Steinkirkeruin

 

Steinkirkeruin har jeg tattbilder av ved flere anledninger tidligere, i de innleggene har jeg også tatt med litt bakgrunnshistorie. Er du interessert kan du jo lese dem her. Det er en ganske interessant historie, da denne kirken ble en ruin allerede på midten av 1700.  Folk kom for å hente byggesteiner om de trengte det.

Jeg parkerer alltid nede ved portnerboligene da disse ruinene praktisk talt ligger på gårdsplassen til et par hus. Det er ikke lange biten å gå opp.

Jeg var litt seint ute i høst, jeg hadde tenkt meg dit da bladene var gule og hang på buskene ennå. Men det rakk jeg ikke. Det regnet nok da de var som finest, for nå var alle blåst ned.

Bella er ikke så veldig velvillig på poseringer, men hun kommer seg fra gang til gang. Det skal jo litt til at alle er som Ronja, hun justerer seg ved det minste vink. Bella bare gjesper.

Skikkelig stressgjesping, så hun har godt av litt poseringer for å bli mer vant til det.

Tenk så gøy det hadde vært å fått med seg noen hit som likte å bli tatt bilde av. Det er en helt unik lokasjon for litt spesielle bilder som ikke alle har.

Det er et massivt byggverk som står igjen der. Lurer på hvordan den så ut når den var ny.

Bella blir som en liten veskehund. Vi var der en tur på søndag før vi dro videre for en runde elvelangs i Drammen. Jeg synes det er godt å være på tur der en ikke har vært så mye tidligere. Får litt inspirasjon til å ta bilder og kose seg med nye ting. Når en har med seg hund på tur er det så mange som stopper for å hilse på og prate litt. Alltid mye trivelige folk og det har Bella godt av.

I Drammen var det både unger og voksne, til og med noen i elektrisk rullestol som går fort. De hater sikkert noe spesielt, for den kjørte fra meg så lett som ingen ting. Bella fikk aldri nok, så hun satte seg og vendte den andre siden til.

Et par av disse bildene er jeg så godt fornøyd med at jeg kunne tenke meg å forstørre dem til å ha på stueveggen.

Lurer på om de har gartner her jeg, for det er en massiv plen og nesten ikke et blad som lå igjen der.

Du får bare si ifra om du vil bli tatt bilde av her, så stiller jeg opp som fotograf jeg.

Når bladene er borte så kan du skimte ruinene fra veien om du veit hvor de er.

Litt Ronja Røverdatter preg og kan minne om Mattisborgen.

Det mangler bare juvet som skiller den fra Borkaborgen

Alle gårder med respekt for seg selv har en allee, så når jeg har noe å si her, så blir det plantet en allee fra den ene enden av eiendommen til den andre. 

14. Berätta om något du gör på rutin.

Hele hverdagen min er en eneste stor rutine. Jeg står opp ti på seks, slipper ut hunder og går på badet for å kle på meg, så slippes hunder inn og får mat før jeg går på kjøkkenet for å spise frokost og smøre niste. Jeg drar til jobb ti over halv sju og starter jobbingen klokka sju. Lunsj halv tolv og klokka femten kan jeg dra hjem. 

På mandager handler jeg etter jobb og plukker opp Patran. Så er det hundelufting og middagslaging. Greit å sitte litt etter at en har spist, så ved halv seks tiden så er det ut med hunder for en tur slik at de får ut litt energi. Etter vel en timestid, kan jeg sige ned i sofaen eller gjøre litt forefallende husarbeide. Når hundene har fått lufteturen sin til kvelds ved halv ti tiden så tar jeg med meg ei bok og legger meg i badekaret en times tid før det er på tide å finne senga for kvelden. 

Alle dager er ikke like, men er de annerledes kommer det i tillegg til det som er vanlig en normal hverdag. I helgene så er jeg ofte på tur et sted med fotoapparatet om været er forholdsvis bra. Dagen blir i alle fall ikke tilbragt på sofaen. Da må det virkelig bøtte ned. Hvordan er din hverdag?
    

Jeg er med på den svenske bloggutmaningen til Orsakullan som jeg også var med på i juli. Høsten er en flott tid, men kan også bli lang når kveldene er blitt mye lengre på kort tid. Her ser du mine bidrag.

