søndag 7. februar 2016

En vanlig dag...


Mounty, Lady og Tessy


Mange planer hadde jeg i går, men jeg måtte gjøre det jeg absolutt måtte først. Det var litt husvask,det er ikke min favoritt geskjeft, Men du verden hvor mye triveligere det blir når det er utført. Det er de vanlige dagene som jeg liker best, de dagene det egentlig ikke skjer noe, bare alt en gjør av fri vilje.


Dette er en vanlig dag for meg og hundene, Ut på tur i snøhaugen, nyte livet ute i naturen. Hva mer kan en ønske seg av ei helg. Patran var på Ringeriksbadet sammen med ei venninne i går, så jeg sa at jeg kunne hente dem igjen siden jeg trengte å handle litt til helga.  


Det er ennå noen dager til sola når gårdsplassen, men den krabber stadig oppover jordet dag for dag som det er glipper i skydekket.


Før vi kommer noe særlig igang med turen så er det mye snøbasing på alle hundene. Hodet er like mye under snøen som over.


Utover dagen i går kom varmegradene sigende, og i dag har de holdt seg her. 


Når man er til skogs så er det utrolig hva man kjenner av lukter. Og lukter må jo sjekkes grundig ut når man er sånn firbeint pelsdott.


Men se, der hang det jammen en rød ulltråd i ei gran. Har en misstanke om at det var et av mammas juletreprosjekt som overlevde juletresjebnen i år.


Mounty, Lady, Tessy og Malin


Lady er selve dronninga av skauen.


Ferdig diskutert, siste ord i saken


Litt snødøyping på til når man er mange på tur. Og som alltid så er det Tessy som starter og Tessy som ender opp i bunn.


Men hun gir ikke opp. Nei for den som gir seg har tapt.


Men når hun endelig kommer seg på beina så bærer det av gårde så fort beina kan bære dem.


Tessy


Lady


Blir godt å komme inn for å tine ved vedovnen etter slik basing i skauen.


Når det så si er varmegrader, gjerne flere av dem, da blir dem rimelig våte av å ikke holde seg på beina,


Geocaching, plassering av boks


Dagens tur opp på Holleia. Godt jeg var ute med hunder og fotoapparat i går og tok en drøss med bra bilder. I dag var ingen god fotodag, kun tåke og tildels regnvær.


På veien oppover til Holleia er det mange fjellskrenter som det bugner av istapper og issvuller på.


Naturens egne kunstverk som endrer seg fra dag til dag.


Kunne blitt bedre bilder om det hadde vært klarvær og jeg i det minste hadde tatt med meg speilreflekskamera. Kun mobilbilder i dag, for den måtte jeg ha med meg for å få koordinatene til boksen jeg la igjen.


Med mange varmegrader så smeltet snøen og enkelte steder var det store bekker som samlet seg allerede.


Kram, våt tung snø på halvbrøytet vei gir god trim, da er det bare å nyte resten av ettermiddagen. Når jeg kom ned igjen puttet jeg skinkesteika i ovnen. Optimal helgemiddag det.


Når en går og kikker etter fine gjemmesteder så ser en mange, så jeg kan lage en hel løype på Holleia. Men det får vente til det er bart, da blir det ikke fult så tungt å gå.


Absolutt å anbefale denne turen oppover om du er litt fascinert av is og frossene skulpturer som dukker opp.


Rundt hver sving dukket det opp en ny.


Nå har liksom tiden kommet til at jeg kan gjemme noen også, er jo såpass dreven blitt nå eller? Akkurat det gjenstår og se, så i dag slo jeg like så godt på stortromma og bestilte en liten boks. Eller rettere sagt 4 små bokser. Tok med en sporbar sak også. Må jo se hvordan ting fungerer, så får jeg heller grave å spørre litt blant de som er mer drevne enn meg... men problemer oppstår da aldri!


Man må ha trua. Mye ledig plass på kartet iallefall. Mine bokser er ikke for de som liker å kjøre bil, så her må de ta beina fatt!


Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær sier dem. Så i dag ble det tur i tåke og regnvær. Ikke i noe enkelt terreng heller, for planen var å plassere en geocacheboks.


