Hvem skulle vel trodd at det å dele en bedre middag med dessert skulle bli en av høstens fineste minne? Jeg som spiser kun for å leve og ikke lever for å spise som mange andre. I september som er høstens første måned var jeg på Latter med Kjersti og spiste kalvemedaljong og høstens grønnsaker.
Vi gjorde mye annet den kvelden også, men det som skjer i Vegas, det blir i Vegas er det ikke det de sier? Så som du kanskje skjønner så er det ikke maten som gjør susen i livet mitt. Men når man sitter å spiser så snakker man sammen. Det er koselig å fortelle nye ting som har skjedd siden sist vi snakket sammen, mimre om felles ting som har skjedd og slarve litt om felles kjente.
I oktober ble det middag på Pampas med Siv. Vi har ingen gamle minner å mimre om, men utrolig mye annet å snakke om. Vi har felles kjente og felles status. I løpet av kvelden kommer praten inn på menn, eller manko på menn i livet vårt. Det burde ikke vært noe problem, for vi har begge noen som higer etter vår oppmerksomhet og kunne vel gjort nesten hva som helst for oss. Men hvorfor gjøre det enkelt for seg selv, med å velge en av dem? Nei man skal ha sine normer og standarder, man skal da ikke ta til takke med hva som helst bare fordi man er singel?
Jeg er med på den svenske bloggutmaningen til Orsakullan som jeg også var med på i juli. Høsten er en flott tid, men kan også bli lang når kveldene er blitt mye lengre på kort tid. Her ser du mine bidrag.
Givande och bra samtal med goda vänner stannar kvar länge. Det är inte alls underligt att det är dina finaste höstminnen :D
SvarSlettMan må ta vare på dem mens man har dem.
Slett