#22 Prøv noe nytt

Oppdag et sted du aldri har vært før - og aldri ville trodd du skulle besøke. Har du aldri vært i en strikkebutikk, eller på et bilverksted? Fotografer gjerne på en uvant måte. Hva med å ta bilder på 10 centimeters avstand? Bare ned i bakken eller opp mot taket. Gjør hva som helst, bare ikke noe du har gjort før.

Så jeg vil si jeg løste denne oppgava med et sted jeg aldri har vært og som er litt spesielt i tillegg. Jeg og Bella gikk opp kirketrappa og sto ved inngangen for å ta bilde utover Cappelensgate, som kirka ligger i enden av. Jeg har vært i Drammen tidligere, men ikke gått rundt der egentlig. Drammen er et sted du kjører dit du skal også ordner du det, før du kjører hjem igjen. Først tenkte jeg å løse oppgaven med å bare ta bilde av en ting jeg ikke har tatt bilde av tidligere, men da måtte jeg tenke både lenge og vel før jeg kom på hva det kunne være. Jeg dro altså til Drammen for å ta bilde av Bragernes kirke, der har jeg aldri vært og hadde aldri trodd jeg skulle besøke den kirka heller. Det spesielle med denne kirka er at det ikke er en eneste gravstein der. 

Bragernes kirke er en nygotisk langkirke i teglstein fra 1871, påbygget 1971. Kirken har et sidekapell, 3 gallerier og rundt 700 sitteplasser. Arkitekt: Ernst Robarth Dalin Norgrenn (1839-1880). Kirken er listeført hos Riksantikvaren. Innvielsen fant sted 12. juli 1871 - nøyaktig 5 år etter den store bybrannen på Bragernes, da også den gamle Bragernes kirke brant ned. Gravlunden ligger ca. 200 meter vest for Bragernes kirke. Den ble besluttet anlagt av kirkeinspeksjonen i 1806, og den første begravelse fant sted i 1808. Arealet er ca. 37 mål. På Bragernes gravlund er det i underkant av 9000 graver. Av disse er det 2156 kistegraver mens resten er urnegraver. Gravlunden har ikke areal for utvidelse, så det er ikke mulig å anlegge nye kistegraver på Bragernes kirkegård.

13. Vad blir det till middag?

  

I dag blir det Taco til middag. 

Den tradisjonelle meksikanske tacoen, en myk maistortilla fylt med kjøtt og bønner, ble oppfunnet for flere tusen år siden. Dette er historien om den «harde» tacoen, der tortillaer formes som en «u» og friteres før den fylles, kom til.

1920- og 30-tallet: Den meksikanskamerikanske tacoen utvikles i California. Meksikanske innvandrere tar i bruk amerikanske råvarer, og lager tacos av hvetetortillaer, kjøttdeig, issalat, hermetisert chili og cheddarost.

1947: Juvencio Maldonado oppfinner en maskin som gjør industrialisert fritering av tortillaer mulig.

1949: Fabiola Cabeza de Vaca Gilbert utgir kokeboken The Good Life. I en av oppskriftene blir u-formede tortillaer fritert før de fylles.

1952: Glen Bell begynner å selge tacos for 19 cent stykket i San Bernardino. Ti år senere starter han fastfoodkjeden Taco Bell. Kjeden besto av 868 restauranter da han solgte livsverket til Pepsi i 1978.

1955: Ashley’s Foods i El Paso, Texas, begynner å markedsføre de første tacosettene (taco kit).

1965: Taco kommer til Norge, da Stavanger-kjøpmannen Allert Middelthon begynner å importere varer for å tilfredsstille behovet til amerikanere som kommer til byen for å lete etter olje i Nordsjøen. Han tok inn maismel, Pampers-bleier med parfyme, kakemikser, ulike supper på boks, barbecuesauser – og taco-produkter, og solgte dette også videre til kjøpmenn som Jacobsen på Holtet i Oslo og Bang på Høvik i Bærum.

1968: Sommer-OL i Mexico fører til en spredning av meksikanske restauranter på verdensbasis, drevet frem av California-surfere og europeiske entreprenører. I 1970-årene ble meksikansk gryterett en sikker vinner på norske middagsbord.

1973: Oluf Lorentzen begynner å importere Old El Paso. Bedriften hadde drevet i grønnsaker siden første verdenskrig, men etter andre verdenskrig begynte den å selge hermetisert og tørket meksikansk mat,

1982: Den nederlandsk-indonesiske artisten Taco klatrer til annenplass på VGs singleliste med «Puttin’ on the Ritz». Old El Paso etablerer sitt første internasjonale salgskontor.

