tirsdag 24. september 2013

Blåbærtur


Ennå bugner det av blåbær i skauen.


Det er ikke stor fart på hundene når bærtuene bugner i nærheten.


Tessy er en smule utålmodig og vil stadig videre, men når Ada er med på tur så tar vi det rolig.


For hun benytter enhver anledning til å hvile om det ikke skjer noe.


Men når de andre bare fortsetter å spise blåbær, så finner Tessy ut at hun skal spise litt til hun også.


Noen smaker bitte litt surt.


Lady


Lady er litt flinkere til å plukke bær uten å få med seg så mange blader.


Sånn er det å være oppe om morgnen


Seint søndag kveld eller tidlig mandag morgen er drivstoffet absolutt billigst.

Selvplukk


Når vi er i skauen så er det bare å forsyne seg av blåbærene.


Det er noen til deg om du vil smake også...


Man må bare være litt forsiktig så en ikke får munnen full av blader.


Jeg får ikke lov av mamsen å slafse. Fine jenter skal spise med munnen igjen.


Best å gjøre som mamsen sier, ellers får jeg ikke være med på ting...


Jeg og Lady leiker mye når vi er i skauen. Men når mamsen sier at hun skal ta bilde, så da må vi posere.


mandag 23. september 2013

Nyte utsikten


Jeg liker sånne klatreturer, da ser en så langt utover bygda.


Sette seg ned og vente på de andre pelsdottene


Da er det bare å kose seg med Mountyen min og vente på at mamsen er ferdig med å ta bilder av oss. Vi er litt fine i sammen da!


Koselige hilsner

Det er skikkelig kos å få både mailer og mms med små oppdateringer om hvordan valpene vokser til. Og ikke minst får seg flotte voksne liv.


Iris og Sognafarets Perfect Emarald "Nadja" koser seg på skautur.


Flere Sognafar jenter som trives på tur om høsten. Her er Ronja og Tussa. Utrolig like jenter, Sognafarets Diamond and pearls "Ronja" er søsteren til Nadja og er etter Sognafarets Black Plymouth Savoy "Lady" og Sognafarets Lord of Killimanjaro "Chan". Sognafarets Unbelievable in Athens "Tussa" er etter Malin som er mamman til Chan.

søndag 22. september 2013

Late helgedager


Men ikke her i huset. Neida, mamsen drar på den ene lange skauturen etter den andre. Da blir en bitte litt sliten når en kommer inn igjen til kvelds.


Da setter jeg og mamsen oss ned for å se igjennom dagens bilder. Det er ikke hver dag mamsen har med kamera da, er vi på langtur i skauen blir det som regel ikke med. Det er jo ikke noe å ta bilder av omtrent, før vi kommer helt oppå toppen av Holleia.


I dag hadde vi bare en sånn stille og rolig tusletur, for Ada skulle være med også. Det er lenge siden hun har vært med nå. Hun klarer ikke sånne lange turer lenger når hun har blitt gammel.


Siden vi ikke vet hvor lenge vi får beholde Ada, så går jeg litt sammen med henne når vi er på tur. 


Siden jeg er så liten, må jeg opp i høyden for å få full oversikt.


Når jeg sjekker ut ting så hender det at jeg blir litt etter de andre. Da må jeg løpe som bare det for å ta dem igjen. 


Etter langturen i går så hadde jeg med meg masse kvist og mose med meg hjem. Så i går kveld når jeg hadde tørket hadde mamsen en stor børste jobb før jeg kunne legge meg til kvelds.


Noen ganger går vi på stier og skogsbilveier, men innimellom så må vi løpe i lyngen. Da blir jeg litt sliten, for jeg ser ikke alltid hvor de andre går henn. Så da får jeg litt omveier.


Søndagstur


Kommer dere snart eller?


Siden det har vært to dager med langturer, så ble det en tusletur i skauen i dag så Ada skulle få rørt litt på seg også. Det er ikke ofte hun vil være med på tur lenger.


Malin, Lady, Tessy og Ronja


Mounty


lørdag 21. september 2013

Langtur på Holleia

* *

Hvis jeg var læreren din...

