Minibudeia fikk med seg kalvefødsel

Hva er vel bedre å finne på enn en tur innom fjøset. Det har kommet flere kalver har det gått rykter om.

 * *

Sofie sjekket sauene med en gang hun kommer til fjøset. Gutta er de som skal koses med før vi skal noe som helst annet. Men når vi var ferdige så oppdaget hun at det var ei ku der som hadde kalv og ikke minst at den første kalven var så freidig og hadde tatt seg en tur i fjøset der mamman ikke var.  Når hun hørte skravla på oss, så kom hun for å sjekke kalven sin.

I dag tidlig fikk jeg melding om at Una hadde fått kalv. Og for dere som ikke veit det så er Una kjælegrisen på bruket. Det er hun som ikke får nok kos og kan sovne i armene dine. Så når Ingrid ringte på ettermiddagen før jeg dro fra jobb og lurte på om jeg kunne plukke med meg Sofie etter jobb. 

Da falt det seg helt naturlig å dra innom fjøset for å hilse på den stolte mamman. 

* *

Una hadde egentlig ikke tid til å hilse på oss, men kom bort for å snuse i det minste,

* *

Tydelig at det er en veldig stolt mor.

Brått fikk vi se at det var ei ku som skulle kalve. Fosterposen hadde begynt å komme ut, og man kunne så vidt skimte klauen på det ene beinet.

Det er spennende når det har kommet så langt, for da går det som regel ganske raskt før det er en aktiv fødsel.

Una la seg ned med kalven sin og tok livet med ro. Vi kunne ikke annet enn å vente. Ringte inn til bonden og sa ifra at det var fødsel på gang. Han skulle bare spise ferdig middagen sin, så skulle han komme ut og se.

Den vordene mor tok livet med ro, tok seg til og med tid til en liten matbit. Du ser henne nest borterst. 

Una og kalven ventet bare på at de skulle få noe å se på. Vente på at kua skulle legge seg ned for å prøve å få ut kalven.

Med litt hjelp fra bonden så var kalven ute til Sofies store begeistring. Fjøset hadde fått en helt ny ku kunne hun fortelle når hun kom hjem til Kenneth og Ingrid i ettermiddag. Hun kunne bare vaske henda og sette seg til middagsbordet hjemme.

* *

Jeg er like fascinert hver gang jeg får overvære livets undre.

Våt og så varm at det damper av han ligger han i høyet for å tørke, mens mora slikker den rein fot å få igang blodsirkulasjonen.

Ku-morkake er rik på vitaminer, mineraler og hormoner som hjelper livmoren å trekke seg sammen etter kalving, og gir kua viktige næringsstoffer som den spiser innen 8-15 timer etter fødsel for å gjenoppbygge seg – det er en energirik, organisk masse rik på protein og fett, noe som gir en ernæringsmessig boost for kua.

Det har kommet 4 kalver på Nedre Veme gård og mange flere er i vente. Så jeg får begynne å ha kamera i bilen , slik at jeg kan stikke innom etter jobb. Jeg takker for at jeg kan komme å titte når jeg vil, og for at jeg får tillitten for å se etter dem i ny og ne, Skal man se etter dem i utmark til sommeren, er det praktisk å ha koset litt med dem i løpet av vinteren,

Morder uten ansikt

 

En nabo slår alarm om mordet på et ektepar på landsbygden i Skåne. To gamle mennesker tilsynelatende uten penger og uten fiender. Eneste spor er en sjelden knute på løkken rundt kvinnens hals, og hennes siste ord, utenlandsk. Fremmedhat og rasisme danner rammen rundt denne kriminalromanen som er Kurt Wallanders første sak.

Litt omstendelig på både været og hva som ble inntatt som føde, men det skjer endel. Litt usannsynlig løsning basert på at noen skal huske noe etter over et halvt år. Helt grei bok ellers.

Utflukt til Hallingby

 

Hvorfor er ikke Hallingby en by, og hvorfor ligger ikke Hallingby i Hallingdal? 

Elfemina fulgte med på om det kom til å skje noe. Hun vet at det blir kos i det minste når jeg kommer på besøk. 

Blesi, Merkur og Gáski har høye forventninger til Åse. Hundene har jo fått noen godbiter, så da kan de jo hende at de får noen også.

Merkur er omtrent som Lurven, han får aldri nok kos.

Vi hentet hestene for å børste dem. Jeg skulle bare ha noe stilferdig å finne på i helga også måtte jeg til Hallingby for å plukke opp ei pakka som av en eller annen grunn hadde havnet i pakkeboks på Hallingby. Åse skulle på jobb. på ettermiddagen. Men litt besøk hadde Åse tid til.

Det er synd med mildværet som er kommet, da blir snøen våt og tung og ikke særlig framkommelig for noen.

Hestene hadde nok tenkt at vi skulle ut på noe mer enn bare en runde med børsten.

Når jeg dro hjemover så kjørte jeg innom butikken for å fylle opp kjøleskapet for den kommende uka, Kjekt å handle inn noen middager, så man slipper å tenke på det hver gang man drar fra jobb.

Middagen i dag ble basert på det som trengtes å bli spist opp før holdbarheten gikk over. I morgen blir det nyinnkjøpte reker. Det er passelig at de tiner i kjøleskapet et døgn om trent før de skal spises.

Frida og Una gjør det meste for en godbit.

Siden det regnet siste døgnet har de stått med dekken, da må det rulles i snøen når det blir tatt av.

