Patran hjemme igjen

Når Patran dumper ned i sofaen på fredag kveld benytter Daisy anledningen til å leike litt frisør. Alt som leer seg er jo fryktelig spennende.

Særlig når det blir litt reaksjon når hun fisker tak i hestehalen og drar den til seg. Det lugger ikke i det hele tatt tror hun.

Det smaker nok ikke så godt, for det er mye spytting og risting på hodet når det blir for mye hår i munnen.

Det er på tide med en shampoonering mener hun.

Lurven synes det er mye mer gøy når noe leer seg hele tiden. Ha en flott helg alle sammen, aldri kjedelig når en har puser i hus.

Hemmelighet

"jeg fandt, hvad der måtte holdes i den dybeste hemmelighed"

Jeg vet at det er en hemmelighet, for det hviskes om det overalt. Selvfølgelig kan jeg holde på en hemmelighet. Det er de jeg forteller den til, som ikke klarer det. Den beste måten å holde på en hemmelighet er ofte å hemmeligholde at det er en hemmelighet.

Det er en side på nettet som heter Norske hemmeligheter, siden finnes også på Facebook og instagram. Hva er det som gjør at folk deler sine hemmeligheter på slike sider, må de bare spre ting de mener og tror, men som de samtidig ikke tørr å stå for slik at de må være anonyme. Blir en hemmelighet hemmelig når mange andre vet den, men ikke hvor den kommer fra. Man kan jo ikke vite hvem som har spredt det, så da kan man jo ikke vite hvem det egentlig gjelder

Det er de som ikke bryr seg om hemmeligheter, ikke det minste spente er de... men er de egentlig det? Så er det de som tror de vet en kjempestor hemmelighet og skal gjøre seg viktige for andre, at de vet noe andre ikke vet. Innimellom så er det en stor hemmelighet, men andre ganger så er det slett ikke noe hverken hemmelig eller spennende for andre. Om du er nysgjerrig på andres hemmeligheter kommer ann på hvem denne andre er tror jeg.

Hemmeligheter har fått en negativ svung de seinere årene synes jeg. Det er ikke spennende med hemmeligheter lenger, fordi det er så mye negativt forbindes med hemmelighet. Barn som blir missbruk og andre som blir utsatt for noe de ikke liker eller ikke foretrekker. Så blir det omtalt som en hemmelighet. Brått så er ikke hemmelighet noe som er hverken morsomt eller spennende lenger.

Kanskje så er hemmeligheter mer spennende når man er liten. Da er vel alt en ikke vet helt fryktelig spennende. Særlig når en blir en av de innvidde og kan fryde seg over å vite noe som andre ikke veit. Men med alderen så bryr en seg mindre om hva andre har som hemmeligheter, skal det være noe så må det være noe skikkelig saftige saker. Så blir en "gammel" og sakene trenger ikke være så saftige lenger for å være en interessant hemmelighet.

Er ting en hemmelighet fordi få eller ingen vet hva det er, eller må det noe mer til for at en ting kan kalles hemmelighet?

Nå som jula nærmer seg så øker antall hemmeligheter i samme takt som dagene til julaften minker. Det er jo hyggelig å klare å overraske noen med noe de ønsker seg veldig, eller noe de ikke forventer å få i det hele tatt. Da blir hemmeligheter en god ting. Det blir en spennende ting som en kan glede seg over om man er den som overrasker eller den som blir overrasket.

De aller fleste er lykkeligere i jula enn resten av året, ifølge en amerikansk studie.  Folk var lykkeligere i jula enn resten av året. Inntekt og utdanning hadde ingenting å si for julegleden. Kvinner meldte om mer stress i jula enn menn gjorde. Men et betydelig mindretall – nær en av ti deltakere – mistrives i jula.