Hvis en hund var læreren din, ville du kanskje lært deg disse tingene:


Når noen du elsker kommer hjem, løp alltid og møt dem.
La alltid følelsen av frisk luft og vind mot ansiktet være grunn nok til ekstatisk lykke.
Ikke bit hvis det holder å knurre...

La andre få vite det hvis de trenger inn på ditt område.
Løp, hopp og lek en stund hver dag.
Ta en høneblund nå og da, og strekk alltid på deg før du står opp.

Nyt den oppmerksomheten du får, og ikke vær redd for andre menneskers berøring.

Hvis det er varmt ute, ta en pause innimellom og legg deg på ryggen i gresset.

Når du er glad, dans rundt og rist på hele kroppen.

Uansett hvor ofte du får kjeft – ikke bli furten. Løp tilbake med en gang og bli venner igjen isteden.

Nyt den enkle gleden det er å gå en tur.

Vær lojal.

Lat aldri som du er noe du ikke er.

Hvis det du vil ha ligger nedgravd, grav til du finner det.

Når noen har en dårlig dag – vær stille, sett deg i nærheten og tilby trøst gjennom bare å være nær...

Mann eller hund?

18 grunner til at hunder er bedre enn menn!

1. Hunden savner deg når du er borte
2. Hunden føler seg ikke truet fordi du tjener bedre enn den
3. Du kan tvinge en hund til å dusje
4. Hunden forstår hva "nei" betyr
5. Hunden har ingenting i mot at det alltid er du som kjører
6. Hunder skryter ikke av hvem de har ligget med
7. Deilige hunder vet ikke at de er deilige
8. Hunder retter ikke på historiene dine
9. Hunder får skyldfølelse når de har gjort noe galt
10. Hunder erkjenner at de er sjalu
11. Hunder kjenner seg ikke truet av din intelligens
12. Hunder kan trenes til å bli renslige
13. Hunder kritiserer ikke vennene dine
14. Hunder bryr seg ikke om du barberer bikini linjen
15. Hunder skjønner at de har gått seg bort
16. Hunder vil alltid leke når du vil
17. Hunder er enkle å handle for
18. Hunder mener det når de kysser deg

Er menn allikevel bedre??

- Menn tjener penger. De kan altså kjøpe gaver
- Menn må ikke leke med alle dere møter når dere går på tur
- Menn har bare to føtter til å trampe in møkk med
- Menn har ikke hundeånde HELE tiden
- Det er moro å tørke en våt mann

fredag 20. september 2013

Min beste venn har ikke to bein...