1985: Old El Paso får konkurranse når Haugen-Gruppen begynner å importere taco. Den meksikanske restauranten Acapulco åpner i Oslo.

1986: Haugen-Gruppen pusher taco i forbindelse med fotball-vm i Mexico

1987: Teamet bak Veiviseren feirer kinopremieren med champagne og taco. Restaurantene Cactus og Los Amigos åpner i Oslo.

1989: Fredhøis Forlag oversetter kokeboken 100 meksikanske retter.

1990: Nordmenn kjøper 10,5 millioner tacos, ifølge A-magasinet, som skriver at maten «roper på sterke farver, sombreros og rustikk keramikk».

1991: Det svenske firmaet Santa Maria lanserer egne texmexprodukter, og spiser seg raskt inn på det skandinaviske markedet.

1994: Norge møter Mexico i fotball-vm i USA, dette medfører nye butikkampanjer og -demonstrasjoner for og med taco i butikkene. Fastfoodrestaurantene El Taco og Tacoland åpner i Oslo. Sistnevnte holder ut helt til 2006. Casa del Toro åpner i Bergen, og serverer ifølge Bergens Tidende fortsatt byens beste texmex.

1995: NTB melder at «taco slår ut kjøttkaker». Over 60 prosent av befolkningen under 40 år kan tenke seg meksikansk mat dersom de får velge, ifølge en MMI-undersøkelse. Import av det meksikanske ølmerket Corona blir en umiddelbar suksess.

1996: Calmexrestauranten Mucho Mas åpner på Grünerløkka i Oslo.

1997: Dagbladet slår fast at taco er ut.

1998: Aftenpostens kulturkommentator Mari Lending omtaler «de tusen Grandiosa- og tacospisende hjem» i omtale av NRKs lørdagsunderholdning.

1999: Nordlys slår fast at Norge er blitt «verdens mestetende taconasjon».

2000: Aftenposten slår fast at taco er ut.

2001: Stabburet lanserer Grandiosa Mild Taco, som den første utveksten på «Grandis»-treet.

2003: NorgesGruppen lanserer «First Price Texmex».

2004: Sju norske, sju danske og sju svenske jenter kjemper om Patrik Nestlers gunst i tv-programmet Millionæren. Men Patrik var ikke millionær, han jobbet på en fabrikk som lager tacoskjell. Statoil-sjef Helge Lund gir ansikt til den moderne tacopappaen da Aftenpostens spør hva han gjør på fredagskvelden: «Da spiser jeg taco. Det er det beste ungene vet.»

2007: En tacomiddag blir sentral i innsiderettssaken mot Rune Brynhildsen. En person med kallenavnet «Storingen» fortærer 23 tacoskjell med kjøttdeig og tilbehør på en hyttetur. Mats-Eric Nilsson slår alarm om bruken av tilsetningsstoffer i tacoprodukter i boken Den hemlige kocken. Blant annet inneholdt Santa Marias guacamole 1,5 prosent avokado, mens Old El Pasos kryddermiks inneholdt 21 prosent salt.

2009: Knut Robberstad og Håvard Rosenberg skriver kokeboken Taco.

2010: 44 prosent av alle nordmenn spiser taco, enchiladas eller annen type meksikansk mat én gang i måneden eller oftere, ifølge Synovate-undersøkelsen «Norske spisefakta».

 Jeg er med på den svenske bloggutmaningen til Orsakullan som jeg også var med på i juli. Høsten er en flott tid, men kan også bli lang når kveldene er blitt mye lengre på kort tid. Her ser du mine bidrag.

Lagmannskollen

Planen var et turmål som ikke lå for langt unna, som det kanskje ikke var så vått å gå til og kanskje ingen overivrige elgjegere. Da falt valget på Lagmannskollen i Strømsoddbygda.

Etter mange dager med regn og det er spådd solskinn en dag, da tok jeg meg en feriedag og la ut på tur. Bella var lettere engstelig for å måtte bli hjemme, så hun hoppet inn i bilen før jeg hadde tenkt å dra. Anne skulle være med og hun hadde med seg Zett. Han og Bella hadde aldri sett hverandre tidligere så det ble en liten runde på gårdsplassen før de ble lempet inn bak i bilen min. En liten stopp på Kiwi for turpåfyll, så gikk ferden til Strømsoddbygda.