Litt utvikling må man prøve seg på, så nå som jeg har mitt 49. funn så tenkte jeg at det var på tide å plassere en boks også. Jeg har ikke tenkt å plassere ut en hel haug med bokser, iallefall ikke noen bokser som bare er å raske med seg fra bilen. Jeg har kjøpt meg 4 bokser og 4 ekstra logger, så vi får se hvor de havner etterhvert. I dag er den første plassert ut og sendt til godkjennelse, så får vi se når den blir aktiv.


Jeg hadde 486 høydemeter stigning på dagens tur og det var langt fra hele veien som var brøytet. Før jeg kom meg hjem igjen så begynte det å regne i tillegg, så jeg var både svett og våt. Da er det godt å komme inn til ovnen igjen da.


lørdag 6. februar 2016

Helleristningssteinen


Fra tidlig i steinalderen og fram til tiden rundt år 0 lagde våre forfedre bilder i fjell og stein. Helleristninger er blant de merkeligste og mest fantasi-egende minner vi har fra forhistorisk tid. Vi kan ikke vite sikkert hva disse bildene har betydd for de som laget dem. Er de illustrasjoner til myter og sagn? Var de ledd i religiøse aktiviteter? Var de tillagt betydning for tidens gang og årstidenes veksling? Eller spilte de en rolle i den sosiale reguleringen av samfunnet. Steinen kan ha vært en offerstein. Dersom den var det har masse dyreblod, kanskje også menneskeblod rent nedover denne steinen. Det finnes ingen fasit, og de svarene du finner i din fantasi, kan være like riktige som ekspertenes fortolkninger.


Helleristningene på den horisontale steinflaten ved gamle Sundvollen skole hører til den hovedgruppen som er blitt kalt jordbruksristninger. Helleristningene er antatt laget i bronsealderen (1800 - 500 f.Kr.), i et samfunn der jordbruk var en viktig del av næringsgrunnlaget. Helleristningene er hugget inn i en blokk av sandstein og ble oppdaget av lærer Johannes Berg i 1889. Motivene er vanlige ristninger fra denne perioden, skipsfigurer, kretsfigurer som sirkler og spiraler, skålgroper og to figurer som ikke har latt seg tolke. Den ene figuren er en rett linje. Denne figuren ble kanskje ikke hugget ferdig? I alt er det femten figurer på steinens overflate.


Skipsfigurene er særlig iøynefallende. De forteller om et samfunn der samferdsel sjøveien var vanlig. Hvilken betydning de har i helleristningene kan vi bare gjette på. Skulle de frakte sol og måne over himmelen? Skulle de sikre reisen til dødsriket eller til en åndeverden? Kanskje bildene skulle si noe om makt og rikdom? På en skipsfigur er både kjøl og reling markert. De korte, stående strekene på skipene er tolket som mannskap. Antallet mannskapsstreker mellom stevnene viser størrelsen på skipet. En figur er noe usikker men mest sannsynlig er det to motstående skipsfigurer.


Kretsfigurene gir oss færre holdepunkter. De kan være solsymboler, bilder av hjul eller kanskje av skjold. Eller de kan være magiske figurer. Symboler med sirkler og spiraler finner vi i mange kulturer. Skålgropene er vel så gåtefulle. Markerer de steder der du skulle legge ditt offer? Er de ledd i en opptelling av noe? Er de bilder av sol, måne eller stjerner? I noen tilfeller er skålgropene samlet i rekker.


Dortemesse


Det blir en lang vinter, dersom det snør i dag

fredag 5. februar 2016

Bursdagsfeiring


Februar og utfordringer, jammen står de ikke i kø! Da er det greit å kunne ta en pause en kveld og feire Kenneths bursdag. Tenk vesle gutten har blitt 24 år allerede.  Med ny samboer som har hund, så ble det litt kos i kveld. Terry sovnet mellom mamma og pappa i sofaen. Hun ble litt bråvekket når vi reiste oss opp for å dra til kvelds.


Vi fikk nydelig jegergryte og ostekake til dessert. 