DEN RETTE VEI

En mann og hunden hans kom gående langs en vei. Mannen gikk og beundret
omgivelsene da det plutselig gikk opp for ham at han hadde dødd natten før.
Han husket klart og tydelig at hunden som gikk ved hans side hadde dødd
for flere år siden. Han begynte å fundere på hvor veien ville føre dem.
Etter en stund kom de til en høy hvit steinvegg som gikk langs den ene siden
av veien. Veggen var laget av den fineste marmor. På toppen av en lang åsrygg
var veggen brutt med en høy portal som glødet i sollyset. Mannen gikk av veien,
og opp en brolagt sti som førte til buegangen. Der var det en port av perlemor,
og innenfor kunne han skimte en sti som ledet til en ny port av rent gull.
Mannen og hunden gikk mot porten, og da han kom nærmere så han at ved
den ene siden av porten satt det en mann ved et lite bord.
Da han kom nær nok sa han: "Unnskyld meg min herre, men hvor er vi?"
"Dette er Himmelen, " fikk han fikk til svar.
"Utrolig! Du skulle vel ikke ha litt vann å avse?" spurte mannen som kjente
seg litt tørst.
"Selvfølgelig min gode mann, kom bare inn så skal jeg få servert deg litt
isvann."
Mannen ved porten gjorde en håndbevegelse og porten begynte å
åpne seg. Mannen som hadde gått den lange veien pekte på hunden sin og sa:
"Kan min venn også komme inn?"
"Beklager, men vi slipper ikke inn kjæledyr", var svaret han fikk.
Mannen tenkte seg om et lite øyeblikk, snudde, og gikk tilbake til veien. Han
fortsatte på den veien han hadde gått på sammen med sin hund. De gikk en lang
stund og kom til slutt til en annen åsrygg. En skitten sølete vei førte opp til en
åpen gårdsgrind som så ut som den aldri hadde vært lukket. Det var ikke noe
gjerde der heller, og bakenfor var det grønne enger. Da han nærmet seg porten
så han en mann innenfor som lente seg mot et tre mens han leste en bok.
"Unnskyld meg!" ropte han til bokleseren, "har du noe vann å avse?"
"Ja selvfølgelig, det er en vannpumpe rett der borte". Han pekte over til
den andre siden av den grønne engen, "kom inn!"
"Hva med min venn?" sa mannen og klappet hunden på hodet.
"Det skal stå en bolle ved pumpen", svarte bokleseren.
De gikk gjennom porten, over den store engen, og ved en gammel håndpumpe
sto det en bolle. Mannen fylte bollen og ga den til hunden sin, og drakk seg
selv utørst.
Da de var ferdig, gikk han og hunden tilbake til mannen som fremdeles sto
ved treet og leste. "Hva kaller du denne plassen?" spurte mannen.
"Dette er Himmelen, " fikk han til svar.
"Hmm, dette er forvirrende", kommenterte mannen – "for en annen lenger
nede i veien sa at det var Himmelen!"
"Å, du mener den plassen med gull, brostein og den flotte porten? Å nei,
det er Helvete det!" svarte han under treet.
"Men blir du ikke sint når de misbruker navnet på den måten?" kom det
fra mannen.
"Nei, jeg kan forstå at du tror det, men vi er bare glad for at de siler ut
mennesker som er villige til å forlate sin beste venn for et glass vann."

Ha en riktig flott helg!


torsdag 19. september 2013

Shaping


Må legge siste grunnlaget på fasongen i dag, for på lørdag er det utstilling igjen. Jeg og mamsen satser på rød sløyfe...


Løpe rundt på jordet med alle de andre pelsdottene er gøy!


Da er det bare å få fart på potene og prøve å holde følge med dem.


Noen ganger går det greit, mens jeg andre ganger må løpe alt jeg orker og litt til også for å klare å holde følge.


Men jeg passe på å sjekke ut ting på egenhånd også. Kan jo ikke bare dilte i beina på pelsdotta og mamsen.


I morgen skal jeg bade og klippes så jeg er klar til helga. Det er jo ikke så lenge siden jeg var på utstilling, så da er det ikke så inmari mye å klippe. Da går det litt raskere.


Litt aktivisering


Det ble en liten aktiviseringrunde på jordet i dag før jeg vasket hus. I går hadde jeg nemlig fri og hadde ikke lyst til å gjøre noe fornuftig i det heletatt, så da måtte jeg tilpers i dag. 


Etter vasken ble det en runde oppe i skauen, men da var det så mørkt at det var liten vits i å ha med kamera.


Alle stortrives når de skjønner at vi bare skal være nede på jordet, da løper de alt de orker fram og tilbake til meg. De synes jeg går fryktelig sakte!


Aller helst vil de snike seg ned i elva for et bad også, men jeg hadde ikke tenkt å ha noen våte hunder i hus til  kvelds. Det blir fort masse grus og skitt som blir med i tillegg. Greit at huset er reint noen timer i allefall.


Hunder trenger ingen dyre leiker å bite sund, det holder lenge med en tom isboks. 


Det gjelder å beholde den lengst mulig.


Mounty er ikke like rask til å skifte retning som disse andre.


Best å bite et godt tak for at ingen andre skal stikke av med boksen.


Blir sliten av sånt slit.


Ada dilter mest i beina mine når vi er på jordet. Så stopper hun og graver litt, før hun tusler litt til. Da kan en snakke om å ta livet med ro da.


Litt spent på hvordan det går med Malin i veteranklassen i Kongsberg om et par måneder.


Så må man sole seg litt før en snur på vei hjemover igjen.


Så er det full fart igjen.


Da går det så ørene blafrer.


Mounty poserer i skaukanten.


Fine gutten min det!


Det er ikke bare på jordet det er full fart.


Ikke alltid det er like stor avstand til buskene som passeres.