Vi satset på at vi ikke møtte på noen elgjegere, eller andre turgåere oppover lia, så da kunne hundene løpe løse og få ut litt energi. Vi parkerte på den gamle ridebanen til Furubakken rett i veien.

I tillegg til at det er forholdsvis grei stigning oppover var det fryktelig vått etter alt regnet i det siste. Det rant bekker i begge hjulsporene. 

Fordelen med bratt terreng er at man raskt blir belønnet med utsikt ned til Sognevannet.

Når veien tar slutt er det bare å følge stien. Den var merket med røde sløyfebånd siden sist jeg gikk der. Sist gikk jeg ned denne veien og ikke opp som vi gjorde nå.

Bella og Zett holdt seg stort sett foran, for Bella er ikke særlig flink til å holde avstand om hun går bak. Da kjenner du at hun nærmest går i dine fotspor før du har rukket å gå ut av dem selv.

Så var det bare å finne et koselig sted for å slappe av før vi skulle finne veien ned igjen. Vi skulle lage en runde av dette, så på veien til bilen fulgte vi bare over kollen og gikk baksiden tilbake til parkeringa. 

Det blås endel da vi kom opp, så vi måtte prøve å finne et lunt sted for nista og samtidig kunne nyte utsikten. I det fjerne så vi snøen hadde lagt seg på Norefjell for første gang i høst.

Litt poseringer må jo til når man har nådd turens toppunkt. Zett og Bella poserer villig, men tålmodigheten er ikke så lang på noen av dem. Man må knipse løs mens de har tid.

Det varte helt til vi fant fram nista, da hadde de brått all verden av tid til skikkelig nærkontakt.

Det var egentlig like greit, for det var ikke så breie hylla vi satt på for å søke litt ly for vinden.

Høsten er en flott tid da fjellene blir snødekte på toppen og fargene fremdeles holder seg i lavlandet.

Da nista var spist opp var vi brått ikke så interessante lenger for de firbeinte, kan ikke skjønne det...

Brått kom det fire ravner seilende over toppen, gjorde noen runder før de forsvant igjen. Ravn, Corvus corax, er en art i kråkefamilien. Den er den største kråkefuglen og også den største spurvefuglen i verden. Ravnen er helsvart med metallglans og har lange strupefjær og kraftig nebb. Med en lengde på 65-70 cm, vekt på cirka 1,5 kilo og et vingespenn på opptil 1,3 meter, kan den på avstand forveksles med en rovfugl.

Anne passet klokka for å komme seg tidsnok hjem til både middag og soving før nattevakt. Stien derimot var ikke like synlig som sist jeg gikk her. Da og ble den plutselig borte både titt og ofte, nå var den nærmest fraværende helt ned til bilen. Takk for turen, kanskje vi rekker en til før snøen kommer.

12. Berätta om ditt finaste höstminne.

Hvem skulle vel trodd at det å dele en bedre middag med dessert skulle bli en av høstens fineste minne? Jeg som spiser kun for å leve og ikke lever for å spise som mange andre. I september som er høstens første måned var jeg på Latter med Kjersti og spiste kalvemedaljong og høstens grønnsaker.

Vi gjorde mye annet den kvelden også, men det som skjer i Vegas, det blir i Vegas er det ikke det de sier? Så som du kanskje skjønner så er det ikke maten som gjør susen i livet mitt. Men når man sitter å spiser så snakker man sammen. Det er koselig å fortelle nye ting som har skjedd siden sist vi snakket sammen, mimre om felles ting som har skjedd og slarve litt om felles kjente.

I oktober ble det middag på Pampas med Siv. Vi har ingen gamle minner å mimre om, men utrolig mye annet å snakke om. Vi har felles kjente og felles status. I løpet av kvelden kommer praten inn på menn, eller manko på menn i livet vårt. Det burde ikke vært noe problem, for vi har begge noen som higer etter vår oppmerksomhet og kunne vel gjort nesten hva som helst for oss. Men hvorfor gjøre det enkelt for seg selv, med å velge en av dem? Nei man skal ha sine normer og standarder, man skal da ikke ta til takke med hva som helst bare fordi man er singel?

Men i disse Covid-19 tider så er det vel egentlig den verste tiden å få til en lukrativ avtale på den fronten. Så da må man nyte hverandres selskap og god mat som man slipper å lage selv! Takk for at dere er så gode venninner begge to!
  

