torsdag 10. august 2017

Tennisball er tingen


Tennisball er veldig gromt, så nå skal den snart byttes ut med dummyer når vi begynner å trene. Jeg har meldt meg som medhjelper på workingtest i slutten av august så får vi se om jeg får noen gode ideer eller om det blir et skrinlagt prosjekt. 


Mounty og Ronja liker også å leike med ball. Så det er best å ha en ball eller to i tillegg, for det er jo alltids noen som snapper den fra en som er litt for treg til å få tak i sin ball. Denne trege er jo stort sett Hailey, så da får hun en ekstra å hente. 


Det ble ikke noen annen tur enn rundt om hengebrua på dem i dag. Det var jo så vått alle steder etter alt regnet i går, så fjellturen får vente til i morgen. I kveld tok jeg med meg Ronja og Hailey på en liten biltur for å se om vi kunne få tatt noen solnedgangbilder. Skikkelig stemningsbilder, men det var litt mye skyer til at de ble skikkelig bra. Vi får prøve igjen en annen dag. 


Hun har blitt ganske rask på disse ukene hun har vært her, for ikke å snakke om hvor stor hun har blitt. Nå er hun så si like høy som Ronja. De to har virkelig funnet tonen og henger sammen som erteris når de er sammen. 


Så på søndag har jeg ordnet en playdate for Hailey og Lotta_beagel. Lotta er en måned eldre enn Hailey, men det går sikkert veldig bra og blir gøy for henne. Hun trenger egne erfaringer på egenhånd for å bli en selvstendig frøken.


Ronja blir sikkert skikkelig snurt når hun ikke får være med, men det får så være. Hun er jo så bortskjemt at hun har godt av å måtte være igjen noen ganger.


Hailey har blitt litt linselus allerede, så nå er det snart i boks med litt posering også. I dag satt hun i det minste rolig i litt mer enn to sekunder, når de skulle sitte i solnegangen. 


Hun er utrolig lærenem, så jeg må nok være litt forsiktig så jeg ikke introduserer for mye om gangen til henne. På lørdag har hun vært her i tre uker, så nå er det greit å introdusere litt etter litt. Nå har hun funnet sin plass i flokken og dilter med her hjemme. Da kan hun møte verden på egenhånd. 


Retrieverklubben Ringerike har samlinger hver tirsdag, så jeg får vel ta en tur og bare kikke litt. Mer enn nok for henne å bare se de første gangene regner jeg med.


Mounty er ikke så flink til å komme til meg med ballen, han synes det er mye mer gøy å gjemme den et sted enn å levere den til meg.


Hailey kommer med den, for da vet hun at jeg kaster den en gang til.


Kjekt med noen drikkepauser i hagedammen.


onsdag 9. august 2017

Første feriedag for tredje gang


Siste omgang med sommerferie, første feriedag regnet ikke bort før ved ett tiden. Så jeg og hundene la ut på tur på formiddagen. Siden jeg har planer om noen fjellturer før jeg skal ta ut skruene så måtte formen testes. Både min og hundene sin. Vi rakk runden rundt kjerka og opp igjen denne siden. Ankelen ble ikke nevneverdig vond og Lady hang godt med. Da er det bare å vente på sola før en legger ivei.


Klart Hailey må få sin egen tennisball når de andre hopper i bassenget for å hente sine. Hailey må derimot ha et par å gå på, for hun synes det er gøy å gjemme dem inne i blomsterkjærrene. Så for at det alltid skal være en ball tilgjengelig, så må jeg ha et par ekstra.


Hun er ikke riktig så stor i munnen som de andre så det går nok en liten stund før hun får med seg to om gangen. Men hun har trua.


Så da er det sikrest å gjemme den ene før en går for å hente den andre.


Så var det å huske hvor den andre ble av...


Hmmm der lå de jammen en fra i går også...


Viktig å holde øye med de andre så de ikke tar denne ballen før den er gjemt.


Kanskje jeg skal gjemme meg også?


Ingen som ser meg nå?


Den 7, dagen hvilte hun...


Siden jeg har 8 dager ferie nå, så ble jeg og yr.no enig om at jeg godt kunne hvile første dagen også. 


