Hringariki

Stemning på en gammel gravplass.

Innimellom så skulle en bare ha blitt i senga og sovet seg gjennom dagen. I dag var en sånn dag. Men den ekstra timen vi fikk i dag tidlig den gadd ikke Hailey å benytte seg av nei. Hun syntes det var mer enn nok soving og ville ta fatt på dagen, alt for tidlig etter min mening. 

Da Patran skulle jobbe i ettermiddag tok jeg med meg Ronja og Mounty på en tusletur ved Langhuset på Veien kulturminnepark. De trenger noen nye impulser i ny og ne, og ikke minst få lese noen lokalaviser i andre områder. Hailey hadde fått være med til Kongsberg på formiddagen, så hun var hjemme med Lady og Tessy.

Denne brua over jernbanen har jeg gått over tidligere, da jeg var liten. Pappa hadde ei tante som bodde på Veienmoen, der overnattet jeg noen ganger. Da var vi ute og gikk tur, det var veldig spennende for ei lita jente som bodde på bygda. 

Jeg visste det var gangvei på andre siden, så vi laget en rundtur ut av det. Vi gikk rundt kulturminneparken på en måte. Men en liten svipptur innom Langhuset måtte vi jo, før vi satte kursen mot bilen igjen.

Det er fint tilrettelagt der om du er gammel eller bare dårlig til beins. Mange krakker å hvile slitne bein på.

Synd jeg ikke tenkte på stedet tidligere, for her kunne det blitt flott i alle høstfargene. Planene for onsdagens fridag er lagt. Nå er det bare å krysse fingrene for at det skal bli litt solskinn, så det kan bli mange flotte bilder. Det er ikke så trivelig på tur i regnvær, det er jeg litt ferdig med kjenner jeg. 

Da vi var halvveis på runden kom vi til stien som fører opp til Langhuset. Langhuset har ikke vært en vanlig storgård, men trolig et seremonihus med spesiell religiøs og politisk funksjon på en felles kultplass. 

Gamle velkjente håndverksteknikker ble tatt i bruk for å reise huset. Det er brukt solide trematerialer i konstruksjonene, og 17 par stolper bærer det store taket. Ca. 50.000 treplugger samt tapper og garpehugg holder huset sammen. Veggene er 50 cm tykke av dobbelt flettverksarmering og smurt med leire utvendig og innvendig.

Himmelen var lonete i ettermiddag, sola skein glimtvis. Store mørke skyer truet i horisonten. 

Langhuset er gjenreist nøyaktig der hvor det største og mest særpregede jernalderhuset stod. Datering viser at langhuset er fra eldre romertid (0-200 e.Kr.). Huset var større enn tilvarende hus fra samme tid, 47 meter langt og 8 meter på det bredeste. Det er funnet rester etter tre ildsteder i huset. Ved to av ildstedene er stolpene trukket ut nærmere veggen. Stolpenes plassering i forhold til ildstedene gjør at rommet virker større og blir tolket som en hall.

Rundt om på eiendommen er det mange informasjonsskilter du kan lese deg opp på.

Her er både Langhuset og gravhaugene.

Godt tilrettelagt i et populært turområde.

Hvem skulle tro at det er november neste uke?

Hailey er blitt fem måneder allerede og i dag fikk hun en så som så kritikk. Feminin, bra proposisjoner, fint uttrykk, litt mye halsskinn, noe kort i halsen, utmerket beinstamme, vakkert bakstell, bra steg, utmerket pelskvalitet. Dommeren hadde tydeligvis noe fysiske problemer, for han satt på en stol hele dagen. Hunden måtte bort til han så han fikk kjent på den også måtte den stilles opp igjen. Ringsekretæren var var skikkelig stresset og bare maset, så om en hadde vært førstegangsutstiller så hadde en vel neppe kommet tilbake. Jeg har vært på kynologikurs med henne for endel år siden, og hun var akkurat lik da. 

Sankt Hanshaugen

Hailey på sosialiseringstur i Norges hovedstad, Oslo.

