant er jeg ikke så sikker på om jeg egentlig har lyst til det. Inngangspenger for å se et parkanlegg da de i tillegg tar parkeringspenger. Vi var der en times tid og fikk jammen 85 kroner fra onepark. 

Forholdsvis småkjørlig i -14, men godt kledd så var det overkommelig. Vi hadde tenkt oss en varm middag etter vandringen. Men når vi kom tilbake til resepsjonen etter vandringen var det ikke en sjel der. Ikke kom det noen heller når vi plinget på klokka. Så da fikk de beholde middagen sin.

Det ser ganske idyllisk ut der, men mister litt av sjarmen ved overdrivelse.

Vi begynte å leite etter utgangen.

Kan nok friste å sette seg ned her på sommeren.

Da lyset tok slutt ble det litt spøkelsesaktig stemning ved jakten på utgangen.

Vinteren har startet

Jeg håpet at jeg skulle rekke en runde oppe i havna med hundene før det ble helt mørkt, og jammen rakk jeg det. Det er ikke blitt mye turer på hundene i det siste, for kuldegradene har virkelig kommet. Når man knapt er vant til noen få av dem og det plutselig blir nærmere 20 av dem. Da må man kle seg for en liten tur.

Jeg tok med meg lommene fulle av batterier, for det ene viltkameraet mitt har sagt i fra en stund om at det trenger batteribytte. I går sa det at nå var det ikke tilgjengelig lenger. Men når jeg kom opp dit der det er festet, så fikk jeg ikke åpnet det. Det hadde frosset igjen og var nærmest glassert hele kamera.

Da må man ta det med hjem for å tine det. Rå muskelkraft og kuldegrader medfører gjerne at ting ryker.

Når jeg kom litt oppe i veien, så husket jeg at der hadde det vært mye is tidligere i vinter før snøen kom. Jeg gikk helt på kanten, men enda så sklei jeg og havnet i snøen, Godt jeg datt sidelengs denne gangen, så jeg sparte knærne.

I dag har det snødd mye av dagen, men det har ikke blitt så mye ut av det egentlig. En tredje del av januar er allerede forbi, så om ei uke er vi halvveis i vintermånedene.

Bella lurte på hvorfor jeg var så treg til å komme.

Sånn er det når de egentlig er vant til betydelig større fart på tur.

De vet ikke helt hvor jeg har tenkt å gå, så da stopper de ofte der veien deler seg eller det tar av en sti.

Om en måned nå så har jeg sola tilbake på gårdsplassen, da er det vårfølelse med en gang.

Pappa hadde kjørt traktor her, så da var det ikke så subbete å gå. Jeg hadde dratt på meg vinterdress, men det var i varmeste laget når man skulle være aktiv.

Sola som en kunne skimte bak skylaget

Det er god stemning i blåtimen. Jeg har alltid likt den tiden på døgnet, om det er morgen eller kveld.

Jeg kikket etter spor i snøen om jeg skulle flytte noen kameraer, det har vært veldig lite aktivitet på dem de siste ukene. en der var dårlig med spor i snøen, så jeg lot de to andre stå der de sto. Så kan jeg heller flytte litt på det kamera som står til opptining inne nå.

Jeg har planer i helga, som innebærer bare litt tusling som ofte blir mer gåing enn jeg har tenkt. Så da er det bare å krysse fingrene for at knærne holder. Nå er de ganske bra, helt til de blir vridd. Så når jeg sitter er det egentlig verst, men det er ikke noe godt å sitte med strake bein synes jeg. Sånn stresslessitting er det veldig sjelden jeg holder på med. Spørs om jeg må starte med det?

Heiley hadde bråket i hundegården i dag når jeg var på jobb, så pappa hadde sluppet henne inn. Ja det er noen som er bortskjemte på sine gamle dager. De har varmt hus å være i, så jeg trodde det var luksus å kunne gå ut og inn som de følte for. Men Hailey føler vel stort sett for å ligge i sofaen isteden. De har jo bare en gammel svanemadrass i hundehuset.

Jeg var litt spent på om jeg rakk hjem før mørket senket seg, men helt mørkt blei det ikke.

På buska midt i bildet hang det frossene viltkamera som ikke virket. Det er på det jeg har fått flotte bilder av en rev noen ganger.

Litt småkaldt i kinnene

Men det er godt å ut på tur i kuldegrader og snø når man først har kommet seg ut.