Om det blir minst mulig så blir det jammen en skikkelig mengde regn da også. I verste fall så blir det svømmebasseng alle steder og mest trolig en kort tur tur på hundene. Spørs om det blir en del selvlufting på dem i morgen om dette varslet slår til.


Etter at jeg hadde aktivisert plendyret et par timer i ettermiddag, så fant jeg ut at Patran kunne hjelpe meg å ta noen stå bilder av Hailey. Man trenger mye tålmodighet og ikke minst mye øvelse har jeg misstanke om. Hun har ikke rolighet i to sekunder, enten så sover hun eller så har hun maur i rumpa.


Det er mye som skal klaffe når en skal ta oppstillingsbilder. Hale, bein,rygg og ikke minst hode.


Patran ble kommandert i liggende stilling på verandaen, jeg hadde hånda full av godbiter, så satte vi igang.


Med i overkant av femti eksponeringer, så ble det da noen som ble brukanes i alle fall. Godt det er et par måneder til før det er noen utstilling å stille på.


I ettertid ser jeg at vi godt kunne valgt en annen bakgrunn, men det får bli neste gang.


tirsdag 8. august 2017

Testing av hundegård


Nå håper jeg virkelig på litt oppholdsvær så jeg kan få klippet plenen. Når plenen blir så lang at Hailey blir borte i den, da er det virkelig på tide med en klipp.


Ronja og Hailey fikk teste hundegården i dag fra jeg dro på jobb til Patran våknet. Gjett om det var ei som var litt småstolt når jeg lukket grinda og hun fikk være der alene sammen med Ronja. Jeg hadde alliert meg mamma og pappa som er oppe når jeg drar, at de skulle hente Hailey om det ikke fungerte. Men det gikk kjempefint og alle tidde stille og var gode venner hele dagen.


Hun skal ikke venne seg til å kunne stå å bjeffe når hun er i hundegården. Det er bare en ugjæl, og kan ikke skje, for da har en det fort gående. Når Leif jobber natta, så må det være fredelig så han får sove før han skal jobbe en ny natt. Patran hadde tenkt å ta henne ut, men da lå hun inne i hundehuset og sov, så det endte med at hun var der til jeg kom tilbake fra jobb. 


I går ettermiddag tok jeg ut Lady og Tessy sammen med Mounty for å se om løpetiden var helt over. Hadde den ikke vært det så kunne ikke de delt hundegård i dag. Da kunne ikke Hailey vært ute om Mounty skulle stått i bånd inne i hundegården sammen med Ronja som også har løpetid nå. 


Lady var helt uinteressant, men Tessy var ferdig hun også for Mounty fikk så ørene flagret når han prøvde seg på noe lureri.


Han hadde litt tungt for seg, men etter et kvarters tid så hadde han skjønt tegninga.


Det er jo ikke så morsomt for en stakkars mann å få så kjeft og bli glefset etter ved hver minste mulighet.


Han er jo ikke på langt nær så rask at han slipper unna heller, men å ta et lite hint, nei det holdt ikke. Klar tale er det eneste som fungerer på menn, om de har to eller fire bein.


Før jeg rakk hjem i dag så bøttet det ned med regn igjen, så det blei ikke fryktelig lang tur på hundene i kveldinga. Men det virket som de var godt fornøyd, for de hadde vel ikke fått sovet så mye som de pleier på dagen i og med at de hadde hatt selskap.


Virket som det var to veldig fornøyde jenter som sto og ventet på meg når jeg hadde parkert bilen i garasjen etter jobb i dag.


Koselig å se at kjøttmeisen er blitt en regelmessig gjest på fuglebrettet igjen, men samtidig da er det ett steg nærmere vinteren.


Ja for høsten er jo allerede her...


søndag 6. august 2017

Virvelvind eller tornado?


I natt hadde det bøttet ned 25 mm regn og det fortsatte å småregne hele formiddagen. Må si det var litt lettelse når det ble litt opphold utover ettermiddagen så vi kunne ta oss en forholdsvis tørr tur.


