Naturens rehabilitering

Det er sol, jeg har fri, knærne er fremdeles bra og jeg er snart i full fart igjen. Dette har vært lange måneder med tvungen ro. Nå er det mars og den første vårmåneden er her, Det kan komme mer vinter, men sola varmer og det drypper fra taket. Da er det håp om et aktivt liv framover.

Det har blitt noen testturer i februar, men nå som det er mars og ting har gått greit, så er det bare å starte opptreningen.  Om jeg skal prøve meg på skiturer i påsken så må jeg ha litt trening i forkant. Både for meg og hundene sin del.

Det er tydelig at hundene setter pris på litt mer regelmessige turer igjen, Jeg er overrasket over hvor tålmodige de har vært når jeg ikke har kunnet være så aktiv. Det har vært 3 måneder med ro. Jeg liker vinteren og har savnet skiturer og andre turer jeg har pleid å være på vinterstid.

Snart starter smeltevannet og d blir det åpen elv igjen.

I veien opp mot hovedveien er det blitt bar asfalt allerede, så nå kommer vel syklene fram på veien snart.

Hvor turen skulle gå var jeg ikke så sikker på. Heg møtte to med hunder som jeg visste skulle gå rundt om hengebrua, så jeg hadde liten lyst til å møte på dem igjen om jeg gikk runden motsatt vei. Jeg stoler ikke på at knærne skal holde om hundene skulle nappe til når vi passerte. 

Det ble til at jeg gikk oppover mot Saraplassen. Der var det minst sjanse på å møte på noen denne dagen. Der var det også potensielt mulighet for å nyte sola på turen. Samt at hundene kunne løpe løse når vi hadde passert husene der.

Veien mot Vælsvannet pleier å være brøytet på vinteren, så da var det bare å håpe på at ting gikk greit.

Varga stortrives på brøytekanter og ellers utenfor veien. De andre foretrekker stort sett å holde seg på veien.

Når vi hadde passert Saraplassen var det kun kjørt snøscooter innover veien, så da var det fritt fram for hundene til å strekke på beina. Til og med Hailey så ut til å sette pris på det. Siden det er siste dagen av vinterferien var jeg litt usikker på om det kom til å gå greit å krysse riksveien igjen for å komme hjem. Det var allerede endel trafikk når jeg gikk over først.

Det var harespor på kryss og tvers flere steder langs veien innover.

Jeg har vært mye på tur innover her tidligere også, men i år har det blitt lite av all aktivitet.

Storfuglen har startet å samle seg i toppen av furuene, så når den ene lettet så ble det litt for fristende for Varga. Men det var ikke lenge hun prøvde å følge etter, for snøen var ganske dyp.

De andre brydde seg ikke om fuglen og fortsatte på veien innover.

Jeg må få sjekket telefonen min, for jeg har fått noe på linsa, eller rettere sagt bak linsa, Så mange av bildene får et gråskjær og blir slett ikke bra.

Det er uvant å måtte tenke over hvor langt en går, så en er sikker på å komme seg hjem uten at det blir vondt på kvelden eller dagen etter. Jeg holder snøtt 6 kilomerter nå, så til helga har jeg tenkt å prøve meg på en skitur. Må finne et sted som er litt vennlig og sannsynligheten for fall er minimal.

Tilbake i sivilisasjonen og båndene må på igjen.

Håper virkelig dette setter standarden for mars. For når mars er over er det sommertid med lange lyse ettermiddager og ikke minst så er det påske og fridager,

Så godt at jeg kan begynne å nyte aktive dager igjen.

Varga sjekker vinterferietrafikken, og kryssingen gikk greit når vi kom ned til riksveien. Ventet kanskje ett minutt eller to før det var klart fra begge sider.

Godt det er et bredt belte man kan gå på langs riksveien de 100 meterne før jeg skal svinge ned til meg.

Når jeg kom hjem så var det bare å finne fram et appelsin og sette seg i sola i campingstolen med skinnfell. Nyte siste fridagen før det er en ny arbeidsuke. 4 uker så er det påske!

Ei helg er over

Fredag kveld var det styremøte i turkomiteen. Vi endte opp på Oscar & Stallen  som vi har vært tidligere også. Med knallgod mat til vettu priser, ja da tar man gjerne turen tilbake. Drammen er ikke lenger unna enn Oslo, og ikke et sted man besøker så ofte.

Glovarmt rundstykke med smør er helt grei ventemat før biffen skulle bli ferdig.

Pepperbiff og bakt potet med kryddersmør. Med en kokk som kan lage skikkelig biff, trenger en ikke mer for å å få en bra kveld.

Stemningen på Oscar og Stallen er veldig god. Veldig hyggelig betjening og god mat. Når vi gikk inn der traff vi riktig dør ved første forsøk. Dette er et sted som har mange innganger, særlig om sommeren ser det ut til.

Tåka kom sigende når vi var på vei nedover, men jammen holdt den seg til vi skulle dra hjem også. Så det var ingen vits i å ta turen opp Spiralen denne kvelden. Det hadde vært et tåkehav å se utover. Vi satte kursen hjemover igjen. 

