Oktober bare forsvant

Hvor har egentlig oktober blitt av? Bare synd at det neste som står for døra er vinter. Jeg liker vinter egentlig, men jeg vil ikke ha den ennå da. Jeg vil ha mer høst jeg, men erfaringsmessig så byr ikke november noe særlig på nydelig høstvær. Da er det kortere dager og klokka blir stilt tilbake til ordinær tid. Og stort sett så kommer den første snøen, om den ikke blir liggende så dukker den nok opp.

Nå sitter det litt langt inne å være glad for at det er mandag, kanskje jeg egentlig er litt mer glad for at den er over. Så er det en dag nærmere helga. Men siste helga nå så ble det nå litt energipåfyll, med turer med hundene, dyrepass av andres hunder og sauer. Deilig dag ved fjorden med Kjersti i går, så jeg har fått litt påfyll til denne arbeidsuka.

Skal prøve å få tatt meg en feriedag på fredag, så jeg får besøkt Merethe en tur. Da er det brått bare tre arbeidsdager til så er det helg. Jeg kjenner at det blir godt, for jeg har ikke mye å gå på lenger. Jeg kjenner at alt rot og ustrukturerte ting på jobb er veldig energitappende. Alt som ikke virker, som ikke er på plass. Jeg kan ikke skjønne at ting skal ta så fryktelig lang tid. Utrolig vanvittig lang tid. 

Men så var det denne Glad Mandag da, jeg kjenner at det sitter langt inne nå å grave fram noe positivt med denne mandagen. Men en skal jo ha positivt fokus på livet generelt, men noen ganger så må man senke skuldrene og kunne være litt sur, grinete og småsint og ikke by på seg sjøl. Noen ganger må man bare innse at en har mer enn nok med seg selv, at en rett og slett ikke trenger å yte noe for noen andre. 

Akkurat nå er jeg glad for at jeg har disse firbeinte som ikke krever noe av meg annet enn nærvær. Ingen som maser og lurer, ingen som ikke skjønner noe. Egentlig skulle jeg hatt mange uker fri og kommet tilbake når alt var i orden og alt virket og alt var ajour igjen. 

Gleden i dag består av at Patran er hjemme, at vi har laget noe godt å spise og at vi bare kan sløve litt i sofaen uten at det behøver å skje noe i det hele tatt. Gleden resten av oktober er at jeg ikke skal gå for noen verdens ting. De siste oktoberdagene skal jeg bare være og ikke gjøre noe innsats i noen som helst retning. Man blir bare sliten og tappet for energi om man prøver å få til noe når en er en utålmodig sjel.  Innimellom så må man faktisk gjøre noe som man aldri har gjort tidligere eller noe som ikke har streifet tankene mine engang.

Så blir de to siste ukene av oktober vellykket så kommer jeg vel ikke til å gjøre en eneste innsats resten av mitt liv. Tenk så deilig da og bare seile med alle andre som sliter seg fram da. Bare kunne gi fullstendig beng i alt annet enn en selv.

Så nå er det slutt på den snille, hyggelige, omtenksomme og ellers ganske omgjengelige Lillian. Nå skal jeg bli skikkelig slem og ondskapsfull, grinete og vrang. Skikkelig drittsekk med andre ord.