Praktisk som en mann?

Ja, er det ikke late feriedager en skal ha da? Sove til en våkner av seg selv... sein frokost og seine kvelder? Særlig seine kvelder i sola på verandaen, med pepsi og ostepop. Kanskje andre uka i ferien skal tilbringes kun på verandaen og gjøre ting jeg ikke pleier å gjøre? Men tatt i betraktning at det kun er tirsdag i første uka... kanskje jeg skal starte allerede i morgen?

Ingenting er som en vakker solnedgang, den lover morgendagens vær... så i morgen har jeg virkelig trua!

For gårdagens begivenheter var slett ikke som jeg hadde planlagt, men så var det vel ikke planlegging som var det store når en har ferie...

Siden vi fikk den nye bilen så si på dagen når vi skulle se på den, så manglet det endel vesentlige saker når man har hund. Disse vesentlige sakene satte Mounty stor pris på at ikke var der, for å si det sånn. Reserveløsningen ble å ta opp nakkestøttene på baksetet, men det virket som han bare satte pris på akkurat det. 

Bilen trengte sin første service som vi skulle få med på kjøpet, så da var det bare å ta en tur ned til Tuppebyen for å komme ajour med bilen. Jeg hadde time halv tolv, men når jeg leverte den så sa kundebehandleren at de skulle ha verkstedmøte en halvtime så bilen min ville være ferdig halvtoisj. Jeg er slett ikke begeistret for dette nye "isj" saken som folk slenger på både der det passer og der det ikke passer. Hvor lang er en sånn "isj" da? 

Jeg syntes jeg hadde vært svært så rundhåndet med denne "isjen" da jeg møtte opp kvart på to. Men nei da, det tok nok til klokka to før den var ferdig. Siden jeg hadde med Ronja så gikk jeg ut igjen for å fordrive et kvarter. Inn igjen og høre... nei bilen hadde funnet ut at den trengte en programoppdatering! Og med programoppdateringer på jobben så hadde jeg vel mine bange anelser om at ting tar tid. Noen som satte stor pris på ekstra tid i kundemottaket på Ringerike Bil var Ronja. Ikke visste jeg at det bare er å legge seg på ryggen midt på golvet, så kommer alle bort og klapper deg på magen... 

Så en time seinere kunne jeg lempe Ronja inn i bilen og sette kursen hjemmover. MEN der var det ikke noe beskyttelsesmatte til å ha i kofferten eller hva nå det bakere rommet i en stasjonsvogn heter. Ikke var det noe hundegrind heller, om de ikke var montert så var de ikke inne i bilen heller. Jeg inn igjen, lettere småsliten etter å ha tråkket rundt på asfalt i byen et par timer, stått å ventet i kundemottaket en time, sulten da jeg ikke hadde spist før jeg dro hjemmefra (da dette skulle gå veldig raskt) og middagstiden nærmet seg med rekordfart.

Eh... hvor er hundegrinden og matta? spurte jeg. Merkelig nok så husket fyren bak skranken hva jeg mente, for han trengte ikke veldig mye tid på å koble tingene som var bestilt til meg. Å, ja, ehhh skulle du ha det montert nå??? Ehh nei jeg bestilte det så dere kunne fylle opp lagerhyllene deres med ting som kundene ikke henter ut! Nei jeg sa ikke det, for jeg har blitt en smule høfligere på mine eldre dager. Ja, sa jeg. Skal vi ta inn igjen bilen og gjøre det da, lurte duden på. Nei bare kom med det, sa jeg så gjør jeg det selv. Jeg har da tross alt vært aleine i over fem år med små unger, så hjelpeløs det er vel en ting jeg ikke er. 

Vel hjemme og startet på middagen som skulle steike litt i steikovnen, så var det å sjekke ut det jeg hadde fått med meg hjem. Matta var en enkel sak å pakke ut av plasten og legge i bagasjen. Så var tiden kommet til hundegrinda. Det var en annen type enn den jeg hadde hatt i Vectran. Den var nemlig hel og bare til å smette på plass. Denne derimot var i så mange smådeler at en kommode fra Ikea hadde blitt misunnelig på alle skruer, pakninger og metallting som skulle festes sammen.

På bruksanvisningen sto det estimert arbeidstid 10 minutter. Ja ha var det for verkstedfolk eller for hvermansen må'n tro? Med så mange smådeler, skruer, skiver og pakninger så var det bare å gå litt systematisk til verks og sortere i hauger med de som var like lange og så forholdsvis like ut. Bare det tok vel omtrent ti minutter. Jeg rakk i alle fall ikke å røre i forma i ovnen ved halvgått steketid. Når jeg kom inn igjen så var det bare å sette den på bordet, klar for å spises.

Til en forandring så fulgte jeg bruksanvisningen slavisk for å få med meg alle smådelene som skulle inn i hverandre og skrus sammen for å få festet denne grinda. Bruksanvisning er jo stort sett noe en tar fram når en ikke kommer lenger,eller at ting ikke passer.