Jeg har har hatt et langt cache opphold, men det er veldig trivelig på tur med Åse. Så på onsdag var det avtalt ny Oslotur for å plukke noen med veldig mange favorittpoeng. Vi har vel ikke vært særlig i cachehummør i det siste noen av oss, så det var vel egentlig en liten test tur for å se om basillen kom tilbake.

Det var noen bokser vi ikke fant, men det gjorde liksom ikke så mye, for vi plukket vel med oss en 17 stykker før vi satte kursen hjemover igjen. Merkingen på alle hadde ikke helt samsvar med virkeligheten, denne her skulle en få tak i om en satt i rullestol...

Vi fikk en flott rundtur rundt Sankthanshaugen. Ikke så enkelt å finne parkering i Oslo, særlig ikke når parkvesenet skal samle opp alt løvet og setter opp skilt med parkering forbudt rundt om. Så når vi endelig fant en plass ved Statistisksentralbyrå, så ble vi stående der.

Sankt Hanshaugen, parkområde (ca. 90 daa) på en høyde i Oslo. I 1840-årene et populært sted for sankthansfeiring. Eldste deler av beplantningen stammer fra 1860-årene, etter hvert utvidet ved kommunale innkjøp av omliggende tomter. Vannreservoar (83 moh.) anlagt 1872–75, pga. luftforurensninger overdekket og grunt speilbasseng anlagt over i 1960-årene. Svanedam, promenader og friluftservering, underholdning fra scenen (parkkvelder) om sommeren. Statue av P. Chr. Asbjørnsen, utført av Brynjulf Bergslien 1891.

Dette var ikke noe område som hverken jeg eller Åse var særlig bevandret i tidligere, men det var veldig fredelig område med utrolig mange flotte hus.

Da vi kom opp til veterinærhøgskolen så var det veldig mye som fanget interessen til en liten nysgjerrig frøken.

Ikke bare folk og hunder, men hester også.

Jeg tror jeg må bli rik jeg, så jeg kan kjøpe meg en statue til å ha foran huset. Det er mange stilige statuer. Når vi så på Snømannen så var starten fra Vigelandsparken om vinteren. Statuer med snø på. Jeg har kun vært der på sommeren, men kanskje det blir en tur til vinteren? Ja om det kommer snø da.

Det var vel ikke et dyr som slapp unna Haileys radar blikk. Duene var ikke det minste skvetne og spaserte rett foran snuta hennes flere ganger.

Det er ikke alt som er like praktisk som man kan få kjøpt...

I dette nabolaget ble jeg nesten fristet til å flytte inn, men jeg trenger litt mer uteplass en en slik liten balkong.

Utenfor kirken var det plantet et tre med titalls lapper som var knyttet fast.

Et skikkelig regnbuetre, så da skjønner du temaet på lappene... Jeg synes hver og en kan få gjøre som de vil, de har bare ett liv de også. De skader da ikke andre om de velger en slik livsstil. 

På kirketrappa hadde noen "flyttet inn"

Vi kom i snakk med ei som var ute og luftet naboens Weimaraner. Weimaraner er en tysk jakthund som hører til gruppen av stående fuglehunder. Den karakteristiske fargen, kombinert med den ofte nærmest lydløse fremferden, har gitt denne rasen tilnavnet «the grey ghost» i den engelskspråklige verden.

Når en cacher så skal en liksom ikke tiltrekke seg oppmerksomhet, men med en slik liten hvit engel så virket det som vi var et skikkelig blikkfang, isteden for å gå i ett med omgivelsene. Det var jo positivt for Hailey sin del, hun fikk jo så mye kos og oppmerksom het av både gamle og unge, menn og damer. "Alle" spurte om det var greit at de hilset på henne. Klart slikt sier en jo ja til når en har med valp på tur.

Ved Bolteløkka skole var det friminutt, da fikk vi en hel flokk med unger bort til gjerdet og alle ville hilse. Blir jo så som så med hilsing gjennom gjerdet, men hun fikk oppmerksomhet i det minste.

Etterhvert begynte vi å orientere oss tilbake til bilen, men vi skulle hatt litt mat før vi dro.