Personer som anså det å gi og få gaver som særs viktig, uttrykte mindre juleglede og mer negative følelser. Kvalitetstid med familien hadde sterkest sammenheng med følelsen av en god jul. De som brukte ekstra stor andel av pengene sine på jul, eller satt igjen med kredittgjeld etter jula, hadde ikke noen bedre jul en de som ikke brukte slike summer. De som mottok julegaver av svært høy verdi i forhold til eget inntektsnivå, ble mer negativt innstilt til julefeiringen. Et siste interessant funn var at de som var opptatt av miljøvennlig forbruk, hadde en særlig god jul.

Ha en flott helg snart, skaff deg en liten hemmelighet og overrask en du er glad i...  

Allehelgensdag

Denne dagens navn tilsier at det dreier seg om helgener. Men det er også en minnedag for de døde. Fra slutten av 700-tallet ble denne dagen satt til 1. november. Kvelden før Allehelgensdag har også vært en viktig dag i folketroen. På engelsk heter Allehelgensaften «All hallow’s Eve», forkortet til «Halloween». I irsk keltisk tradisjon trodde man at på denne kvelden var skillet mellom vår verden og de døde svakere enn ellers, slik at de dødes sjeler kunne merkes.

Primstavmerket for allehelgensdag har vært ett eller flere kors, men også et skip. Skipet skulle symbolisere den kristne kirke, men i folkelig tradisjon ble det også oppfattet som et tegn på at skipsfarten skulle opphøre for året. I hele Sør-Norge ventet man helgemessflommen til allehelgensdag, en mildværsperiode med regn og sludd. Kom den ikke da, mente man i Solør at den kunne den ventes julekvelden, og i Telemark mente mat at den ville komme til våren. 

I Østfold mente man at hvis det regnet på allehelgensdag ville det vare i sju uker. I Hordaland mente man at hvis snøen seg før helgemesse, ville det bli sen vår. I Trøndelag mente man at solskinn på helgemesse varslet om et godt år. På Voss ble dagen kalt for aldersmesse, og var regnet som den første vinterdagen og den første jaktdagen. I Hordaland hadde den som fant husdyr i fjellet etter allehelgensdag rett til finnerlønn. I Nord-Norge het det at man var sanndrømt natten til helgemesse.

Vi har vel alle opplevd døden ganske tett innpå oss. Mer eller mindre fjerne slektninger, mer eller mindre nære venner. Det var noen år vi ikke trengte reunionfester med de jeg gikk på ungdomsskolen med. Vi møttes i begravelser til en i klassen. Hele tre år gjentok dette seg. Siden dette er mange år siden, så sier det seg selv at alle var veldig unge. Alt for unge til ikke å leve lenger. En i trafikkulykke, en si selvmord og en ble drept. Alle tre satt på samme raden på klassebildet, på samme raden som meg...

I min familie er det bare gamle folk som har dødd, noen var ikke veldig gamle, men jeg vil nå betegne dem som gamle. De virket gamle på meg når jeg mistet mine besteforeldre og oldeforeldre. Men når jeg ser tilbake på det nå så gikk de bort veldig tidlig egentlig. Slutten av sekstiårene og starten på syttiårene er da ingen alder. Men når en er en 10-12 år så er det gammelt. Jeg har vel ikke savnet dem, men jeg syntes det var veldig rart at de ikke var der lenger. Men døden er en naturlig del av slutten på et liv, så en må bare akseptere hva naturen tar tilbake.

Man skal ikke dyrke døden eller de som er døde. Man skal sørge over dem, men man må også lære seg å gå videre i livet. Det går en stund så aksepterer kroppen at det er en som ikke er der lenger. En du ikke fysisk kan snakke med lenger, en som du kan tenke på når minner kommer. Men det er ikke sunt å la livet sitt styres av de som er døde. Aksepter at de er døde og gå videre med ditt eget liv. Da er det greit å ha denne ene dagen i året, som en kan ta fram alle minner, gode eller dårlige. Ja, for det er ikke bare slik som presten sier i begravelser at det er de gode, snille, uerstattelige menneskene som går bort. Drittsekker går også bort. De som er venneløse, de som har så mange venner at  de ikke får plass inne under begravelsen. Vi skal alle dø en gang, men husk å leve livet mens du ennå har det.... hvordan vi får det når vi dør er det ingen som veit. Men en ting er sikkert, er du død da er det for seint å finne ut at en skulle levd litt når en hadde sjansen.