Hverdagen med denne virvelvinden her er i alle fall ikke noe jeg angrer på. Hun er utrolig flott, med en helt utrolig personlighet. Kan nesten ikke vente til hun blir stor nok til forskjellige aktiviteter, men grunnlaget legges nå når hun er liten. Det gjelder å skynde seg langsomt med disse små.


Hun sover ikke så mye om dagen lenger, så i morgen skal hun være hjemme med Patran når jeg er på jobb. Jeg kan ikke satse på at det er overskyet når jeg har sjekktime hos hudlegen på sykehuset midt på dagen. Så hun kan ikke være i bilen, hun kan ikke være igjen på jobb alene og hun kan ikke være med inn på sykehuset. Så da er det ikke så fryktelig mange valgene jeg står igjen med. Nå er det to år siden føflekk kreften så nå skal jeg ikke så hyppig til kontroll lenger. Det skal bli godt, da er ikke det noe som henger over meg til en hver tid lenger.


En liten tur på jobb på tirsdag også, så har jeg den siste ferieuka mi for denne sommeren. Uka som jeg pleier å ha på høsten for å gå i fjellet skal jeg avvente for å se hvordan ankelen blir når skruene og plata er fjernet. Jeg har søkt noen jobber den siste tiden, så jeg håper 2018 virkelig blir et år med forandringer.


For 2017 hadde jeg ikke noen nyttårsforsetter, ingen planer og ingen store ting og strekke meg etter... og se hvordan dette året ble... SÅ for 2018 skal planene være klare, forsettene være klare og ikke minst årets mål være fastsatt. 


Naturlig nok så vil nok de fleste hundemålene dreie seg om Hailey, men de fire andre må jo brukes de også. Her har alle et fullverdig hundeliv, hele livet sitt.


Skogensgull begynner så smått å vise seg. En ukes tid eller så med litt varme nå så er det helt gule sletter noen steder.


Fingersopp eller korallsopp eller hva det nå er er det også mye av, men den vet jeg ikke om er spiselig.


Maurene har en aktiv arbeidsdag nå som sola stakk fram gjennom skydekket.


Sommerfuglene satt til tørk i sola som varmet litt.


Ha en fortreffelig ny arbeidsuke, min blir bare to dager!


lørdag 5. august 2017

Små og store kapitler...


Livet består av små og store kapitler, noen blir lukket og glemt, mens andre blir husket for alltid.


Noen øyeblikk er mer verdt enn andre, helst de som er tilfeldige og ikke planlagt...


Det har vært en fuktig dag, men jeg fikk en forholdsvis tørr runde ut til Veme i dag med Mounty, Lady og Tessy. Merket at kondisen til Lady var slett ikke som den var for en liten stund siden. Jeg vet ikke om det er fordi det er en stund siden vi har vært på slik langtur, eller om hun har liten turlyst. For når hun hopper etter tennisballer i bassenget tar hun helt av og har ikke noe problemer med kondisen.


Når vi kom tilbake så ble det tur oppe i havna på Ronja og Hailey med fotoapparatet for å se om vi kunne finne noen vanndråper som hang etter regnværet. Det var ikke så mange, men det hadde tørket såpass at både humler og sommerfugler var ute å strakk på vingene.


Det er mye en liten sjel må rekke over på turen, da gjelder det å ha tempoet oppe.


Blåbær bugner det av i skauen, da blir det matstopp på begge to før vi kommer oss videre.


Ronja plukker selv, men Hailey må hjelpes litt i gang ennå. Går nok ikke lange tiden før hun kommer i siget hun heller regner jeg med.


Begge to går forholdsvis systematisk til verks med plukking. I følge yr skal det bli rimelig vått imorgen også, så de er bare å forvente våt hundetur iløpet av dagen.


Når små virvelvinder lader opp er det veldig godt å ha en "bestevenn" å hvile labben på, så den ikke stikker av. Hun har fått litt bedre tid og kan godt ligge litt på fanget for å kose seg etter at hun har spist nå. Jeg har begynt å gi henne mat tre ganger om dagen, og da spiser hun bedre enn med fire ganger. Nå er hun sulten til hvert måltid. Har prøvd å la vær å bløte maten, men det er heller ikke særlig populært. Så da får vi bløte litt til.