Kundeservice til besvær

Nå skal jeg ikke på jobb før på torsdag, så jeg regner med at jeg får 20 varmegrader eller mer, sol fra skyfri himmel og bare kos ei snau uke.

Men med 4-5 grader om natta så blir det vel kanskje en varm høstfølelse isteden for sommerfølelse.

Kanskje jeg rekker å klippe plenen før jeg skal på jobb igjen. Det er jo et håp på opphold en hel dag, ellers så får jeg klippe den til våren kanskje...

Nei da, Ronja løper ikke på plenen, men det er neimen ikke langt unna.

Ikke fikk jeg igjen vaskemaskinen min fra service i dag heller, jeg hadde ikke hørt noe fra dem så jeg gikk ut fra at alt var i orden da så jeg fikk den igjen. Men nei da. Så da er det vel bare å ringe igjen på mandag for å høre hvor landet ligger. Jeg trodde det hadde vært enklere å få igjen vaskemaskinen enn det var å få levert den som garanti sak.

Jeg har vel kanskje ikke nevnt denne vaskemaskinen noe særlig tidligere. Men det startet forrige torsdag med at vaskemaskinen aldri ble ferdig. Jeg prøvde å tvangsstoppe den, sette på nytt vaskeprogram for å få den til å tømme seg så jeg kunne få opp døra. Men neida, uansett hva jeg prøvde på så ville ikke maskinen noen verdensting. Elkjøp bruker Aspelien elektroverksted, de har servicerunde til Sokna fredager, så det hastet litt med å få ting i orden så jeg kunne få besøk dagen etter.

Selv om jeg har en skuff med alle kvitteringer, men ikke snakk om om jeg kunne finne vaskemaskinkvitteringen. Godt disse firmaene har chat og online skjemaer på hjemmesidene sine. Ikke er det så halvgal åpningstid på dem heller. Joda, elkjøp hadde kopi av kvitteringen min, men for å være sikker på at jeg var meg så holdt det ikke at jeg sa hvilket merke og type vaskemaskinen min var. Når hadde jeg kjøpt den? Eh cirka fem år siden, det var derfor jeg skulle sjekke kvitteringen da, om det var en garantisak eller ei. Hvor mye hadde jeg gitt for den da? Hallo om jeg ikke husker årstallet jeg kjøpte maskinen hvordan i all verden skal jeg huske på krone og øre hvor mye jeg hadde gitt for den?

Jeg har vel en tendens til å bli mindre høflig jo mer dumt ting blir og jo lenger ting tar. Så jeg spurte om jeg hadde handlet fryktelig mange vaskemaskiner for ca 5 år siden av Hotpoint Ariston? Nei det hadde jeg ikke, og siden jeg er en registrert kunde med en handleliste hos Elkjøp som er flere meter så kunne de vel bare sende kopi av kvitteringen til den mailadressen som var registrert på mitt navn? 

 Første hinder overvunnet,det viste seg å være 4 år og noen måneder siden jeg hadde kjøpt den maskinen. Så var det inn på siden til Aspelien for å legge inn en serviceordre for maskinen dagen etter. Der måtte jeg fylle inn masse nummer som sto på maskinen og navn, adresse osv. SMS i retur på at de skulle ta kontakt med meg for å avtale servicetidspunkt.  Kjekt tenkte jeg, dette gikk jo skikkelig greit. Men hva er det med ting som er for godt til å bli sant? Jo det er jo akkurat det det er.

Tidlig fredag morgen fikk jeg SMS fra Aspelien elektroverksted om å ringe Hotpoint direkte om det var en garantisak. Ja vel, jeg ringte nummeret som var oppgitt og treffer på en sånn skikkelig kundesenterperson som ikke klarer å tenke selv, men kun følger et skjema punkt for punkt nedover, Igjen måtte jeg si navn,adresse og telefonnummer, Så må jeg oppgi produksjonsnummer og ett eller annet annet nummer. De sendte jeg jo inn med serviceordren på onlineskjema i går kveld, sa jeg. Nei det hadde ikke Aspelien sendt videre til dem, men de hadde åpent til kl 17 så jeg kunne bare ringe tilbake når jeg hadde kikket på min vaskemaskin. De sto på klistremerket... Ja bjeffet jeg jeg veit jo hvor klistremerke er for jeg har jo sendt inn nummerene i går. NÅ er jeg på jobb og her er det ingen vaskemaskin! 

