Bygdesmak på Sundvollen

Vi skulle egentlig ta en tur til Understryk for å grille pølser, men så dukket det opp et arrangement på Facebook, Det var Bygdesmak på Sundvolden hotell. Det fristet litt, så det ble til at vi dro dit først. Vi parkerte likegodt på butikken, for parkeringsmulighetene for Hiluksen er ikke de beste på trange parkeringer. Svingradiusen er ikke den minste.

Vi hadde ikke vært her veldig lenge før Sofie hadde handlet seg både kakeboks og blomkålsuppe.

Det var mange boder der og mye godt som fristet.

Det var mange som laget kaker der. 

Ikke en av disse tretingene var under tusen kroner, de var vel ikke så gamle som de så ut som regner jeg med.

Sofie ble veldig fascinert over denne dama som satt ute i bassenget.

 Syltetøy og honning var det også endel på.

Jeg fikk trille Lykkeliten litt, når Sofie var opptatt med andre ting.

Han sov seg gjennom hele seansen

Sundvolden hotel er et gammelt hotell som stadig har bygd ut bygningsmassen. Etter en times tid satte vi kursen hjemmover så vi kunne stikke innom butikken for å kjøpe pølser og lumper for grilling i skauen etterpå.

Ute etter mat

 

Det er liksom ikke så farlig å måtte stå opp tidlig når det er en slik himmel utenfor vinduet. Stå opp for å dra på jobb er ikke så gøy når det er fint vær. Nei man skulle jobbet når det var dårlig turvær. Jeg har fått sånn nogenlunde bekreftet at bilen min blir ferdig reparert iløpet av april. Så da blir det tur til Trysil for å hente den nye bilen min, når den er ferdig.

Nå som ettermiddagene er lysere og lengre er det mulig å se på rådyrene som kommer ned på jordet for å spise gras.

Det ene er større enn det andre, så jeg regner med at det er mora som har med seg kalven fra i fjor.

Jeg sto lenge på verandaen og så på dem. De koset seg stort med de grønne spirene på jordet.

Hun er god og rundt i magen, så det blir nok en ny rådyrkalv i løpet av en måneds tid eller så.

De spiser side om side mens de beveger seg nedover jordet.

Litt nærmere Veme er det tre rådyr som holder sammen. Det er ikke så enkelt å få tatt bilder av dem, for de løper stort sett med en gang bilen stanser i veikanten.

Disse som går på jordet her er også veldig observante på om det kommer noen nærmere.

Men det tar ikke lang tid før de spiser videre uten å la seg forstyrre.

Koser seg nesten hver eneste ettermiddag disse her.

Nyt mandagskvelden og ha en flott uke.

"Hvorfor er jeg lykkelig? Og hvordan får jeg slutt på det?"

 

Jeg og Helle hadde kjøpt oss billetter til show i Oslo og da må man jo slå til med middag før showet. Litt god tid, så vi tok en snartur innom Slottsparken for å sjekke opp krokusene i hagen hennes Sonja.

Det var mange av dem i forskjellige farger.

Mellom slottet og Edderkoppen scene ligger MeiWei spiseri. Vi kom tilfeldig over dette når vi googlet litt i lunsjen i dag, for å finne et sted å spise middag. Det stedet er både billig og knallgod mat. Litt lite entusiastiske servitører, men det har jo ikke noe å si når maten er bra. 

Stedet hadde 3-retters egenkomponert middag for 439,- så da gikk vi for det. Forretten var bra. Jeg valgte gris inne i pastakladden.

Første gangen jeg har spist ribbe og ris med ovnsbakte rotgrønnsaker. Men det var virkelig godt. Vi ble skikkelig mette og spiste vel desserten bare for at vi allerede hadde bestilt den.

Det var vel ingen bombe at det ble is til dessert?

Vi hadde litt god tid etter maten før showet skulle starte, så da ruslet vi en liten runde og scannet to stolper. Alltid bedre når en får leet seg bitte litt når man har spist bitte litt for mye.

Nydelige gamle hus i denne delen av Oslo. Tenk om de kunne laget like flotte bygg i dag, som de gjorde i gamle dager.

Like ved domkirken var det også en stolpe, så vi tok med denne også før vi gikk tilbake til Edderkoppenscene. 

Uten for domkirken står St Olav

Jeg driver jo å kjøper meg taklamper som jeg ikke får hengt opp, så kanskje jeg bare skal ta bilder av dem i fortsettelsen? Veldig mye fine store taklamper, så jeg må nok ha meg større hus.

Adam Schjølberg er endelig klar med sitt tredje soloshow! Et show som tar for seg hvorfor det er så vanskelig å bare stå alene i det å være lykkelig. Adam har brukt livet på å perfeksjonere kunsten å skyte seg selv i foten – helst i high heels. Men nå har han faktisk klart det umulige: Han har blitt samboer og er lykkelig!