Stolt musefanger

Det var en kjempestolt Oliver som kom på verandadøra en kveld. Da måtte jeg jo ut på verandaen for å forevige øyeblikket.

Akkurat da ble avgjørelsen tatt om at jeg ikke skal ha katteluke til dem. For Oliver var fast bestemt på å ha med seg musa inn.

Han hadde foretatt en halekuppering av musa, men siden det var en spissmus så kommer han ikke til å spise den. Vet ikke hvorfor katter ikke spiser dem, men de dreper dem i det minste. Jeg vet ikke hvor lenge denne stakkars tassen hadde blitt pint før den døde. Kan hende den døde ganske kjapt i og med at Oliver bare er vel fem måneder gammel.

Knallgøy med mus til tross for at den er død, så da kan jeg bare tenke meg hvordan han har aiert med den når den levde.

Han satte klørne i den og kastet den opp i lufta. Så heretter må det sjekkes litt nøyere når kattungene hopper opp i stolen foran vinduet for å inn igjen. Medbragt må nytes ute.

Kan du ikke løpe litt til da?

Kanskje det hjelper med litt livreddende hjertekompresjon?

Eller munn til munn metoden for litt lungeredning?

Hmm like død gitt...

Kan ta den med meg og gå jeg når du ikke vil ha oss inn...

Arbeidslivets regler

Du tar personlig ansvar for handlingene dine og resultatene du leverer. Du holder deg også for god for å komme med unnskyldninger når noe ikke går som planlagt. Du innrømmer dine feil og velger å se på det som erfaringer slik at du ikke gjør samme feilen igjen. Hvis du har lederansvar forventer du det samme av medarbeiderne dine, og støtter dem som tar ansvar fremfor å skylde på andre.

Alle arbeidsplasser har sin unike bedriftskultur og mer eller mindre uskrevne regler for hvordan man skal oppføre seg i arbeidstiden. Det er derimot noen som har tatt det et steg eller to for langt når det gjelder fastsetting av interne normer og regler.

Det å ta imot en ny ansatt på en trygg og god måte gjør at det er lettere og komme inn i bedriftens miljø og kultur. Når en ansatt blir tatt imot av en leder som er klar og tydelig og som gir beskjed om hva han eller hun har for ønsker og forventer vet den nyansatte hva som er viktig. Det å ha en fadderordning den første tiden gir også den nyansatte en trygghet.

Arbeidsmiljø er viktig for folk, og kanskje spesielt for den nye generasjonen. Men hva ligger egentlig i et godt arbeidsmiljø? Her finnes det like mange svar som mennesker, men noen nøkkelfaktorer bør være på plass. Det sosiale må fungere, og folk som trives på jobb leverer som regel gode resultater. Det faglige er også viktig. Har dere gode diskusjoner? Liker du dem du jobber med eller bare tåler du dem? Føler du deg sett og hørt? Blir du satt pris på? Eller blir du hengt ut når du gjør feil? Gleder du deg til å gå på jobb, eller er det et ork å stå opp om morgenen?

Norge skårer høyt på arbeidsglede, trivsel og tillit. Vi skårer imidlertid lavt på tilbakemeldinger på prestasjoner og tydelige mål og forventninger. Dette henger kanskje sammen med at vi har en mer uformell tone på jobben. I Norge kan man gi direkte tilbakemeldinger til sjefen, i motsetning til for eksempel USA eller Storbritannia. Her er det også greit å be om hjelp og å si nei.

Å knekke de sosiale og kulturelle kodene er viktig for å få seg venner – å danne seg et nettverk. Noen mener at norsk livsstil er noe av det vanskeligste å tilpasse seg. Kulturkoder er gjerne utydelige, og hvis man går over streken vil man føle seg ukomfortabel.