Ny telefon, denne gang til Aspelien for å få nummerene jeg hadde skrevet på online skjemaet dagen før. De kunne nemlig ikke sette igang noen service uten å få servicenummer fra Hotpoint. Så ringe tilbake til Hotpoint kundeservice, for å finne ut at det ene nummeret var et annet nummer enn det han skulle ha. Da jeg la på for å ringe mamma om hun kunne gå og kikke på vaskemaskinen min for det siste nummeret. Da jeg igjen ringte tilbake til Hotpoint kundeservice etter å ha trykket meg gjennom hele menyen av valg, så ble bare telefonen helt stille. Etter tredje forsøk så fikk jeg en følelse av dette ikke var som det skulle. Jeg tok jobbtelefonen min og fikk svar umiddelbart. Kundeservice på Hotpoint hadde blokkert mobilnummeret mitt!!! Litt av en kundeservice, jeg hadde ikke vært sint engang, bare lettere irritert på at det gikk ann å bli så firkantet. Jeg hadde jo kvitteringen fra Elkjøp med GARANTINUMMER spesifisert under produktet. Men dette nummeret gjaldt bare mot Elkøp, og de har ingen service, men benytter seg kun av Aspelien elektroservice, som ikke vil gi service før jeg har fått kontakt med Hotpoint kundeservice som har blokkert telefonnummeret mitt. Ja da kan en jo lure på hva dette garantinummeret er vert som en får når en kjøper varen.

Ny telefon til Aspelien for å høre om de hadde fått noe ordre om å reparere min maskin. Ja det hadde de, men det var ikke sikkert de rakk å komme innom for de hadde så mye. Om de ikke kom i dag så gikk det jo en hel uke, siden de bare har kjøring en gang i uka! Kan ikke reparatøren bar stikke innom og se om han får åpnet døra så jeg får ut klærne mine i det minste. Skulle de ligge der en uke så var det ikke mye klær å henge på snora tenker jeg. Ved lunsjtider ringte reparatøren meg for å høre hva som var galt med maskinen??? Hvorfor har de online skjemaer, hvorfor må jeg ringe fabrikkens kundeservice, verkstedet  dersom ingen klarer å trøkke tor seg hva som er galt med vaskemaskinen til den som faktisk skal reparere denne maskinen??? Erre mulig???

Han tok med seg maskinen fordi hele elektronikken måtte byttes, det var visst vanlig på den maskinen. Det kunne jo første ledd opplyst meg om. Mamma hadde forstått at jeg skulle få igjen maskinen i dag.Jeg trodde også det i og med at jeg ikke hadde hørt noe om hverken det ene eller det andre. 

Om jeg må kjøpe meg ny maskin så skal iallefall ikke det en Hotpoint produkt. 

Da vi gikk opp igjen fra elva i går så haltet Malin på frambeinet. Spørs om hun har tråkket på ett eller annet, får se det ann til over helga for jeg kan ikke se noe på den.

Så om det skal bli noe tur i ferien, så blir det bare dagsturer iallefall.

Følg med videre så får du høre hvordan det går. 

Slækk ei budeie

Når man er godt inn i drømmeland og hører kubjeller... da blir man fort budeie. Men når bjellene kommer nærmere og nærmere og ...  så kommer en sakte, men sikkert inn i riktig dimensjon og begynner å tenke litt klarere. 

De der bjellene var da fryktelig nærme, de der kan da ikke være utenfor gjerdet i havna? Så var det bare å stå opp av senga og kikke ut av soveromsvinduet. Det var ikke bare ei kvige, men hele 7 stykker som trodde de fant mye mat. Men byggåker er ikke noen dyr særlig glad i. Spørs om snerket ikke er særlig godt nedover halsen.

Halv seks søndag morgen, da var det godt å kunne ringe nabo'n. "Pappa, det er kviger i åker'n" Problem løst! 

Siste gressenke dag

I går hadde jeg et lite prosjekt med å prøve å få et bra bilde av en humle i lufta. Det var enklere sagt enn gjort. For å få både humla og blomsten i fokus var slett ikke enkelt.

