Stolt musefanger

Det var en kjempestolt Oliver som kom på verandadøra en kveld. Da måtte jeg jo ut på verandaen for å forevige øyeblikket.

Akkurat da ble avgjørelsen tatt om at jeg ikke skal ha katteluke til dem. For Oliver var fast bestemt på å ha med seg musa inn.

Han hadde foretatt en halekuppering av musa, men siden det var en spissmus så kommer han ikke til å spise den. Vet ikke hvorfor katter ikke spiser dem, men de dreper dem i det minste. Jeg vet ikke hvor lenge denne stakkars tassen hadde blitt pint før den døde. Kan hende den døde ganske kjapt i og med at Oliver bare er vel fem måneder gammel.

Knallgøy med mus til tross for at den er død, så da kan jeg bare tenke meg hvordan han har aiert med den når den levde.

Han satte klørne i den og kastet den opp i lufta. Så heretter må det sjekkes litt nøyere når kattungene hopper opp i stolen foran vinduet for å inn igjen. Medbragt må nytes ute.

Kan du ikke løpe litt til da?

Kanskje det hjelper med litt livreddende hjertekompresjon?

Eller munn til munn metoden for litt lungeredning?

Hmm like død gitt...

Kan ta den med meg og gå jeg når du ikke vil ha oss inn...