Hvor fin sommer jeg får gjenstår jo å se, for nå står utfordringene i kø framover. Særlig på jobb. Ei er gravid og blir borte fra juli, tre stykker har sagt opp og fått seg nye jobber. To av dem forsvinner iløpet av vanlig oppsigelsestid og ei er litt uvisst. Siden hun går til konkurrent så er det normalt med litt karantenetid. Fire som forsvinner iløpet av kort tid merkes godt da det bare er 19 ansatte. Om en ukes tid drar Leif til Danmark så det kan bli nok å henge fingrene i i 2016.


Akkurat nå skulle jeg ønske jeg var hund. Bare å kunne hoppe opp i sofaen og mose de som allerede ligger der i all makelighet.

The Bridge under the Bridge


Merkelig hvor mange som er ute å tusler på en vanlig hverdag. Og om man da har i oppdrag og ikke tiltrekke seg oppmerksomhet, få tatt noen bilder, luftet to hunder selv og i tillegg ha telefon med gps for å leite etter en liten og "usynlig" dings... ja da har jeg virkelig utfordret meg selv og tålmodigheten min. 


Kroksund er sundet som skiller Steinsfjorden fra resten av Tyrifjorden, mellom stedene Kroksund og Sundvollen i Hole kommune. Midt i sundet befinner de to øyene Sundøya og Slettøya seg. Kroksund befinner seg på hovedferdselsåren mellom Oslo og Bergen og det har vært trafikk over sundet i uminnelige tider. Først var det ferge her, betjent av en sundmann. På 1800-tallet kom vegfyllingene og steinbrua. I vår tid føres E16 over sundet på en moderne betongbru som har den gamle steinbrua som fundament. Den gamle steinbrua tjener nå som gang- og sykkelvei over sundet. Her går det altså bruer i to etasjer! Våtmarksområdene rundt Kroksund inngår i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem, som er et ramsarområde, og er et viktig område for trekkfugler. På begge sider av brua er det derfor et yrende fugleliv.


Navnet Kroksund synes å ha bakgrunn i at sundet gjør en krok på seg her. Sundet har dermed gitt navn både til gården, kleiva og skogen bakenfor. En skog fikk gjerne navn etter stedet du kommer til på den andre siden, og folk som kom fra området rundt Viken (innerste del av Oslofjorden) kom til Kroken. Første gang Krokskogen er nevnt i en skriftlig kilde er i en islandsk annal (årbok) fra 1276, der det heter at kong Magnus Lagabøter da reiste fra Oslo over Kroka skog og videre gjennom Ringerike, Hadeland og Toten til Eidsvoll for å holde ting med bøndene der - Eidsivatinget.


Ved Kroksund var det en sundmann som satte folk over. Da den nye bergenske kongevei ble åpnet fram til Sundvollen i 1805, hadde veibyggerne med seinere statsminister Anker i spissen planene klare for å bygge bru og komme videre. I februar 1806 kom en løytnant med to underoffiserer, en murmester, en smed og 40 soldater for å ta fatt på arbeidet. Tømmeret som trengtes til brua, skulle tas i offentlige skoger. Men de militære mannskapene rakk bare å få østre fylling mellom Sundvollen og Sundøya ferdig, før krigen med Sverige satte en stopper for det videre arbeidet. Mellom Sundøya og fastlandet på vestsida måtte man fortsatt benytte ferge. 


Etter at krigen var slutt i 1814, tok man fatt på bygging av vestre fylling. Der steinbrua kom i 1850-årene, ordnet man seg med en flytebro av tømmer, med en lem som kunne slås opp slik at båttrafikken kunne passere. En reiseberetning tidlig i 1840-årene forteller om en lang trebru som flyter på vannet, med stokker som er lagt tett i tett på tvers, og når en kjører over, bølger broen opp og ned. Da den nye veien langs Holsfjorden fra Sylling via Skaret til Sundvollen ble åpnet i 1854, skal den første bevilgningen ha blitt gitt til parsellen Sundvollen - Vik (langs fjorden). Det var under denne anleggsperioden at steinbrua ble bygd. Hver vinter ble det kjørt stein ut i sundet. Om våren ruvet steinhaugen over vannet, men den sank stadig. Etter hvert var fundamentet sterkt nok til at steinbrua med sine runde hvelv kunne reises.


