Vinteren viste seg

Sjekk her'a, se det har snødd i natt! Ja det var sist uke, nå er det bare vått og klissete og grus igjen. Tenk hvor praktisk det er med snø på bakken. Lyst og fint blir det. Reinslig og greit er det også. Ikke noen hunder som drar inn kilovis med grus når de kommer inn etter tur. Så vått som det er nå så er det nesten umulig å være på tur i skauen engang. Jeg er ikke noe støvelentusiast for å si det mildt.

Det var slett ikke bare min glede over at det hadde kommet snø, nei de firbeinte satte også stor pris på at snøen lavet ned. De både løp og rullet seg til den store gullmedalje.

Jeg er glad for at jula nærmer seg, da går det mot lysere tider igjen, det er fri fra jobben, det er mye god mat og man kan ta livet med ro og bare nyte. 

Kattene er ikke fult så begeistret for snø, de liker aller helst å være tørre på beina. Men når vi skal på tur så slår ofte Oliver følge avlikevel.

Jeg var sikker på at jeg hadde tatt bilde av en kattepote også, men når jeg ser på bildene i etterkant så hadde jeg åpenbart ikke det.

Kan vel ikke akkurat hevde det er den helt store entusiasmen å spore her nei.

Om bare noen få dager så er oktober over, vi har akkurat stilk klokka tilbake til vintertid. Og for å være ærlig så håper jeg den blir der. Denne stillingen fram og tilbake er da bare vas. I november har jeg ikke mange planene ennå, men jeg finner sikkert på noe. Jeg gleder meg til slutten av november, da har jeg billett til Nordic tenors i Hønefoss. Jeg må ha noe å se fram til. Tenk så nitrist der er om det ikke skjer noe i livet, ingenting som er planlagt eller som en håper på å få til. 

Jeg er glad for at kattene holder det musefritt rundt veggene her. De jakter like mye alle tre, Oliver og Lurven liker å vise fram at de har fanget mus. Daisy holder seg helst på avstand. Kanskje hun er redd for at en av de andre skal snappe den fra henne om hun tar den med ned til huset.

Jeg er glad for at neste vinters ved er halvferdig.

Jeg er glad for at jeg har eget hus å komme hjem til etter endt dag.