 

Nå må han bare finne ut av hvordan man slutter å sabotere sin egen lykke. Et show om å våge å stå alene når livet faktisk fungerer – og hvorfor det er det skumleste av alt. I dette showet utforsker Adam hvorfor det er så jævlig vanskelig å bare… være lykkelig. Hvorfor vi saboterer oss selv preventivt før noen andre får sjansen. Og hvordan man navigerer i et forhold når begge parter tror de er den ryddige.

 

Et show om bedragersyndrom, selvsabotasje og det å lære seg å stå i lykken – selv når hjernen din skriker: «DETTE ER EN FELLE!» Med en blanding av skarp observasjonshumor, rørende ærlighet og en god dose selvironi leverer Adam et show som er like mye hjerte som det er humor. For i bunn handler det om noe vi alle kan kjenne oss igjen i: Frykten for å faktisk få det vi ønsker oss – og finne motet som trengs for å si: «Kanskje jeg faktisk fortjener dette?»

Om Adam Schjølberg: Adam er for mange kjent fra TV-ruta og programmer som 71 grader team, 71 grader nord, Sofa og Homsepatruljen. Men for de fleste er han kjent fra standupscenen. Adam har med tiden blitt et veletablert navn på den norske standupscenen og er kjent for høyt tempo, hyppige punchlines og store latterbrøl fra salen. I sine høye hæler er han en energibombe med et skeivt blikk på livet.

 

Han hadde mange gullkorn gjennom kvelden og det var mye latter og applaus fra salen. Showet hadde mye fra hverdagen som homofil. Problemer fra fortiden og hvordan alt hadde løst seg til å bli veldig bra nå. Absolutt verdt å kjøpe en billett. Han byr virkelig på seg selv.

 

Stolpejakt og Fjelltoppjakt på Gjesvalåsen

 

Gjesvalåsen i egen skue, med både telemaster og vanntårn på toppen. Her har jeg vært tidligere på både stolpejakt og geocaching. Jeg har sjekket inn i fjelltoppjakten her også, men det hadde ikke Åse. Det ble bråbestemt en tur dagen etter, da jeg sendte Åse en melding mandag kveld. Siden Åse jobber turnus, så pleier vi å planlegge en uke eller to fram. 

Jeg hadde slett ikke denne åsen i tankene da jeg spurte om Åse ville bli med på tur på Gjesvalåsen... Nei jeg skulle til Buruåsen jeg. Det var det stedet jeg var sikker på at vi skulle til og Åse kunne ikke skjønne hvorfor vi skulle møtes ved Kalkverket. Det var ikke før vi passerte avkjørslen og jeg sa "eh skulle vi ikke?" Så sa Åse at vi godt kunne ta en tur der også, men det var ikke dit jeg hadde invitert henne med. 

Samma det, poenget mitt med turen var litt blåveisbilder og noen stolper forhåpentligvis. Jeg hadde til og med sjekket kartet og syntes det var merkelig at det var anbefalt parkering på Vik. Det måtte være uhorvelig langt og gå tenkte jeg. Kanskje jeg ikke skulle ta en tur på fjellet med det første, da kommer jeg vel til å havne på feil fjell. 

Forholdsvis tørr sti oppover lia, så det var greit med joggeskoføre.

Det er bratt oppover, men vi hadde ikke kommet lange stykket før vi kunne se blåveis så langt øye rakk. Den liker nok jorda mellom kalkfjellene.

Det er ganske spesielle fjell flere steder i Hole. Har du ikke vært på tur på de trakter så er det absolutt verdt å sjekke ut en runde eller to.

Det var noen glimt av utsikt der, men selve terrenget er også pent. Særlig på våren når blåveisen blomstrer langs stien hele veien.

Det ble mange bilder av blåveisen på turen i dag.

Men så åpenbarte utsikten seg og vi kunne se Tyrifjorden som glitret i solskinnet.

Hvorfor skal alle nye hus bygges som firkanter med flatt tak? På Vik er det mange nybygg nå, men billige er de sikkert ikke.

Ikke alle steder man får til både Stolpejakten, Fjelltoppjakten og geocaching innenfor noen hundre meter.

Både Frida, Varga og Una blir veldig omgjengelige og tålmodige når Åse frister med godbiter fra bukselomma. Ikke så enkelt å få fram all blåveisen på bildet, men det var ganske blått rundt oss.

Her kan man sitte å nyte en matbit med utrolig flott utsikt.

Stien endte opp helt nede ved fjorden, så skulle vi følge grusveien tilbake til Vik torg der vi hadde parkert.

Grusveien snodde seg mellom spredt bebyggelse og gårdsbruk.

¨Vi passerte Gjesvold gård som driver med utleie av selskapslokale.

Vi valgte veien som har en alle av frukttrær på tilbakeveien til bilen.