Du tar personlig ansvar for handlingene dine og resultatene du leverer. Du holder deg også for god for å komme med unnskyldninger når noe ikke går som planlagt. Du innrømmer dine feil og velger å se på det som erfaringer slik at du ikke gjør samme feilen igjen. Hvis du har lederansvar forventer du det samme av medarbeiderne dine, og støtter dem som tar ansvar fremfor å skylde på andre.
Alle arbeidsplasser har sin unike bedriftskultur og mer eller mindre uskrevne regler for hvordan man skal oppføre seg i arbeidstiden. Det er derimot noen som har tatt det et steg eller to for langt når det gjelder fastsetting av interne normer og regler.
Det å ta imot en ny ansatt på en trygg og god måte gjør at det er lettere og komme inn i bedriftens miljø og kultur. Når en ansatt blir tatt imot av en leder som er klar og tydelig og som gir beskjed om hva han eller hun har for ønsker og forventer vet den nyansatte hva som er viktig. Det å ha en fadderordning den første tiden gir også den nyansatte en trygghet.
Arbeidsmiljø er viktig for folk, og kanskje spesielt for den nye generasjonen. Men hva ligger egentlig i et godt arbeidsmiljø? Her finnes det like mange svar som mennesker, men noen nøkkelfaktorer bør være på plass. Det sosiale må fungere, og folk som trives på jobb leverer som regel gode resultater. Det faglige er også viktig. Har dere gode diskusjoner? Liker du dem du jobber med eller bare tåler du dem? Føler du deg sett og hørt? Blir du satt pris på? Eller blir du hengt ut når du gjør feil? Gleder du deg til å gå på jobb, eller er det et ork å stå opp om morgenen?
Norge skårer høyt på arbeidsglede, trivsel og tillit. Vi skårer imidlertid lavt på tilbakemeldinger på prestasjoner og tydelige mål og forventninger. Dette henger kanskje sammen med at vi har en mer uformell tone på jobben. I Norge kan man gi direkte tilbakemeldinger til sjefen, i motsetning til for eksempel USA eller Storbritannia. Her er det også greit å be om hjelp og å si nei.
Å knekke de sosiale og kulturelle kodene er viktig for å få seg venner – å danne seg et nettverk. Noen mener at norsk livsstil er noe av det vanskeligste å tilpasse seg. Kulturkoder er gjerne utydelige, og hvis man går over streken vil man føle seg ukomfortabel.
Uskrevne regler er noe som læres over tid. De sier noe om hvordan vi oppfører oss i forhold til hverandre. Det definerer og hvordan vi løser oppgaver i forhold til arbeidsplassen og kundene. Ved å lære de uskrevne reglene kan vi unngå misforståelser på jobb og i sosiale sammenheng. Å knekke kulturelle koder er vanskelig, men nødvendig for å passe inn i samfunnet og ikke minst i arbeidslivet.
Boka Arbeidslivets spilleregler er en grundig fremstilling av arbeidsrettslige problemstillinger, både individuell og kollektiv arbeidsrett, skrevet i en oversiktlig og tilgjengelig form. Innledningsvis gis det en kort oversikt over utviklingslinjer, arbeidsrettens særpreg og sentrale rettsgrunnlag og lover. Deretter tar forfatterne for seg det individuelle arbeidsforhold og ser særlig på spørsmål knyttet til utlysning, ansettelse, midlertidig ansettelse, prøvetid, arbeidstid, lønn, sykdom, permisjoner, ferie, likebehandling, arbeidsmiljø, trakassering, personvern og yrkesskade. Avslutning og opphør av arbeidsforholdet er viet stor plass. Spørsmål knyttet til oppsigelse, avskjed, sluttavtaler, suspensjon, nedbemanning, omorganisering, permittering, outsourcing og virksomhetsoverdragelse illustreres av et rikt utvalg dommer.
1. Gi meg aldri arbeid på morgenen. Vent alltid til klokken 16.00, og kom med det til meg da. Utfordringen med en tidsfrist er forfriskende.
2. Hvis det er en virkelig hastejobb, storm inn og forstyrr meg hvert tiende minutt for å høre hvordan det går. Det hjelper. Eller enda bedre; stå bak meg og kikk meg over skulderen og gi meg råd for hvert tastetrykk.
3. Dra alltid uten å fortelle noen hvor du går. Det gir meg en sjanse til å være kreativ når noen spør hvor du er.
4. Ikke åpne døren for meg hvis jeg har armene fulle av papirer, esker, bøker eller utstyr. Jeg har behov for å lære meg å funksjonere som om jeg var lammet fra livet og ned, og å åpne dører uten å bruke armene gir god trening i tilfelle jeg noen gang skulle bli skadet og miste førligheten i armer og bein.
5. Hvis du gir meg mer enn en oppgave å utføre, så ikke prioriter en av dem. Jeg er synsk.
6. Gjør ditt beste for å holde meg lenge på jobben. Jeg elsker dette kontoret og har faktisk ingen andre steder å være og ingenting annet å gjøre. Jeg har intet liv utenom arbeidet mitt.
7. Hvis jeg gjør en jobb som du er fornøyd med, så hold det hemmelig. Hvis det kommer ut kan det bety forfremmelse.
8. Hvis du ikke liker arbeidet mitt, fortell alle det. Jeg liker å være et populært samtale-emne. Jeg ble født for å piskes.
9. Ikke skriv dem ned hvis du har spesielle instruksjoner for en arbeidsoppgave. Spar dem heller til jobben er nesten ferdig. Det er ingen grunn til å forvirre meg med nyttige opplysninger.
10. Introduser meg aldri for folk du er sammen med. Jeg har ingen rett til å vite noe som helst. I firmaets næringskjede er jeg plankton. Når du senere refererer til dem, vil mine skarpe deduksjoner identifisere dem.
11. Vær kun hyggelig mot meg når jobben jeg utfører for deg virkelig kan forandre ditt liv og sende deg rett til sjefenes helvete.
12. Fortell meg alle dine små problemer. Ingen andre har noen og det er godt å vite at det er noen som er mindre heldige. Jeg liker spesielt godt historien om å måtte betale så mange avgifter på bonus-sjekken du fikk for å være slik en god sjef.
13. Vent til mitt årlige vurderingsmøte og SÅ fortell meg hva mine mål SKULLE ha vært. Gi meg en middelmådig prestasjonsrangering med leveomkostningsøkning. Jeg er ikke her for pengenes skyld uansett.