onsdag 24. oktober 2018

Å leve til man dør


Hvordan er det å leve når man vet at man selv, eller noen som står en nær, snart kan dø? Hva kan bli vanskelig hvis man ikke snakker sammen? Vil døden oppleves mindre truende hvis vi snakker om og anerkjenner den som en premiss for livet, når vi en gang møter den? Per Anders Nordengen er prest, forfatter og foredragsholder. Han vil dele sine tanker omkring temaet sammen med Tove Nyenget, forskningssykepleier ved Oslo Universitetssykehus, klinisk forskningspost barn.

Det sikreste vi vet er at alt forandrer seg. Både på verdensplan, i privatlivet og på arbeidsplasser skjer forandringer og omstillinger hurtigere enn vi klarer å følge med. Når forandringene ikke er selv-villet, er det ikke sant at forandring fryder. Omstillingene kan oppleves truende. Det viktigste er ikke å unngå forandringer, men å mestre dem. Det handler om å finne grunnfølelsen. Vi kan kjøpe det meste, men ikke den styrken som fører til at vi gjør de viktige valgene og tar vare på tryggheten i oss selv.


Noe av det mest smertefulle som finnes er å erfare at livet ikke ble et levd liv. Livet spenner mellom store ytterligheter. Ingen går gjennom livet uten å oppleve både gleder og sorger, latter og tårer. Livet er både muntert og alvorlig. Til tider tar alvoret overhånd. Sykdom, ulykker, tap eller ytre hendelser kan være så vonde at de preger hele tilværelsen. Smerten kan komme brått, eller den kan snike seg inn over tid. Livet er urettferdig. Det vonde rammer tilfeldig. Det er kort avstand mellom ytterlighetene. Kun én bokstav skiller i alfabetet mellom lykke og ulykke. Vi må være forberedt på at enda mindre kan skille i virkeligheten.

Men livet er heldigvis mer enn bare alvor og smerte. Vi må ta det vonde på alvor, samtidig som vi tillater oss å nyte livsgledene som finnes. Det handler om hvilke grep vi kan ta for å leve så godt som mulig slik livet ble.80% av det vi formidler skjer gjennom kropppspråk. Det handler ikke bare om 


HVA vi formidler, men HVORDAN det formidles.Vi tenner mer på historier enn fakta. 
Livet er ikke ferdig med deg før du er ferdig med livet 
Endringsdyktighet. 
Nye trender og krav i dagens arbeidsmarked. 
Om å være senior i arbeidsmarkedet. 
Personlig mestring: Hvordan ta ansvar for egen livssituasjon og jobb-framtid?


En av metaforene som ble brukt i kveld var at livet er et stigespill. Vi har alle kommet på den lange stigen som går helt i bunnen av spillet igjen. Noen av oss har kommet på den lange stigen flere ganger i livet. Men om man tenker på at når en kommer til toppen av spillet er livet over... da ville vi alle valgt den lange stigen ned en gang til om vi hadde hatt valget.

Lev livet som forutsetningene tilsier det, ikke dvele ved slik det kunne vært, eller burde vært. Grip dagen og lev med en forutsetning om at døden kommer en dag... vi vet aldri når. Ikke vær redd for å snakke om døden og vær bevisst på å kalle det død. Om du leser dødsannonser så er det sjelden det står død i dem. Det er sovnet stille inn, gått sin siste tur, ble brått revet bort... Døden er ikke farlig.  

1 kommentar:

  1. För många är det väldigt svårt att prata om döden, både för egen del och för andras. Jag och mina barn har alla insett att vi behöver prata om den och jag protesterar aldrig om t ex min svärmor vill prata om sina känslor inför den. Jag är säker på att det känns lugnare om man får ventilera sina tankar och märker att någon gärna lyssnar och kommer med följdfrågor. Kanske beror det på egna erfarenheter och vetskapen om hur skönt det är att få öppna sig och prata, men jag tycker att döden är något vi måste våga beröra.

    SvarSlett

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...