For å takle vår tids tunge biltrafikk er det senere bygget en betongbru som har den gamle steinbrua som fundament. For å bedre vannkvaliteten i Steinsfjorden, som har et svært sårbart og stillestående økosystem, har Statens vegvesen laget en reguleringsplan for å erstatte de to fyllingene med bruer. Planene er kostnadsberegnet til omkring 180 millioner kroner. Men det er stor tvil om vannkvaliteten i Steinsfjorden vil bli bedret gjennom dette tiltaket alene.


Øya har vært bebodd siden begynnelsen av 1800-tallet, og beboerne var involvert i fergevirksomhet før brua ble laget. De tjente allerede den gang på kost og losji til reisende. Øya var husmannsplass frem til slutten av 1920-tallet. Sundøya Fjordrestaurant ble bygd på Sundøya i 1931. Dette flotte stedet, bygget i funkis-stil, har gjort den vesle holmen i sundet kjent over det ganske land. Sundøya har hatt kongebesøk. Bryske dørvakter som skulle sørge for at bare personer med tilfredsstillende antrekk og lommebok slapp inn på restauranten, kunne fort bli for ivrige i tjenesten. Ved en anledning skal kong Haakon 7. og hans adjutant ha blitt nektet adgang, da de stakk innom for å få seg en matbit, angivelig fordi dørvakta ikke kjente gjestene! 


Men den storsinnede Haakon hadde tatt det med godt humør, og besøkte Sundøya flere ganger siden.Ved «Kongebordet» på Sundøya har alle de tre norske kongene etter 1905 sittet – vår nåværende regent riktignok «bare» som kronprins. Det runde tårnet rommet en vanntank, og på den andre siden av riksveien ble «Sportscafeen» bygd, den som snart fikk tilnavnet «Busserullen». 


Her gikk bygdefolket, som ikke følte seg hjemme på selve Sundøya. Restauranten fikk på folkemunne tilnavnet «Hvitsnippen», fordi folk med fine vaner snart fant seg godt til rette. Sundøya var på alles lepper, og folk fra hele Østlandet valfartet dit for å nyte naturen, god mat og godt selskap. Andre bygg fra samme periode i samme stilart er restaurantene Ekebergrestauranten, Dronningen på Bygdøy samt Ingierstrand Bad og Hvalstrand Bad. I 1995 ble en hotellfløy med 65 rom åpnet. Fra å ha vært en aktet restaurant står nå Sundøya frem som et fullservice hotell. Hotellet fikk dessverre ikke noe langt liv og i 2008 ble hele det særpregne stedet revet. Planen er å bygge et nytt hotell fra grunnen av. Det lar vente på seg.


Svaneungene begynner å bli store, snart skifter de hele fjærdrakten sin.


Norderhov kirke


Norderhov kirke er en steinkirke fra middelalderen som trolig ble oppført på et gammelt hedensk hov (Njords hov) omkring år 1170. Kirken, som er bygget av lokal sandstein, er av de best bevarte middelalderkirkene vi har i Norge. Norderhov gamle prestegård (egentlig Njardarhov eller Njardarhof) er i dag synonym med Ringerikes Museum, som er distriktsmuseum for Ringeriksregionen (Hole og Ringerike kommuner). Museet omfatter også Hjemmestyrkemuseet distrikt 14.2 og har en større utstilling som omfatter minnet etter dikterpresten Jørgen Moe. Museet huser dessuten Buskerud Fylkesfotoarkiv, som har en unik samling av fotografier fra fylket.

Mest kjent er gården som sete for prestefruen Anna Colbjørnsdatter, som skal ha lurt svenskene slik at de tapte slaget på Norderhov under den store nordiske krig, natten til 29. mars i 1716. Kulehullene som kan sees i veggene på Svenskestua forteller om den dramatiske hendelsen som bidro til at den svenske kong Karl XII trakk seg ut av Norge.