Men når det er litt kaldt og rått i lufta så er de ikke så villige til å ta seg en runde, Da foretrekker de å vente til det blir litt tørrere luft.

Siden det var siste gressenkedag i dag så ble det en liten boksejakt. I natt kommer Leif og Patran hjem, så da blir det ingen store utfall på meg. I dag derimot så hadde vi avtalt å møtes ved Tyrifjord videregående skole for å gjøre et siste bad etter denne cachen.

Etter laguttaket til OL i Rio, så kom dessverre ikke husmorlaget i synkronsvømming med, så vi måtte finne nye utfordringer i moderlandet. FaceBook er en kjekk samlingsarena for planlegging av slike, ikke helt samarbeidsvillige cacher. Vi hadde alle prøvd tidligere, men i går kveld ble det planlegging og sanking av hjelpemidler for å kanskje stille litt sterkere for å finne boksen.

Med valp, hund, 4 unger, dyp fjord og litt bølger så ble det skiftplan for å få dekket alle områder av arbeidet. Vannet var adskillig kaldere i dag enn sist badetemperaturen ble testet der, men det positive var mindre bølger som ga bedre sikt. Sist så skimtet en ikke hånda foran seg, nå så vi faktisk bunn gjennom dykkemasker, eller flytemadrass med "vindu" i.

Vi hadde regnet med adskillig lengre prosjekt enn vi endte opp med. For etter litt småsystematisk leting, ikke så enkelt da det er endel strøm i vannet og bølger så havner en raskt noen meter bortenfor der en hadde tenkt. Åse Margrethe tok sats på nevnte punkt i cachebeskrivelsen. Telte svømmetak og tittet ned. Wups så var jobben over. Lag to trengte ikke å entre vannet, men ivaretok loggingen eksemplarisk slik at loggen forble like knusk tørr som når den ble hentet opp fra "havdypet".

På vei hjem kjøpte jeg med litt mat og drikke før jeg reiste hjem igjen. Jeg hadde vel nesten ikke kommet hjem før regnet gjorde en liten innsats i dag også. Det blir nok helga før jeg får slått litt plen.

Fotograferingen og redigeringen, manuelle innstillinger, prøving og feiling for å få til noe som blir bra.

Lyssetting er spennende, et bilde kan endre seg mye ved å endre lys vinkler,

En må passe på å fotografere blomstene mens de er her, for snart er de borte under frostens herjinger.

Mye rognebær i år

Rogn opptrer vanligvis som trær som sjelden blir mer enn 8-10 m høye, men kan på væreutsatte steder ha form som busker. Trærne har glatt og blank bark. Vinterknoppene er store og mørkfiolette med innbøyd spiss og hvite silkehår. Bladene er dunhårete på undersiden, ulikefinnete med 5-7 bladpar, og med et endesmåblad med samme form og størrelse som de øvrige bladene. Blomstene kommer i juni, er gulhvite av farge og sitter i vakre halvskjermer. Hver blomst er 8-10 mm stor, og rogneblomstene har en noe ubehagelig duft. De 6-9 mm store bærene modner i september og har en oransjerød farge. De smaker surt og bittert, men smaken mildnes noe etter at de har vært utsatt for frost.

Det er ingen kjent risiko ved bruk av rognebær i moderate mengder. Friske rognebær inneholder imidlertid parasorbinsyre som kan forårsake lokale irritasjoner i fordøyelseskanalen. Gjennom tørkeprosessen blir stoffet for en stor del nedbrutt og det blir fullstendig ødelagt ved koking. Frøene inneholder amygdalin, et cyanogent glykosid som kan omdannes til blåsyre. I små mengder stimulerer det respirasjonssystemet, men stoffet kan i større doser forårsake svikt i åndedrettet og død. Det er derfor best å fjerne frøene hvis man planlegger å bruke større mengder av bærene medisinsk eller som mat.

Geiterams

Larsok

Larsok eller Larsmesse – merkedag for høst og vinter

Klar Larsok – streng vinter. Våt Larsok – gir vår etterhøst. Tørr Larsok – gir tørr høst.

Er dagen mørk og skyet – blir vinteren fuktig, og været man har Larsok skal vare til «Barsok», 24. august.