Vi fant en sånn deilig lukka butikk, så var det bare å nyte brus og baugetter før vi prøvde å nå motorveien før rushen startet. Så er det bare å huske å stille klokka før en legger seg i kveld, så en slipper å stå opp en time for tidlig når en skal på utstilling i Kongsberg i morgen.

Klokken skrus én time tilbake i natt. Det gjøres samtidig i Norge og EU. Det vil finske medlemmer av Europaparlamentet ha slutt på. I 1996 ble Norge og alle EU-land enige om at sommertiden starter siste søndag i mars og slutter siste søndag i oktober. I Norge er sommertidsbestemmelsene nedfelt i en egen forskrift.

Før russerne sluttet å stille klokken frem og tilbake, var det lenge bare islendingene som ikke benyttet seg av en sommertidsordning. Men russernes klokkeprotestet førte også til at nabolandene Hviterussland og Ukraina fjernet sommertiden samme året. Ifølge Justervesenet ble sommertid opprinnelig innført i en rekke europeiske land under første verdenskrig. Hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Det kunne bidra til å spare energi til oppvarming og belysning.

Norge hadde sommertid i 1916 og periodevis under krigen og på 50–60-talet. Fra 1980 har vi hatt sommertid hvert år. Finnene har hatt det siden 1981. Tidligere hadde ulike europeiske land forskjellig praksis om bruk av sommertid, men det skapte visse praktiske problemer med fri flyt av varer og tjenester på tvers av landegrensene. På 1980-tallet begynte EU - eller EF som det het dengang - utgi direktiver som krevde at medlemslandene måtte fastsette bestemte start- og sluttdatoer for sommertid.

Hailey setter stor pris på snøen som har kommet, men nå er den snart historie her. Veiene ble bare iløpet av veldig få timer, nå tærer det på den lille snøen som har ligget både på jordet og på plenen.

Gleder meg til det kommer mer snø så det kan bli skitur

Ukas yrker

Den siste uka har jeg vært innom veldig mange yrker. Til daglig er jeg Husøkonom. En husøkonom planlegger og koordinerer oppgaver knyttet til innemiljø og vedlikehold i bedriften. Husøkonomen har ansvar for innkjøp, drift, service og for personalet i en avdeling eller virksomhet. Kokk. Kokker tilbereder mat og gjøre den klar for servering. Renholder. Renholdere eller renholdsoperatører som det også heter, utfører vedlikehold og renholdsarbeid i næringsbygg og hos virksomheter. Klesvask. Serviceinnstilt og kunnskapsrik medarbeider. 

Verkstedmedarbeider med dekkskifte på bilen. Hundetrener. Tannpleier. Hele to ganger denne uka har jeg vært rørlegger. Først på oppvaskmaskin på jobben og i kveld var det sisterna på doen nede som måtte demonteres. Kenneth er rørlegger, så etter noen hotte tips på telefonen så fungerte den igjen. Jeg har en tendens til å ta i om ting ikke gjør som jeg vil, og da har det en tendens til å ryke. Da var det kjekt å ringe for å høre om hvor mye jeg kunne ta i. Det viste seg å være en "barnesikring" for å få av lokket. 

På onsdag var jeg og Åse i storastaden på caching og jeg fungerte da som sjåfør og GPS operatør. I går var jeg og Helle på kino og jeg fungerte forhåpentligvis som hyggelig selskap på en annonsert skrekkfilm. Lurer på hva jeg skal finne på i morgen...

Go'helg!

Snømannen

Det finnes ikke en hund som er mer tålmodig med Hailey enn det Lady er. Hun godtar alt, og da mener jeg absolutt alt! Tisper som er ferdige med å ha valpekull har gjerne ikke særlig lang tålmodighet med valper seinere i livet. Men det ser nesten ut som hun ser på Hailey som sin egen høyt elskede datter som som plutselig er gjenforent med flokken. Biting i hodet og gnaging på ørene har ingenting å si. Tessy og Ronja er de som tar seg av oppdragelsen og setter henne litt på plass når hun virkelig tar av. Jeg har ikke engasjert meg særlig for jeg tror flokken blir mer harmonisk om de får finne sin plass selv.