I boksen ved kirka var det en sporings cache, så den tok jeg med meg. Jeg har aldri funnet en sånn, så jeg laden ikke fra meg igjen for jeg måtte finne ut hvordan jeg logget den. Nå er den her i påvente av neste cachetur så jeg får levert den videre. I og med at den er såpass stor så passer den ikke i alle bokser.




Jeg startet så tidlig på onsdag at jeg fikk en nydelig soloppgang ved kirka.


Mye gammelt som ligger rundt.


Litt artig med sånne cacher når en leser logger, så kan man se at de samme har tatt de samme boksene som deg. Noen i samme rekkefølgen, andre har bare noen av dine bokser. Denne ble logget hele tre ganger på onsdag.


torsdag 4. februar 2016

Rud kapell


På 1870-tallet ble det besluttet å oppføre to nye kapeller i Modum etter tegninger av Henrik Nissen: Rud og Vestre Spone. Sistnevnte ble innviet i 1880, men til tross for byggetillatelse drøyde det godt over førti år før det kom noe ut av det på Rud. I 1914 ble tegninger utarbeidet av Hans Horn som minner ganske mye om Nissen-kirken ved Vestre Spone, godkjent av departementet med enkelte endringsforslag fra Statens bygningsinspektør. Byggetillatelse ble gitt, og kapellet ble innviet den 27. september 1917. Stavemåten var opprinnelig Ruud, som man ser av en plakattavle på stedet. I dag tituleres bygget som kirke.

Rud kapell er en langkirke i bindingsverk. Skipet er rektangulært, og koret er nesten kvadratisk. Det er omgitt av prestesakristi i nord og dåpsventerom i sør. I vest er det et utbygg i skipets fulle bredde med tårn i form av takrytter og våpenhus under det. Kirken har ca. 175 sitteplasser og ligger like øst for riksvei 35, på vestsiden av Tyrifjorden. Interiøret ble praktisk talt totalskadet i en brann i 1969. Etter brannen ble dåpssakristiet utvidet noe østover.

Innvendig er det orgelgalleri i vest. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er tre trinn høyere enn gulvet i skipet. Takstoler og strekkfisker deler skipets langvegger i flere felt med ett vindu i hvert felt unntatt i feltene nærmest koret.

Opprinnelig stod det et stort kors på alteret. I 1931 ble det innviet en altertavle med et bilde malt av August Klægstad som viser Maria Magdalena ved graven og Kristus i bakgrunnen. På predellaen står det: «Hvem leter du etter?» (Joh. 20.15) Tavlen ble ødelagt i brannen, men var blitt fotografert. En periode ble det brukt et enkelt trekors før det ble laget en kopi av den tidligere altertavlen malt av Harald Hauge. Prekestolenhar åttekantet grunnflate og seks fag med fyllinger. Døpefonten er åttekantet. Den overlevde brannen, men ble malt i andre farger etterpå.

De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn, den ene fra 1917, den andre fra 1923. I begynnelsen hadde kirken et harmonium. Det ble i 1920 byttet ut med et fire stemmers orgel fra Walcker. Et orgel fra 1968 gikk tapt i brannen. Etter dette hadde kirken et elektronisk orgel av merket Dereux før det i 1994 ble installert et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

Sysle stasjon


Sysle stasjon var stoppested på Krøderbanen helt fra 1874, men da under navnet Hole. Stasjonsbygningen sto ferdig i 1894 og status ble oppgradert til stasjon samtidig med at navnet ble endret til Sysle stasjon. Forsendelse av melk og meieriprodukter var en viktig del av aktiviteten på Sysle stasjon. Også en støperibedrift sendte mye gods med tog fra denne stasjonen.

Fakta om Krøderbanen
26 km lang (Norges lengste museum)
5200 skinner og 31500 sviller i impregnert furu langs hovedsporet
Maks hastiget: 45 km/t (godstog), 30 km/t (veterantog i dag)
Høydeforskjell: ca 130 meter (Vikersund 67 moh; rett nord for Kløftefoss ca 195 moh)

Snøfri og regnfri


Det lover et godt år, dersom dagen er snøfri og 
regnfri.