Årets elgjakt

Jeg stoppet innom for å hilse på storfeene før de skal inn for vinteren. Skulle ta noen bilder, for mellom regnskurene så var det jammen meg noen glimt av sol til og med. Da blir det mye finere bilder enn inne i et mørkt fjøs kan du skjønne. Men før jeg fikk kommet meg i bilen og dratt, så kom jaktlaget tilbake med skutt elg. 

Jeg har aldri sett en død elg, så jeg var litt nysgjerrig på hvordan dette her foregikk. Så mannsterke de stilte opp så måtte det her være en kjempejobb. De diskuterte litt fram og tilbake hva som skulle gjøres for å få den til å ligge mest anvenlig.

Jeg mente at med så mange barske mannfolk så skulle ikke det være noe problem å få hufset litt på en liten elg. Men da ble det reaksjon gitt. For denne oksen her var visstnok ikke liten. Eh... nei vel. Jeg syntes den så ganske liten ut iforhold til de levende jeg har sett som står på beina sine.

De fikk bindt opp beina og startet på hvert sitt bein med å skjære av skinnet. Så ble det dratt og skåret nedover, ja eller rettere sagt oppover benet. Elgen skulle kles av og klauene skjæres vekk. De var stadig i lomma etter slipestål til knivene sine, for dette skinnet her var ekstremt seigt. Det virket som de hadde leikekniver hele gjengen. Da skjønner jeg ikke hvorfor elgskinnet ikke blir brukt til flere praktiske ting om det er så solid. Eller kanskje det bare er det når det sitter fast å elgen. Hva veit jeg.

Det er enklere å grave å spørre når det ikke er så mange kjentfolk. Jeg visst hvem alle unntatt en var, så jeg forholdt meg merkverdig taus til denne seansen iforhold til andre ting jeg ikke har noe greie på. Kanskje jeg skjønte at dette kom jeg ikke til å få bruk for siden, for slakte elg skal jeg ikke gjøre. 99% sjanse for at jeg ikke skal bli sammen med en jeger heller, så da tidde jeg stille isteden. Se og lær var dagens filosofi.

Ikke mye fett på den kroppen der, så han hadde nok jogget rundt i skauen i hele sommer og spist salat. Overraskende underbitt og en solid størrelse på spiserøret, eller om det var luftrøret. Det lignet på en grov utgave av sånne ledningsrør med riller som elektrikeren bruker når han skal legge opp skjult anlegg i hus. 

Kunne tatt bilde av veggen i uthuset, der alle trofeene fra tidligere elgjakter henger, men de går ingen veier. Tipper disse havner opp på veggen også. Jeg husker når jeg var liten så hadde bestemor og farfar et utstoppet elghode i stua. Det ble litt svidd i kantene når det brant, så det kom aldri opp på veggen igjen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor de hadde det heller, for ingen i min familie driver med jakt verken av de med to eller fire bein. Kanskje det var min oldefar som hadde skutt den? 

For å komme til ryggen så ble den heiset opp etter krok i bakbeina. Jeg hadde egentlig stått der mer enn lenge nok, for jeg skulle jo bare innom en snartur for å ta noen bilder. Men hver gang jeg reiser innom der uten at jeg skal gjøre noe, bare stikker innom på innskytelse så skjer det noe som gjør at jeg blir stående. Det har vært både kufødsel, sauefødsel og nå elgslakting... tror ikke jeg tørr å bare stikke innom en gang til. Jeg må nok skulle noe, så jeg er sikker på at det ikke blir noe mer drastisk neste gang.

Om denne var stor, hvor liten er ikke elgkua da, eller kalven fra i fjor?

Jeg får takke for titten og lærdommen. Så dukker jeg opp igjen en og annen gang tenker jeg.