Det rulles ikke bare en gang, men flere ganger trill rundt.

Nesten som å se unger som koser seg i snøen og baser rundt.

Gøy å se at hun storkoser seg,

Må passe på før snøen blir trampet flat.

I salrommet har musefangerne penthouse leiligheten sin. 

De satte stor pris på kos begge to.

Kjekt å varme potene for slike små jenter.

De elsker en liten ridetur, og benytter en hver anledning til å få sitte på ryggen til en av hestene. Hadde de vært litt større så hadde de vel hoppet opp selv.

Trenger ikke godbit for å posere disse to

Tror de kunne sittet der hele dagen

Dronninga det der

Takker for hyggelig lørdag. Nå er det bare å vente på at knærne blir bra, så vi kan dra på tur igjen,

Rescue 911

Det har kommet litt snø her, men i dag har det regnet. I morgen skal det bli sol er jeg lovet, så da håper jeg at snøen blir liggende og at det ikke blir holke.

 I min ungdom så gikk det en serie på tv som het Rescue 911, "911, what's your emergency?" Tror jeg har sett alle de episodene. I dag så skulle jeg bare fly litt drone mens det ennå var lyst. Jeg syntes at jeg var blitt riktig så flink til å fly etter at vi var på Langvannet og fløy. 

Jeg er vel blitt ganske flink til å bli roligere, men jeg er visst ikke særlig god mener andre. Men jeg er mye roligere enn jeg er vant til, men aktiv i forhold til hva andre regner som et rolig liv. Nå har det gått 7.5 uker siden jeg falt på isen, MR viser at det er skader på leddbåndet på innsiden av knærne, så da er det vel bare å vente.

Men så googlet jeg og da var det vanlig med litt opptrening for å styrke. Har du søkt opp på nettet øvelser for å styrke leddbånd i knærne? For å si det sånn så hadde jeg vel ikke klart mange av de øvelsene før jeg skadet knærne. Og skal jeg til noe fysioterapeut med de øvelsene, så kan jeg vel trene meg opp selv. Jeg klarte meg helt fint med opptrening seg etter at jeg brakk ankelen for mange år siden. Med skruer og en plate, så gikk det vel omtrent ett år før jeg kunne gå vanlig ute å halte.

Så da tusler jeg litt rundt da, for jeg har jo tatt et par langturer etter etter jeg falt. Ja for med en holdning som er "Det går sikkert over snart" "Det er da ikke så vondt heller"  Men som så ofte før, så har jeg hørt "alle er ikke som deg" Nei for hadde alle vært det, ja så hadde verden vært et enkelt og ukomplisert sted. 

Det kommer kanskje av at når jeg fikk føflekk kreft og fikk vite at jeg måtte fjerne mer av armen etter at jeg hadde fjernet føflekken. Når du har hatt kreft så er det en evig strøm av venting på resultater etter sjekker. I starten er det sjekker hver tredje måned forskjellige steder. De avtar litt etter litt i hyppighet, men det varierer etter hva slags type de får. 

Da var det også aktivitet som gjaldt for å få bort fokuset fra det en ikke vil tenke på. Merker jo det at om ting er tungt eller ting jeg ikke liker, så er det fysisk aktivitet som gjelder, Man lærer raskt å presse seg på en måte, så da får en vel økt smerteterskelen sin. Man får satt livet litt i perspektiv og henger seg vel ikke så mye opp i bagateller, men heller vesentlige ting. 

Så hver gang jeg blir hindret i å være aktiv så blir jeg veldig rastløs og tålmodigheten er ikke lang fra før, og nå er den vel fraværende. Jeg kjøper billetter for å ha noe å se fram til. Det har vært mye Murphys lov i mitt liv. Murphys lov er et humoristisk prinsipp som sier at "alt som kan gå galt, vil gå galt". Loven stammer fra 1949 etter at ingeniøren Edward A. Murphy Jr. erfarte en feilmontering av sensorer under et rakettprosjekt, der den eneste måten å montere dem feil på, ble valgt. Den uttrykker frustrasjon over uforutsette problemer og «tingenes iboende jævelskap», og har mange varianter, som at brødskiven alltid lander med smørsiden ned, eller at køen ved siden av alltid går fortere.

I dag var ikke noe unntak. Jeg skreiv meg litt bort fra introduksjonen om droneflygingen min, men den endte her et sted i dag.

Jeg så den ikke når jeg så opp i furua, ikke så jeg den under furua heller. Jeg fant ut at om jeg klatret opp i en lang stige så hadde jeg sikkert detti ned om jeg hadde klart å klatre opp til tops. Stige er ikke mein sterke idrettsgren for øyeblikket.

Klokka var ikke mer enn at jeg kunne rekke at Kenneth stakk innom når han passerte på vei hjem fra jobb. Jeg ringte og han var hjelpsom og ville ta en stopp på veien hjem.

Kenneth kom og bar bort stigen. Dunket i furua, snøen røss i bakken, men ikke drona.

Hvordan skal man se en håndfull grå plastikkladd i dette her?

Kenneth gjorde en iherdig innsats i snøhaugen...

Kenneth koblet til kontrollen til Drona for å prøve å få kontakt med den, men om den er ødelagt, eller om batteriet har fått seg en dytt så det har hoppet ut av hakket sitt vet vi ikke, men siste kontakt er her:

Så er det  bare å håpe på at jeg finner den når det blir dagslys igjen.

* *