I kveld ble det kino på meg igjen. Film som har litt skrekkblandet fryd i seg tar vi sjansen på. Til tross for  kritikk og terningkast midt på treet, så hadde jeg litt trua på denne filmen. 

 Hollywood-filmen basert på Jo Nesbøs suksessroman "Snømannen", med Michael Fassbender i hovedrollen. En kvinne forsvinner sporløst, og alt som er igjen er en illevarslende snømann. Detektiven Harry Hole (Fassbender) og hans kollega, Katrine Bratt (Rebecca Ferguson), settes på den mystiske saken. Når enda en kvinne meldes savnet, innser de sammenhengen med en rekke uoppklarte, brutale mord noen år tilbake i tid. Seriemorderen er tilbake, og vedkommende slår til hver gang den første snøen faller. Denne spennende thrilleren er regissert av Thomas Alfredson ("La den rette komme inn", "Tinker Tailor Soldier Spy"), og produsert av Martin Scorsese. Filmen ble spilt inn i sin helhet i Oslo, Bergen og på Rjukan i Norge. I tillegg til Michael Fassender og Rebecca Ferguson, finner vi J.K. Simmons, Val Kilmer, Charlotte Gainsbourg og Jakob Oftebro i andre sentrale roller.

Hollywood-filmen basert på Jo Nesbøs suksessroman "Snømannen", med Michael Fassbender i hovedrollen. En kvinne forsvinner sporløst, og alt som er igjen er en illevarslende snømann. Detektiven Harry Hole (Fassbender) og hans kollega, Katrine Bratt (Rebecca Ferguson), settes på den mystiske saken. Når enda en kvinne meldes savnet, innser de sammenhengen med en rekke uoppklarte, brutale mord noen år tilbake i tid. Seriemorderen er tilbake, og vedkommende slår til hver gang den første snøen faller.

Denne spennende thrilleren er regissert av Thomas Alfredson ("La den rette komme inn", "Tinker Tailor Soldier Spy"), og produsert av Martin Scorsese. Filmen ble spilt inn i sin helhet i Oslo, Bergen og på Rjukan i Norge. I tillegg til Michael Fassender og Rebecca Ferguson, finner vi J.K. Simmons, Val Kilmer, Charlotte Gainsbourg og Jakob Oftebro i andre sentrale roller.

Filmen var litt vanskelig å få noe sammenheng på første halvdel. Når jeg skjønte koblingen mellom den vesle gutten som filmen startet med, at det var morderen og ikke politimannen. Så ble slutten litt krampaktig på en måte. Den var absolutt fengende og vi skvatt innimellom, selv om det var litt opplagt det som kom. Filmen hadde mange praktiske glipper, som å lage snømann når det var kaldt, alle snakket engelsk og kjørte rundt i norske biler. Skulle kjøre fra Oslo til Telemark og la kjøreruten om Atlanterhavsveien. Da er det bare å legge seg aleine for å sove til vekkeklokka ringer i morgen tidlig for siste arbeidsdag før helga!

Vinterens første snø

Når jeg skulle lufte hundene i går kveld så trodde jeg at det hadde sluttet å regne, for jeg hørte ikke noe på taket lenger. Det stemte det, det regnet ikke lenger... men vinterens første snø var et faktum. Det er så godt når snøen kommer, da blir det så mye reinsligere å ha hund i hus. 

Ikke bare er det vinterens første snø, det er Haileys første snø også. Hun var som alle andre valper egentlig, den skulle spises opp!

Det er alltid gøy med valper som ser snø for første gang. Hailey er ikke noe unntak. I dag tidlig var det fortsatt hvitt på plenen og jordet, men veiene ble bare rimelig raskt. Ikke skulle jeg lenger nedover enn til Veme før jordene var bare også.

Det kom såpass mye at snøplogen hadde kjørt i dag tidlig så jeg. For når jeg skulle kjøre Patran på skolen så var det brøytekanter og bar vei. Ville de bare teste utstyret eller trodde de faktisk at det skulle røsse ned en meter snø?