Uskrevne regler er noe som læres over tid. De sier noe om hvordan vi oppfører oss i forhold til hverandre. Det definerer og hvordan vi løser oppgaver i forhold til arbeidsplassen og kundene. Ved å lære de uskrevne reglene kan vi unngå misforståelser på jobb og i sosiale sammenheng. Å knekke kulturelle koder er vanskelig, men nødvendig for å passe inn i samfunnet og ikke minst i arbeidslivet.

Boka Arbeidslivets spilleregler er en grundig fremstilling av arbeidsrettslige problemstillinger, både individuell og kollektiv arbeidsrett, skrevet i en oversiktlig og tilgjengelig form. Innledningsvis gis det en kort oversikt over utviklingslinjer, arbeidsrettens særpreg og sentrale rettsgrunnlag og lover. Deretter tar forfatterne for seg det individuelle arbeidsforhold og ser særlig på spørsmål knyttet til utlysning, ansettelse, midlertidig ansettelse, prøvetid, arbeidstid, lønn, sykdom, permisjoner, ferie, likebehandling, arbeidsmiljø, trakassering, personvern og yrkesskade. Avslutning og opphør av arbeidsforholdet er viet stor plass. Spørsmål knyttet til oppsigelse, avskjed, sluttavtaler, suspensjon, nedbemanning, omorganisering, permittering, outsourcing og virksomhetsoverdragelse illustreres av et rikt utvalg dommer. 

1. Gi meg aldri arbeid på morgenen. Vent alltid til klokken 16.00, og kom med det til meg da. Utfordringen med en tidsfrist er forfriskende.

2. Hvis det er en virkelig hastejobb, storm inn og forstyrr meg hvert tiende minutt for å høre hvordan det går. Det hjelper. Eller enda bedre; stå bak meg og kikk meg over skulderen og gi meg råd for hvert tastetrykk.

3. Dra alltid uten å fortelle noen hvor du går. Det gir meg en sjanse til å være kreativ når noen spør hvor du er.

4. Ikke åpne døren for meg hvis jeg har armene fulle av papirer, esker, bøker eller utstyr. Jeg har behov for å lære meg å funksjonere som om jeg var lammet fra livet og ned, og å åpne dører uten å bruke armene gir god trening i tilfelle jeg noen gang skulle bli skadet og miste førligheten i armer og bein.

5. Hvis du gir meg mer enn en oppgave å utføre, så ikke prioriter en av dem. Jeg er synsk.

6. Gjør ditt beste for å holde meg lenge på jobben. Jeg elsker dette kontoret og har faktisk ingen andre steder å være og ingenting annet å gjøre. Jeg har intet liv utenom arbeidet mitt.

7. Hvis jeg gjør en jobb som du er fornøyd med, så hold det hemmelig. Hvis det kommer ut kan det bety forfremmelse.

8. Hvis du ikke liker arbeidet mitt, fortell alle det. Jeg liker å være et populært samtale-emne. Jeg ble født for å piskes.

9. Ikke skriv dem ned hvis du har spesielle instruksjoner for en arbeidsoppgave. Spar dem heller til jobben er nesten ferdig. Det er ingen grunn til å forvirre meg med nyttige opplysninger.

10. Introduser meg aldri for folk du er sammen med. Jeg har ingen rett til å vite noe som helst. I firmaets næringskjede er jeg plankton. Når du senere refererer til dem, vil mine skarpe deduksjoner identifisere dem.

11. Vær kun hyggelig mot meg når jobben jeg utfører for deg virkelig kan forandre ditt liv og sende deg rett til sjefenes helvete.

12. Fortell meg alle dine små problemer. Ingen andre har noen og det er godt å vite at det er noen som er mindre heldige. Jeg liker spesielt godt historien om å måtte betale så mange avgifter på bonus-sjekken du fikk for å være slik en god sjef.

13. Vent til mitt årlige vurderingsmøte og SÅ fortell meg hva mine mål SKULLE ha vært. Gi meg en middelmådig prestasjonsrangering med leveomkostningsøkning. Jeg er ikke her for pengenes skyld uansett.