På toppen av jordekanten så var det ganske skumrint

Jeg skulle bare bære inn litt ved til kvelds, før jeg kunne lage middag og kose meg litt i badekaret før det var tv tid. Så går vel denne kvelden til det er sengetid.

Tur i mørket er også trivelig. Jeg har med meg hodelykt, men den tennes sjelden.

 Nyt kvelden og helga!

Første kalven er kommet til verden

 Årets første kalv har fått navnet Alfa. Og nå går det vel slag i slag utover seinvinteren.

Årsoppgjøret for min del begynner å bli over for denne uka i det minste. Revisor kommer på mandag, så da er det å sørve de med det de ønsker. Jeg slipper å jobbe i helga, det er det de andre på økonomi som må. Mine arbeidsoppgaver er forkantjobbing og sørving med bilag i etterkant. 

Det har ikke blitt så seine kvelder denne uka, men jeg har sovet dårlig. Jeg sover aldri dårlig, så jeg håper ikke jeg  blir sånn som ikke får sove når det er fullmåne sånn plutselig. Det blir slitsomt. I går morres fikk jeg en melding om at årets første kalv var født. Så da tok jeg med meg kamera på jobb i går, så jeg kunne dra innom i fjøset etter jobben. For en gangs skyld ble det ikke overtid. Jeg har ikke mye igjen, så det rekker jeg i dag. 

De har det med å komme ut disse kalvene på Nedre Veme gård. Da er det godt å ha på kåpe de første dagene. De setter fort pels og holder seg i vigør, og når det kommer flere kalver etterhvert så blir det full fart.

Det var ei stolt mor som passet på kalven sin. Hun hadde tid til en liten snus på hånda mi, før hun snudde seg mot kalven sin igjen.

Jeg koset meg en halv times tid før jeg dro hjem igjen.

Det var flere som var interessert i litt oppmerksomhet. Man har ikke så lang tid ennå når man skal noe etter jobb. Men uten overtid så har man litt lenger tid til en god del. I går rakk jeg både fjøset og en tur oppe i havna med hundene før det ble helt mørkt. 

Så var det kjælegrisen som kom snikende. Hun pleier å se etter Sofie, men i dag måtte hun ta til takke med bare meg. 

Bli klødd under haka er det beste hun veit. Da blir du bare stående. Hun lukker øynene og koser seg, Jeg la fra meg kamera og klødde henne på begge kinna. Siden jeg sto på verandaen så måtte jeg sitte på huk for å nå ned til henne. Det var ikke akkurat ideelt, så hun syntes jeg ga meg alt for tidlig.

Det blir nok ikke så lange stunden før jeg kommer tilbake. Jeg synes kuer er veldig trivelige dyr. Gleder meg allerede til de skal slippes i utmark til sommeren. Det er veldig trivelig å bli spurt om jeg vil ha sommer jobb i år også. Da skal jeg kose meg noen uker.

Målet i år er å prøve å få med meg noen fødsler, men det er ikke så enkelt å treffe rett tidspunkt med kuer, de er ikke så mange som sauene. Men en sauefødsel bruker å gå greit å dumpe innom i løpet av våren.

* *

Slike stunder er bare å nyte

* *

Ta en titt på filmene og hør hvor stille og rolig det er i fjøset.

Stumme skrik

 

Et uskyldig offer. En dypt begravet hemmelighet. En pakt skrevet i blod. En kvinnelig rektor blir funnet drept. Hun er det første offeret i rekken av en serie grusomme drap som sjokkerer innbyggerne i Black Country. Det viser seg at alle ofrene arbeidet på en nedlagt barnehjem som brant ned for ti år siden. Da levningene av barn blir funnet på tomten, forsterkes sakens omfang ytterligere. Den tøffe og hengivne etterforskeren Kim Stone er selv preget av å ha vokst opp på barnehjem. Hun skjønner tidlig at den sinnsyke morderen begynte sine grufulle gjerninger for mange år siden. Stone må finne morderen før han slår til igjen. Men for å klare det, må hun først bekjempe sine egne demoner.

Denne leste jeg i løpet av et par dager. Tok morderen rimelig kjapt, sånn midt i boka omtrent. Men tvisten var at det var to mordere. Den andre var ikke så sannsynlig. Verdt å lese om du liker sjangeren,