Nå som turserien er publisert, så kan jeg komme med noen utsiktsbilder fra turene jeg har hatt ved utlegg. Kunne jo ikke røpe alle turene i forkant, det hadde ikke blitt så morsomt for de som skal finne dem. Det er jo tross alt noen som følger med her så si daglig, de må jo få litt cachespenning de også.

Det var Ronja som fikk æren å være med på utlegget ved Kallebråtaåsen. Om det frister å plukke disse turcachene så finner du dem her. 

#1 Jolinatten GC75B2X, #2 Rundhaug GC75FJ8, #3 Vælsvannsdammen GC764N7, #4 Hølkollen, GC744PN, #5 Eidvatnet GC76TGB, #6 Solskinnveien GC76THX, #7 Kallebråtaåsen GC77FZ1, #8 Utsikt til Ådalen GC77GPQ, #9 ÅbortjernGC77HQ4. Og Bonusen GC75AEG.

Tusen takk til dere som har funnet endel av cachene som gjør dere i flid med gode turlogger. Det er morsomt å lese om opplevelsene deres og ikke minst se bildene av flotte utsikter.

Det er både fordeler og ulemper med å ha med Ronja på tur. Den største ulempen er pelsstellet i etterkant etter en runde i skauen. Da går det fort en times tid etter at hun har tørket, med å plukke kvister og lyngbiter ut av den lange pelsen. Nei klippe henne ned er ikke noe alternativ. Pelsen under magen er ikke særlig lang annet enn på vinterstid. Den blir slitt av med all løpingen i kvist og kvast. Man må også tenke litt over hvor en går når en har henne med, for hun har jo tross alt korte bein og blir mer sliten enn de langbeinte når det er mye høy lyng og annen kvist.

Hun har bra kondisjon, så 5-6 timers fjelltur er ikke noe problem. Hun holder seg stort sett helt i beina mine, så hun kan gå løs der en har oversikt, så jeg får tatt noen bilder. Bilder av hunder med bånd gjør seg ikke noe særlig synes jeg. Men har en med de tre store på tur så må man ha bånd. De er både raskere og litt videre i omkretsen når de er med løse. Det går ikke på våren og sommeren, da er det godt å ha litt skog med gjerde rundt så de får løpt litt selv om det er båndtvang.

Nyveien til fjells kan skimtes i det fjærne. 

Og til dere som venter litt med turen, så er det mange fristelser langs stien.

Nesten hvor som helst hvor du går tur rundt meg, så får de firbeinte rikelig tilgang på vann. Det er godt for liten litt sliten jente, før vi nærmer oss bilen igjen.

Både slukke tørsten og avkjøle poter.

Ti nye turmål

Nå er alle mine prosjekter avsluttet da turcachene ble publisert i går. Men jeg ser av logg som har kommet inn at poenget med serien ikke helt har siget inn. FTF jeger av rang tar FTF som hovedprioritet og plukker de en må gå kortest til for å rekke å få flest FTF på publiseringsdagen, mens andre tar FTF jakten med turen som hovedmål. Gratulerer til HildeMB for turFTFjakt og ikke bilFTFjakt. 

Når jeg i tillegg oppfordrer til å skrive en skikkelig turlogg for å kunne gi noe tilbake til utlegger for all jobben som faktisk ligger bak en slik serie med cacher til forskjellige perler i lokalmiljøet. Ja for det er ikke å komme fra at jo lenger du driver med cachein, jo større blir lokalmiljøet. Da er det litt nedsig å gå inn for å lese turloggen med "FTF, alt klart til nestemann" Klart alt er klart til nestemann når du er det først! Liten sannsynlighet for at cachen har blitt borte iløpet av så kort tid så langt til skogs... eller?

For noen virker det som om antallet er det viktigste og ikke minst det å være der først. Jeg har sikkert nevnt dette i en bisetning eller to tidligere også. Men nå som jeg har rundet min første milepæl med cache #1000, ja så er jo ikke 1500 eller 4000 noe stort. Neste feiring må vel bli #10000, og dit er det jammen lenge til! Så nå har jeg satt meg opp en liste for å prøve å fylle utleggsmånedskalenderen og utleggsdatokalenderen. Men det er ikke slik at jeg plukker de cachene, nei jeg tar meg heller en cache tur til det området hvor de befinner seg og plukker flere rundt i området. Det er jo stedene og ikke minst cachene med mange favorittpoeng som er gøy å leite etter. Det er jo de flotte stedene og utførelsen av cachen som gir opplevelsen, ikke bare et nytt nummer i rekka. 

Flotte turmål og forseggjorte cacher er favorittene mine. Bycaching er også veldig greit, da glir en liksom inn i miljøet når en er på leiting. De mest morsomme opplevelsene har jeg vel hatt i byer med kamera som "skalkesjul" og en medcacher som jobber etter beste evne med å holde seg alvorlig og spille med. Mine værste cacher er byggefeltcacher, der er det 100 nysgjerrige naboer som henger i vinduer, eller de som later som de ikke følger med hva du driver med langs gjerdet til naboen deres. Små plastbokser som er gjemt under hageavfall i en grøftekant tar liksom kaka, gjerne da med "såder" koordinater. I det siste så har jeg vel droppet å bruke tid på den typen om jeg ikke ser de forholdsvis umiddelbart.