Jeg er med på den svenske bloggutmaningen til Orsakullan som jeg også var med på i juli. Høsten er en flott tid, men kan også bli lang når kveldene er blitt mye lengre på kort tid. Her ser du mine bidrag.

Berøring og omsorg

 

Naturen er brutal sier dem, men jammen er det mye omsorg i naturen også. 

Berøring i psykiatrien er et lite utforsket område. Det er ikke mulig å gi et klart svar på når det er riktig med berøring. Det er svært individuelt hvordan pasienter reagerer, bruk av berøring krever kunnskap, refleksjon og ferdigheter. Berøring har lang tradisjon i sykepleien. Den målrettede berøring har alltid hatt til hensikt å hjelpe eller helbrede pasienten, i tillegg kan berøringen ha trøstende og beroligende effekt. Det viser seg at når mennesket opplever positiv berøring aktiveres berøringsreseptorer og utsondringen av oxytocin fra hypofysen blir stimulert. Økt utsondring av oxytocin er en del av forklaringen på følelsen av velbefinnende som mange mennesker opplever i forbindelse med berøring.

Noen synes det er unaturlig å ta på andre, mens andre synes det er naturlig å klappe og gi en klem. Fra tidenes begynnelse har fysisk berøring spilt en sentral rolle som et instrument for helbredelse og som et medium for omsorg og medfølelse. Berøring var magisk og hadde en viktig rolle i primitiv medisin og stamme— og religiøse seremonier, og dens kraft representerte gudene. Berøring er synonymt med å røre ved, komme nær, angå. Berøring er en toveis erfaring. Det en person berører, blir han også berørt av.

En klem er viktig for kropp og sinn. Det man vet er at kroppen produserer oxytocin ved berøring. Det er et hormon som gir en god følelse av tilhørighet, glede, kjærlighet eller hva som er naturlig i situasjonen. Følelser sitter i det såkalte limbiske systemet i hjernen som påvirker både det kroppslige og det kognitive slik at den gode følelsen virker i hele personen. Et menneske som sjelden eller aldri opplever fysisk kontakt vil da gå glipp av denne gode følelsen som andre har tilgang på.

For et spedbarn kan kroppskontakt eller mangel på det faktisk være et spørsmål om liv eller død. Voksne mennesker kan leve uten, men det er neppe tvil om at det er sunnere å ha fysisk nærhet til andre mennesker enn sjelden eller aldri å ha det. Når vi er barn er kjærtegn fra våre omsorgspersoner av avgjørende betydning for at vi skal kjenne oss sett, verdsatt og elsket, og i sin tur for vår utvikling både fysisk, mentalt og følelsesmessig.

I "gamledager" kunne jeg bedt deg gi en klem til en ny person hver dag den kommende uka, men i disse tider så blir fysisk berøring frarådet. Hva kommer dette til å gjøre med oss som mennesker over lang tid?

11. Berätta om en bok du läst… Jente, anonym

Kvinner i alderen 18-32 søkes for å delta i studie om etikk og moral. Godt betalt. Anonymitet garanteres. Da Jessica Farris melder seg på for å delta i en psykologistudie hos den mystiske Dr Shields, ser hun for seg at hun skal besvare noen spørsmål, mot betaling og dra hjem. Men etter hvert som spørsmålene blir stadig mer intense og personlige, og timene hos den velrenomerte NewYork psykiateren blir til utflukter hvor Jessica får beskjed om hva hun skal ha på seg og hva hun skal si, begynner hun å innbilde seg at Dr Shields vet hva hun tenker og hva hun skjuler... Og mens Jess blir stadig mer paranoid, blir det klart at hun ikke lenger kan skille mellom hva som er virkelig og hva som er endel av Dr Shields manipulerende eksperiment. Fanget i et nett av bedrag og sjalusi, får Jess raskt erfare at noen besettelser kan være dødelige...

Boka er skrevet som en dagbok og handlingen veksler mellom Jessicas syn på det som skjer og Dr Shields manipulerende baktanker. Interessant bok med litt småspenning hele tiden, for du skjønner ikke helt hvor dette bærer i vei når du leser. Etter hvert utover i boka viser det seg at denne psykologen er den som egentlig kunne trengt en psykolog, da hennes mann blandes inn i handlingen i boka.
     

Jeg er med på den svenske bloggutmaningen til Orsakullan som jeg også var med på i juli. Høsten er en flott tid, men kan også bli lang når kveldene er blitt mye lengre på kort tid. Her ser du mine bidrag.