Larsok kirkelig høytidsdag til minne om St. Laurentius, romersk martyr år 258. På primstaven blir dagen betegnet med en rist, fordi han ble stekt levende.

På Østlandet var larsok en viktig merkedag for høst- og vinterværet, mens den på Jæren var første høstdag. På Østlandet het det at gresset gror ikke etter larsok, og da skulle slåtten være avsluttet.

Husmorsinnfall

Lenge siden Mounty var alenehund på tur, så i morgen tror jeg nok det bare blir han og meg på tur!

Gressenkedagene går mot slutten og hverdagen kommer, men man må jo gjøre en siste innsats for å få opp denne dyptvannscachen før badetemperaturen forsvinner helt. Ledige husmødres landsforbund arrangerer i morgen fellesinnsats for å få opp den dærre jævla boksen på havets bunn! Så får vi se iløpet av morgendagen om det blir noen smilefjes eller om det blir rewrite til co om nok en tapt innsats. 

Til tross for at det har vært en lang rekke av funn hver dag nå, så gikk det over i kveld. Men det er flere dager i kalenderen som skal dekkes og nærområdet begynner å bli litt snaut med bokser å finne. Satser på mange nye utlegg så en slipper å legge ut på fryktelig langtur for hver boks.

I kveld ble det bare en liten runde oppe i havna med hundene, før jeg fant badekarret og endte opp i sofaen i morgenkåpe etterpå for å sløve resten av kvelden. Må jo nyte den siste gressenke tiden. Så i morgen blir det caching på høyt nivå. Kunne virkelig tenke meg en tur til Oslo og plukke konserthuset som har flest favorittpoeng i hele Norge. Men planer blir gjerne forandret før jeg er ferdig for dagen.  Så får vi se i morgen da.

Tanken har så smått begynt å kretse om å holde et Event, slik at en har noen ansikter å hekte disse nickene en finner i logger rundt om i nær og fjern. Men aller helst nær. Så i kveld var den første spiren sådd og da får jo jeg litt fantasi. Ikke det at den ligger brakk noen gang egentlig. Jeg skulle jobbet i et reklamebyrå eller noe jeg så jeg hadde fått litt utløp for den gjennom arbeidsdagen, slik at jeg kunne ta det litt roligere på ettermiddagen. Men en får vel kanskje noe overskudd av ideer når en jobber med noe så kjedelig som regnskap? Lite av kreativt regnskap som er lovlig.

Men når en gjeng som ikke har vært på noe Event engang har lyst til å arrangere et, da blir det litt å lese seg opp og ikke minst grave og spørre både kjente og ukjente. Så neste torsdag blir det planleggingsmøte på høyt plan etter innfallsmetoden, så får vi se hva vi ender opp med til slutt. 

"Pokemon sleep - tupperware go"

Første jernnatt

Frøs det i natt, ble det barkebrød

Lemostangen

Her kan jeg vel snart si at jeg var innom på gamle trakter. Planen var bading på høyt nivå med Hilde som frivillig Bywatch og ÅseMargrethe som badenymfe, for å finne "På dyptvann", men det viste seg at grusbunn og bølger og en porsjon understrøm ikke var noen god kombinasjon for å finne noe på bunnen av Tyrifjorden. Konklusjonen ble egentlig at om det var så tungt at det ikke seilet rundt med strømmen, så hadde vi vel heller ikke fått det opp til overflaten... Ny runde med våtdrakt og oksygenbeholder må nok til. Det var ikke innsatsen til Åse det sto på i alle fall.

Men tre fruer fra Soknas dype skoger gir ikke opp så lett, så da var det bare full innsats mot neste grønne boks på kartet. Denne gangen hadde jeg virkelig forberedt meg på å finne boksen. Dette var tredje gangen jeg tuslet nedover stien mot Lemostangen. Denne gang med to støttekontakter. Åse Margrethe som hadde logget denne tidligere og Hilde som har en 6. sans for slike umulige bokser.

Boksen var ikke der hvor Åse Margrethe hadde funnet den sist, så denne ble slett ikke så enkel som jeg hadde håpet på. Jeg har jo tross alt et par timer med leiting på denne tidligere. Etter en halv times iherdig leting, full utsjekking av den 6. sansen så ble vi enige om å prøve lykken hos forrige finner etter tips.

