I hele helga har jeg vært på oppdretterseminar med retrieverklubben. Siden det var på Gardermoen så dro jeg fram og tilbake isteden for å ligge over. Merethe var hjemme og tok seg av hundene, det var Tessy superglad for i alle fall.
Seminaret startet med at vi gikk gjennom Helseundersøkelsen som veterinærhøgskolen gjorde sammen med retrieverklubben. Frode Lingås sammenfattet all informasjonen som kom inn om alle hundene. Undersøkelsen hadde fokus på raser og rasevariasjon, ikke på hund. Den ga en indikasjon på hva raseklubben bør følge med på.
Frekvensforskjeller. Arvelige faktorer gir forskjell mellom raser og mellom individer innen en rase, Forekomsten av helse/adferd i rasen. Risikogener. 76% av alle som hadde svart på undersøkelsen var godt fornøyd med hundens helse. Forekomster av "pysete" hunder og "tøffe" hunder varierer betydelig fra rase til rase. Raseforsjeller i frekvens - gjennomsnitshunden eksisterer ikke. Det er store forskjeller mellom individer innen en rase.
Disposisjon/risiko for å utvikle sykdom og adferdsavvik kan være sterkt påvirket av hvilke genvarianter hundene har arvet. 1150 flat coated retrievere hadde svart på undersøkelsen. Med 4560 registrerte flat coated retrievere i NKK i perioden 2003-2012 gir en svarprosent på 25%. Mye av dette kan skyldes at Hvermansen ikke er så interessert. De har hund for å ha en hund.
Av de som svarte på undersøkelsen som hadde problemer med sin flat coated retriever så var det 24 med hjerte/kretsløps problemer. 67 med luftveisproblemer. 43 med nesemidd. 246 med kennelhoste, 153 som hadde hatt en eller annen form for øyesykdom. 146 hadde problemer med ledd og skjelett. 45 med livmorbetennelse.139 inbiltsvangerskap. 106 med forhudskatarr. 32 medepilepsi. 21 med nyresvikt, 98 med blærekattr og 334 med kreft i en eller annen form. For å opprette en Gentest så må man sette blodprøver i forbindelse med diagnoser. Men man må samtidig ha en kontrollgruppe med friske huder.
Undersøkelsen omfattet også 285 døde hunder, der var dødsårsaken kreft hos 103 av dem.
95% var godt fornøyd med hundens adferd. 90% av flatene sloss ikke med andre hunder når de er løse, 84% slåss ikke når de var i bånd. 95% knurrer ikke mot fremmede.87% har ikke angst for lyder.68% har stor bærelyst, 21% har stor jaktlyst. 88% har ikke repeterende adferd, 45% er meget matglad. 31% stjeler ikke mat.
Hund får ikke forskningsmidler av staten, fordi det ikke er lønnsomt å forske på hunder. Hunder dedikerer nemlig ingen inntekt.
Det var veldig mange interessante temaer som kom opp av mange dyktige foredragsholdere, så det var en lærerik helg. Her foreleser Marte Wetten om forventet nivå på valper som blir født. Født sånn eller blitt sånn?
Meningen med avl er forbedring av egenskaper, kondisjon, intelligens, psyke, lukt med en solid faglig forankring. Fellestrekk ved all avl uavhengig av en hvilken som helst art har fem hovedpunkter.
1. Slektskap
2. Fenotyper - egenskper
3. Arvbarhet - mål på variasjon i en populasjon som skyldes genetikk.
4. Vektning av punktene
5. Seleksjon
Fenotyper - egenskaper vi kan registrere og måle. Andre knagger er vanskeligere å skille pga små marginer og større krav til nøyaktighet ved måling. F.eks så er dagens jaktprøver alt for subjektive. Skulle de hatt noe for seg så måtte en person gått med alle hundene for den samme dommeren.
Fenotyperegistrering på produksjonsdyr bunner ut i økonomi. Fenotyperegistrering på kjæledyr går på eksteriør. De fleste egenskaper går i større og mindregrad i avl. Kunnskap er makt! Vi må ha objektivitet, standarisert og gjentagelse for å kunne måle ting på en slik måte at en kan utelukke "støy" på svarene fra forskningen.
Fenotype=Gener+Miljø
Genotype=Gener som påvirker egenskapen.
En genotype er ikke noe verdt om en ikke har gode fenotyper.
Miljø=Alt som ikke inkluderer gener.For, årstid, eier, vaksiner, stell.
Egenskaper går i arv. Arvegraden ligger stort sett på 5-30%. Jo høyere arvegrad jo enklere er det å gjøre noe med denne egenskapen. Høyde er et gen med stor arvbarhet 60-80%. Hvordan finner vi ut hva som er genetikk og miljø. Da må vi se på slektninger. Helsøsken har 50% likt arveegenskaper, halvsøsken har bare 25%. Når vi setter opp statistikk så ser vi på slektskap, fenotyper og miljø. Da får vi fram en statistikk som gir oss en avlsverdi. Dvs estimert avlsverdi for dyret. Normal fordelingskurve er gjennomsnittet, noen høyere og noen lavere.
Miljøet i livmoren har like mye å si som miljøet etter av dyret er født. Avels verdier ved like arvlige egenskaper gir høyere total avls framgang. Balansert framgang for alle egenskaper er mest ønskelig. Magrere dyr gir stort sett mindre kull.
Forprosjekt før en kan starte en forskning:
- slektskap & fenotyper
- analyse av kjente fakta
- kartlegging av populasjons struktur
- innavl kontroll
- utvikling av visjons systemer (eksteriør og kroppsform)
HD- har en stor miljøfaktor.
Torill Ringerike snakket om foring av drektige tisper. Ernæringen påvirker, tispas egen helse, lager av næringsstoffer, kondisjon, valpens helse, god fødselsvekt, melkens kvalitet. Påvirker kognetive evner. Fram til dag 42 i drektigheten kan valper absorberes i tispens mage. Ved dag 43 dannes skjelettet og valpen blir da "værende". En diende tispe forbruker like mye energi som tre voksne hunder. I løpet av die perioden produserer tispa 60 kg melk