 

Fredag kveld på bytur for å spise biffmiddag, Forholdsvis tidlig hjem, og i seng etter at jeg hadde sett finalen av Mesternes Mester. Kjekt med alt på nettet, så man kan se det når man vil. 

Lørdag var en lat morgen. Jeg begynner å bli vant til det nå, at det ikke skjer så mye. At jeg må tenke over at jeg ikke overdriver. Det ble boklesing og appelsinspising.

Utover formiddagen ble det sol og varmegrader, så jeg endte opp ute i en campingstol med skinnfell. Med både bok, smågodt fra kvelden før og solskinn. Da var det bare å kose seg da. Jeg hadde lukket opp hundegården og bakluka på bilen, så hundene kunne ligge ute og sove uten å ligge i snøen.

Bella var ikke sein om å flate ut bak i bilen. Det kunne jo hende vi skulle ut å kjøre.

Siste dag med kos på en stund. Skal det bli en sommerkropp som ikke er for stor så må jeg skjerpe meg. Knærne er funksjonelle igjen virker det som, så nå er det ingen unnskyldninger lenger.

 

Formidlende omstendigheter

 

En natt Mikael Brenne vekket av en telefon. Det er en klient, Nina Sunde, som ringer, og hun er livredd. Noen har tatt seg inn i huset hennes. Da Mikael kommer frem er det for sent. I stuen ligger Ninas eks-mann, skutt. Det ser ut som et soleklart tilfelle av nødverge og Mikael kjenner seg trygg på at han skal få Nina frikjent. Men det viser seg at hun ikke har fortalt sannheten.Bak løgnene kommer en annen historie til syne, så grusom at ingen tror på den.Og selv om den skulle være sann, innser Mikael at det ikke er sikkert at det vil hjelpe Nina Sunde. For hvor går egentlig grensen? Når er det lov å drepe et annet menneske?

Ei bok i tre deler som bød på stadige twister og uventede vendinger. Denne forfatteren skal jeg se om jeg finner flere bøker av. Veldig bra bok.

Hageforberedelser

Aprikos planta popper stadig opp med flere blomster nesten daglig. Jeg leiker bie og håper på at det skal bære frukter utover høsten. Seks blomster og ennå er det mange knupper på de bare kvistene.

På jobben har jeg ei plante som har vokst seg enorm. Den begynte med tre små blader og vups så ble den kjempestor uten at jeg egentlig har lagt merke til det.

For et nytt blad starter slik og i løpet av 3 dager har det foldet seg ut Om jeg husker det kan jeg ta et bilde enten i morgen eller på mandag.

Det som er merkeligst er at hele denne planten får næring av kun den  ene grønne stilken.

Jeg måtte ha kattesand, og da ender jeg ofte opp hos Plantasjen. Der var det jammen blitt helt påskestemning allerede. Litt rart at påsken starter så seint, for jula starter mange måneder før jula egentlig er, Så påsken burde egentlig startet midt i januar.

Jeg er ikke så fan av disse hønene og hanene eller kaniner for den saks skyld som noen mynter med. Påskepynten min er liksom små gule kyllinger. Kanskje fordi det er det som var vanlig når jeg var liten.

Det er blomsterhavet som strekker seg fra vegg til vegg på Plantasjen som jeg liker så godt. Men fy søren så dyre blomster har blitt. 

Det var tilbud på citrus trær, så jeg endte opp med et limetre og et clementintre. Sitrontreet var mye større og kostet nesten 700 kroner. 

Det er mange flotte blomster, men det er også mange av de som må ha ganske stabilt stell. Da egner de seg dårlig hos meg.

Jeg har egentlig fulle vindusposter, så det ble ikke med flere blomster i dag.

Haner er heller ikke særlig påskepynt. Men jeg tenkte på det når jeg hadde kommet hjem, jeg burde jo kjøpt noen som jeg kunne satt i blomsterbedet til sommeren.

Kan ikke huske at stemorsblomstene kom i butikken før påske før. Men det blir kanskje ikke så mange kuldegradene før sommeren...?

Jeg kjøpte ingen frøposer heller, for jeg har tatt av frø av både ringblomster og blomkarse. 

Strutsunger er heller ikke påskepynt

Disse hønene passer vel best i barnehagen

De må jo finne opp ny pynt, ellers kan jo kundene bare spare pynten fra i fjor

De hadde både roser og tulipaner der som avskårede blomster. Og er det noe som skaper vårfølelse hos meg, så er det tulipaner.

Jeg kan snart begynne som interiørblogger. Patran hadde kjøpt med mye blått glass når hun var hjemme i helga. I dag danderte jeg de med nyinnkjøpte hvite hagesteiner. Jeg har jo plukket med meg nok steiner fra fjellturer jeg har vært på, så jeg kunne jo fylt opp med naturstein. Men det ble litt stiligere med hvite steiner synes jeg. Litt spent på hvor lenge de tulipanene står, for de har ikke vann.

Jeg har jo en bolle med kjempestore kongler, som jeg har satt på et elghorn. Det er også ganske stilig synes jeg.

Resten av tulipanene fikk vann, så jeg har da noen blomster. 

Nyt fredagen, snart er det helg!