For å være helt ærlig så hadde jeg vel ikke giddi å fullføre adventsserien min på vinteren heller, microer og kuldegrader er slett ingen god kombinasjon. All ære til de 7 som har logget bonuscachen! Men der var det ikke turmålene som var poenget, en adventscacheserie er ikke noe annet enn nedtelling til julaften... så da er vel ikke forhåpningene så store til hverken utforming eller plassering så vesentlig. Men en viss spredning i distriktet må de jo være for at flest mulig skal ha mulighet til FTF jakt.

Det er vel det som er det fine med caching, det er noe for enhversmak. Både plasseringsmessig og utformingsmessig. Alle cacher er ikke til for å sankes inn av alle. Sånn er det med den saken. Ha litt selvinnsikt og vit hva du vil ha, men innimellom så kan jo grensene tøyes bitte litt så du utvider horisonten din. 

Du får spenning i hverdagen når du setter deg ned langt til skogs og plutselig får øye på noe som glinser i sollyset i lyngen... er det en cache som ikke har blitt publisert ennå??? nei bare noen som hadde glemt igjen turkoppen sin...

Det verste med slike stopp er å komme igang igjen... hverdager er til for å nytes!

De er her ennå...

* *

Helt utrolig så er fuglekassa inntakt med alle leieboerene ennå... Både mating og litt toalettrensk i løpet av få minutter...

Buvatnet

Om ferie livet nytes i det fulle kan vel kanskje diskuteres, men det blir da noen turer rundt for å få aktivisert noen hunder og tatt noen bilder.

Når gradestokken nærmer seg 25 varmegrader, da er det bare å finne vann så de får løpt av seg litt energi. Lady blir ganske hyper om hun ikke får løpt litt om dagen, eller en forholdsvis lang tur.

De andre sier ikke neitakk til litt vann de heller, så etter en time med slikt, så sover de ganske godt etterpå.

Turcacheprosjektet er så si sluttført, så nå er det bare å kose seg snart. Men plutselig får jeg en ny ide, Så det er ikke så sikkert det blir stille og rolig. 

Med alt regnet og varmen de siste dagene er det blitt mengder med mygg, det glimter til om med til med mygg på verandaen her om kvelden noen ganger, og det hører med til sjeldenhetene.

Om de når bunnen eller ei er ikke så farlig.

Virker som det er helt greit å stå rolig for å kose seg fungerer helt fint. 

Pinner og greiner må reddes på land etter beste evne.

Så er det bare å returnere ut i vannmassene for å redde neste pinne.

Men de må smakes på før de legges ned i lyngen. Kan jo hende det er noe godt å få med seg.

Det kom en liten regnskur, men siden sola skein så ble det en flott regnbue som åpenbarte seg for oss. 

At jeg fotograferer og ikke engasjerer meg i dem synes de lite om, men erfaringsmessig så er det  ikke så lenge regnbuer viser seg.

Erfaringsmessig så er flater 2 meter unna hele tiden.

Mounty er ikke så interessert i denne herjinga til jenten, så han holder litt avstand.

Men gryta med gull i enden av regnbuen frister selv en bedagelig herremann med pels.

Kanskje en trenger noe å grave med?

Et lite øyeblikk var det to stykker, men det varte ikke så lenge.

Hjem nå? Nei det tror jeg ikke vi skal!

Det er vakkert når en nærmer seg fjellet

Tessy og Lady kunne badet til de ikke orket å svømme lenger, men så er de til gjengjeld ganske slitne når vi drar hjem og resten av kvelden.

Var det ikke denne du kastet...?

Så bar det inn i bilen for å dra hjem.

Kveldene blir tilbragt på verandaen til sola går ned og vel så det. Herlig med ferie!

Første feriedag

Når man har sånn ferie så er det vel meninga å gjøre ting en ikke pleier å gjøre til daglig. Så min første feriedag gikk med til å skrape huset. Det var slett ikke så mye jobb som jeg hadde fryktet, så det blir vel en dags jobb med å male der jeg skrapet av. Det var stort sett rekkverket som trenger mest pleie og noen striper langsmed noe panel som gammel farge skinner igjennom på.

Ferie er flere fridager etter hverandre. Ordet ferie kommer opprinnelig fra det latinske flertallsordet feriae som var religiøse festdager da en ikke drev handel og forretninger. Ordet betegnet seinere en periode da undervisning og rettsmøter opphørte. Ferie kom som et fremmedord i norsk på slutten av 1800-tallet.

* *

Noen som slett ikke har ferie ennå er fuglemor og fuglefar. Testing av vinger for ungene er en stor gesjeft om dagen og en av dem tar jammen sjansen på en liten titt ut fra åpningen også. Nå går det nok ikke lange tiden før alle ungene er borte når jeg sjekker fuglekassa regner jeg med.

* *

Begge foreldrene har et svare strev med å mette alle seks ungene, tipper de ser litt fram til at de klarer å fange maten sin selv.

Hjemme aleine

* *