#17 Følg magefølelsen

Fotografer hva du vil, men prøv å følge magefølelsen. Det er vel den enkleste oppgaven jeg har fått hittil i det minste. Jeg gjør vel hele livet mitt etter magefølelsen. Når man tar bilder så fyrer man løs og knipser både i tide og utide. Men skal man ha bra bilder så krever det litt fokusering og konsentrasjon. Men selve motivet er det magefølelsen som avgjør.

Jeg tar ikke bilde om jeg tror de kommer til å bli dårlige. Noen ganger kan det være noe jeg tar bilde av som jeg tror blir knallbra, men når jeg får bildene over på data'n så viser det seg å være ufokusert der jeg trodde jeg hadde fokusert, fargene kommer ikke fram som de var i virkeligheten. Også videre, for å nevne noe.

Jeg har noen ganger tenkt å melde meg på sånne workshop, men jeg trives best når jeg får ta bilde av det jeg vil og i det tempoet jeg vil. Fotografering handler like mye om lyssetting som av motivet du skal ta bilde av. Hvordan du holder kamera og hva du velger å ha i kameraruta. 

Blekksoppene kjennes på at hatten etterhvert løses opp i en slags blekkaktig væske. De unge soppene har også en rundet form eller en torpedoform. Det er flere spiselige arter . Den har en høy lys gråhvit hatt som ser flosset ut. Hatten er torpedoformet og soppen kan bli drøye 10 cm høy. Den må plukkes ung før hatten har gått i oppløsning. Den er en utmerket matsopp. Av denne kan du lage en spesielt god soppsuppe. Den vokser fra tidlig til sen høst på fet gressmark. 

,

Den er også et glimrende emne å ta bilder av om du vil ha store endringer fra dag til dag. uten å gå mange mererne. Ja nesten fra time til time kan du se forskjell på denne soppen. Dette er en sopp som så si endrer både farge og fasong mens du ser på den. 

De kommer like raskt som de forsvinner igjen og står tett i tett.

Har du litt fantasi så minner de om Hattifnatter som lever i Mumidalen. 

Så om du definerer at dette er bilder etter magefølelsen eller ikke er opp til deg. Men jeg velger å tolke de dit henn. For jeg fikk en liten innskytelse om du kan kalle det det. Hente kamera og knipse løs uten å flytte meg en meter. Så da ble det sånn, før jeg hadde leste denne oppgaven i Kamerakuren. Det er litt sånn noen ganger at du har bilder som ikke er publisert ennå, som passer utrolig godt til en oppgave i denne "Kamerakuren" da bruker jeg de bildene, jeg tar ikke nye bare for å ha tatt bildene etter at jeg har lest oppgaven. 

Kjennetegn:

Hattdiameter 2-6 cm. Stilkhøyde 6 - 20 (25) cm. Hatten er rent hvit og mer eller mindre sylindrisk med avrundet beige topp. Den er glatt, mens resten av hatten er flosset / skjellet. Hatten dekker minst 2/3 av stilken og brer seg med alderen litt ut nederst. Får en klokkeform. Skivene er hvite, frie og meget tettstilte. Sporefarge er sort. Stilken er tynn, hul og glatt. Den har en litt oppsvulmet basis. Stilken har også en ring. Matbleksoppen utvikler seg veldig raskt. Hatten blir etterhvert mørkere nederst. Soppen blir gradvis sort, for tilslutt å bli nesten flytende. Den går i blekk. Tilslutt står bare stilken igjen med en sort visp på toppen. Soppkjøttet er hvitt, tynt og løst i hatten, fast i stilken. Spesiell lukt, mild smak.

Voksested:

Trives i næringsrik jord. Krever store mengder nedbør. Gjerne på jorder og plener som er husdyrgjødslet. Vokser veldig raskt. Fra liten sprett til stor sopp kan det gå så kort som bare noen dager. Vanlig i hele landet.

Sesong:

August til langt utover høsten

Bruk:

Spiselig og god matsopp. Skill hatt og stilk fra hverandre når du plukker den. Det sinker blekkifiseringen. Egner seg best til supper og stuinger. Oppbevares best kokt i sin egen kraft dypfryst. Kan ikke tørkes.

Forvekslingsarter

Det er ingen forvekslingsarter, men det er verdt å merke seg at Grå Blekksopp Coprinus atramentarius som regnes som uspiselig og er giftig dersom man inntar alkohol. Den er glatt sølvgrå med små skjell, ikke flosset eller håret. Hatten dekker ikke mer enn halve stilken. Den er spiselig for de som ikke nyter alkohol. Men sikkert verdt å holde seg unna.