Vi nærmet oss nivået til Frustrerte Fruer i Wisteria Lane halv veis i sesong 2, da Hilde fikk en liten 6.sans visjon og kunne enkelt fiske fra cachen fra et sted jeg hadde saumfart utallige ganger. Før vi fikk svar på forespørselen. Så nå er sjelefreden kommet til bake og en grønn boks er blitt til et gult smilefjes. Egentlig kunne jeg bare logget med ENDELIG! Den som gir seg har tapt. Hang igjen en blå sløyfe her, egentlig skulle det vært to. En for et utrolig flott sted og en for egen innsats. Har du ikke vært der så ta deg en tur, om du leiter etter en boks eller ei.

Gressenke dag åtte

Når man er ute å reker på kveldene så blir det noen solnedganger en får med seg, til tross for at det kommer noen regnskurer. Det er ikke alle kvelder jeg har vært så heldig å få solnedgang, noen ganger er det bare skyer og regn. Så da er det bestå knipse ivei når en ser sola forsvinne bak åsryggen eller ned i vannet.

I går bøttet det ned nærmere 50 mm  iløpet av døgnet, så da det var litt opphold på kvelden tok jeg og Ronja oss en tur til Hønefoss. Det var en multicache i Søndre park som jeg ikke har tatt. Jeg har gjemt den til i går så jeg skulle få en boks den dagen også. Siden jeg ikke var noe særlig effektiv på cachefronten i juli, så tenkte jeg å iallefall prøve å ta en boks om dagen eller flere i august. Så langt har jeg klart det.

I går ble det skikkelig multitasking. Jeg plukket multiboks i hørbar avstand til Jailhouse Rock, og jeg skal ikke ha billetter i år for å si det sånn. Jeg tok koordinater til egen multi jeg har tenkt på lenge. Jeg har bare ikke fått somlet meg til å ta ut koordinatene. Den ble litt mer omfattende enn jeg hadde tenkt, samt at jeg fikk ideen til en ny "?". Blir litt i det kreative hjørnet i slikt regnvær. Jeg leter fortsatt etter lokasjon til den siste eventyrcachen. Den som eventyrserien egentlig startet med... men bedre seint enn aldri da.

Nyt søndagskvelden...

Kjerraten i Åsa

Byggeperiode: 

1803-1809

Driftstid: 

1809-1850

Driftstid pr år: 

10-12 uker, 24t i døgnet, 7 dager i uken

Antall kjerrater: 

12 stk ble bygget, men nr 12 kom aldri i bruk

Lengde: 

3900 meter (nr 12: 860 m)

Høydeforskjell: Steinsfjorden - Damtjern 389 meter

Hastighet:  1/3 meter pr sekund

Transportkapasitet: 240 stokker pr døgn

Totalt transportert 1809-1850: 60 000 tylfter (1 tylft = 12 stokker)

Kjerratstien er en 18 kilometer lang merket sti, spekket med kulturminner fra Kjerattens dager. I er den delen av Kjerraten som tømmerstokkene først møtte på sin ferd opp mot Damtjern. På Åsatangen har det vært flere møller og sager, samt et teglverk. Åsaelva ble kalt Møllebekken i et rettsdokument fra år 1350. Det kan ha vært mølle her ved Åsaelva så tidlig som før år 1300. Fra Åsatangen og opp til Åsabrua har det opp gjennom tiden vært så mye som 5 møller. Her har det også vært hele tre teglverk, det første ble bygget ca. 1785. Det siste, Tangen Teglverk ble nedlagt ca. 1905.

Kjerraten i Åsa hadde sitt startpunkt i Orebråtavika like nord for Åsatangen. Tømmer fra Land og Valdres kom vannveien ned til Hønefoss og derfra ut i Tyrifjorden og inn i Steinsfjorden til Åsa og Orebråtavika. Ved Kroksund var det under Kjerratperioden flytebru som kunne åpnes. Orebråtavika ble stengt med sperrelense for å holde tømmeret på plass i vika. Sperrelensa gikk fra Tangenbrygga over sundet til Khronstangen. Forankringsfundamenter er å se den dag i dag. Tømmertransporten på Steinsfjorden skjedde ved bruk av lenser, vind og flåtespill (gangspill). Fra 1838 kom dampbåten «Kong Ring» og året etter «Halvdan Svarte». «Kong Ring» var den første norskbygde dampbåten. Åsatangen er i dag vel tilrettelagt for utendørsaktiviteter med båtbrygge, badeplass, ballplass, gapahuk og piknikbord.

