Lemostangen

Her kan jeg vel snart si at jeg var innom på gamle trakter. Planen var bading på høyt nivå med Hilde som frivillig Bywatch og ÅseMargrethe som badenymfe, for å finne "På dyptvann", men det viste seg at grusbunn og bølger og en porsjon understrøm ikke var noen god kombinasjon for å finne noe på bunnen av Tyrifjorden. Konklusjonen ble egentlig at om det var så tungt at det ikke seilet rundt med strømmen, så hadde vi vel heller ikke fått det opp til overflaten... Ny runde med våtdrakt og oksygenbeholder må nok til. Det var ikke innsatsen til Åse det sto på i alle fall.

Men tre fruer fra Soknas dype skoger gir ikke opp så lett, så da var det bare full innsats mot neste grønne boks på kartet. Denne gangen hadde jeg virkelig forberedt meg på å finne boksen. Dette var tredje gangen jeg tuslet nedover stien mot Lemostangen. Denne gang med to støttekontakter. Åse Margrethe som hadde logget denne tidligere og Hilde som har en 6. sans for slike umulige bokser.

Boksen var ikke der hvor Åse Margrethe hadde funnet den sist, så denne ble slett ikke så enkel som jeg hadde håpet på. Jeg har jo tross alt et par timer med leiting på denne tidligere. Etter en halv times iherdig leting, full utsjekking av den 6. sansen så ble vi enige om å prøve lykken hos forrige finner etter tips.

Vi nærmet oss nivået til Frustrerte Fruer i Wisteria Lane halv veis i sesong 2, da Hilde fikk en liten 6.sans visjon og kunne enkelt fiske fra cachen fra et sted jeg hadde saumfart utallige ganger. Før vi fikk svar på forespørselen. Så nå er sjelefreden kommet til bake og en grønn boks er blitt til et gult smilefjes. Egentlig kunne jeg bare logget med ENDELIG! Den som gir seg har tapt. Hang igjen en blå sløyfe her, egentlig skulle det vært to. En for et utrolig flott sted og en for egen innsats. Har du ikke vært der så ta deg en tur, om du leiter etter en boks eller ei.