Kjerraten i Åsa (1803-1851) var en enestående teknisk innretning som transporterte tømmer fra Steinsfjorden og opp i Damtjern og videre inn til Storflåtan. Derfra ble tømmeret fløtet ned Lysakervassdraget til sagbrukene langs Lysakerelva. Kjerraten ble valgt til årets kulturminne i Ringerike kommune i kulturminneåret 1997. Det ga et ekstraløft i prosjektet «Etablering av kjerratsti» langs traseen fra Åsa til Storflåtan, hestebanen ved Tolvern og vannveien fra Vambu. Åsa Vel tok initiativet til å lage kjerratstien, som stod ferdig høsten 1999.

Den første delen av Kjerraten, som tømmerstokkene møtte på sin vei opp mot Damtjern. Rullebane nr. I gikk fra Kjerattens startpunkt ved enden av tømmerkanalen og opp til Hjulhus nr. I. En ser her tydelige rester etter steinpillarene (fundamentene) for rullebanen. Nedover mot bekken er muresteinene for det meste fjernet. Rullebanene besto av en trekonstruksjon, med bredde ca. 2 meter og høyde 1 meter og hadde ulik lengde ettersom hvordan Kjerraten ble bygget inn i terrenget. Trekonstruksjonen var anlagt i to etasjer med ruller av tre, overruller og underruller. Midt på hver rull var det montert et støpejernshjul som bar kjerratkjettingen. I hver ende av rullen var det akseltapper av jern (nåler) som var opplagret i støpejernslagre nedfelt i trekonstruksjonen.

Kjerraten i Åsa er et teknologisk fenomen uten sidestykke i hele verden. Det ble bygget som et vanndrevet tømmertransportsystem som skulle bidra til mer effektiv tømmereksport for stormannen Peder Anker på Bogstad. Anker (1749-1824) var en av Norges rikeste menn, og var så vel handelsmann som embetsmann, før han ble den første norske statsministeren i Stockholm i unionen med Sverige fra november 1814.

Kjerraten ble i sin samtid beskrevet som den største enkeltinvestering gjort av en privatperson i Skandinavia, og dannetgrunnlaget for et eget lite industrisamfunn i Åsa i årene 1803 til 1851, fra oppbygging og prøvedrift til utfasing og nedriving. Da Peder Anker i 1803 kjøpte store skogstrekninger i Land og Valdres, fulgte det med en stor transportmessig utfordring. Tømmeret kunne uten problemer fløtes ned vassdragene til Hønefoss, ut i Tyrifjorden og inn i Steinsfjorden til Åsa. Men for å få tømmeret transportert lettest mulig til Ankers sager i Lysakervassdraget, måtte stokkene føres opp på Nordmarksplatået. I en tid lenge før motoriserte kjøretøyer fantes, innebar dette en nærmest umulig teknologisk utfordring. Men Peder Anker var en mann med et omfattende internasjonalt nettverk, og for å hanskes med de nesten 400 meters høydeforskjell mellom Steinsfjorden og Damtjern tok han kontakt med den svenske ingeniøren Samuel Bagge (1774-1814). Bagge hadde erfaring fra Trollhättan sluseverk i Vest-Sverige og han tok fatt på oppgaven med datidens fremste teknologi i bagasjen. Løsningen ble Kjerraten i Åsa, et unikt tømmertransportsystem verden ikke hadde sett – eller senere fikk se – maken til.

Tolv kjerrater med drivhjul, støttehjul og jernlenker i mellom, ble anlagt fra nederst i Åsa ved Steinsfjorden til Vassendvika ved Storflåtan. Ved hjelp av vannkraft dro kjerratene tømmeret oppover, og ved fløting ble stokkene fraktet ned vassdragene i Nordmarka og ned til sagene i Lysakerelva. Her ble de skjært til plank og fraktet ut fra Vækerø til London og andre havner som stod klar til å ta imot norsk trelast.

Ideen om et Kjerratmuseum i Åsa er snart 30 år gammel. I 1999 startet en gruppe på 16 privatpersoner oppbyggingen av dette museet. Det ble åpnet i 2006. Museet består av en hovedbygning som blant annet rommer to modeller av som viser hvordan anlegget en gang så ut, den største hele 13 meter lang. Videre inneholder museet ei mølle, ei komplett vanndrevet oppgangssag og møllemonumentet.

Museet har også ansvaret for Kjerratstien, en kultursti med hele 36 informasjonstavler som starter her ved museet og følger anlegget til Damtjern, Storflåtan og videre til Vambutjerna. Derfra er det en fortsettelse til Jonsetangen ved Øyangen.

Kjerrat nr. II var ca. 330 meter lang og gikk over det som i dag er dyrket mark, fra Hjulhus nr. I ved Kjerratmuseet til Hjulhus nr. II som lå her ved Mellomfossen tilhørende gården Øvre Åsa. Det er svært lite igjen av muresteinene fra dette hjulhuset. Vannrenna her var kort. På grunn av terrengformasjonene ble Rullebane nr. III’s startpunkt plassert et stykke fra Hjulhus nr. II, på nordsiden av elva. Omkobling av tømmerstokkene fra Kjerrat nr. II til Kjerrat nr. III skjedde noen meter foran hjulhuset.

Åsa kraftstasjon ble satt i drift i 1913 og drives i dag av Ringeriks-Kraft. Kraftstasjonen har sitt inntak i Damtjern på Krokskogen. Tilførselen skjer gjennom en rørgate som har en fallhøyde på 365 meter. Kraftstasjonen kan sluke inntil 400 liter/sekund og har to peltonturbiner, hver på 300 kilowatt. Den midlere årsproduksjonen ligger på 300 GWh, noe som tilsvarer strømforbruket til 180 husstander gjennom et år. Kraftstasjonen har Norges eldste peltonturbiner som fortsatt er i drift.

Fundamentet for Hjulhus nr. III er fortsatt i relativt god stand. Lite stein er fjernet fra området. Enkelte steiner fra pillarene til Rullebane nr. III kan sees. Likeså kan pillarrester for Rullebane nr. IV sees oppover mot elva. Steinrester etter vannrenna finnes også og kan følges opp til elva der inntaksdammen var plassert. Kjerrat nr. III var ca. 320 meter lang. Fra Åsa kraftstasjon forbi Pjåka og opp til Hjulhus nr. V 

Steinmurene til dette hjulhuset er nær helt inntakte. Hjulhusets grunnflate kan tydelig sees (ca. 8x8 meter). Pillarrester etter Rullebane nr. IV kan tydelig sees nedover (vestover). Rullebane nr. V krysset Åsaelva ca. 15 meter ovenfor hjulhuset. Vanninntaket var her i fossen sørøst for hjulhuset. Vannrenna krysset over Rullebane nr. V og inn på hjulet. Høyden på murene i hjulkjelleren er ca. 3 meter. Trekonstruksjonen på toppen av murene (laftekonstruksjon) var ca. 1 meter høy. På dette nivået var hjulakslingen og akslingen for endehjulet opplagret. Gulvet i hjulhuset var også på dette nivået. Vannhjulets diameter var nær 8 meter. Kjerrat nr. IV var ca. 250 meter lang.

Damtjern er et oppdemt vann som ligger helt vest på Krokskogen, rett før terrenget heller bratt nedover mot Steinsfjorden og Ringerike. Damtjern er magasin for Åsa kraftstasjon med et nedslagfelt på ca 7 km² - og ble bygget i 1910-12 samtidig med kraftstasjonen. Tilførselen av vann til kraftstasjonen skjer gjennom en rørgate som har en fallhøyde på 365 meter. Dammen er en kombinert gravitasjonsdam og fyllingsdam. Dammen har et overløp med kapasitet 5 m³/sekund ved høyeste regulerte vannstand. Praktisk reguleringshøyde i Damtjern er ca 7 meter. Det gjør dessverre at Damtjern kan være litt av et krater når vannstanden er lav.

Regnvær i bøtter og spann

Men det er verre ting...

* *

* *