lørdag 3. oktober 2020

3. Hur spenderar du denna lördag?


Bella trengte en sosialiseringstur og jeg trengte litt bilder, så da ble det bytur på oss i dag. I morgen skal det bøtte ned med regn, så da skla jeg kose meg inne. På kvelden ble det husvask. For det trengs. Med regnvær og langhåret hunder blir det bitte litt grus inne på golvet for å si det pent.  Jeg parkerte på Kuben til en forandring, for det er lenge siden Bella hadde kjørt heis.


Tok en runde opp og ned med heisen før vi tok en runde i byen. Det var spådd småregn, men det holdt seg unna når vi gikk runden vår.


Det var ikke så mange folka som var ute å traska, så for en gangs skyld var det ingen som stoppet for å hilse på Bella. Det var litt uvant.


Vente på grønn mann i kryss før vi vabber over veien.


Jeg hadde tenkt å ta endel fine bilder i Søndre park med masse løv og høatfarger, men der var vi litt tidlig ute gitt. Dem hadde nesten ikke kommet gitt. Da var det bare å ta en runde og prøve å tenke etter hvor det er endel store trær.


Stemningsfylt i parken uten for mye høstfarger da, men endel blader som hadde falt av.


Litt posering ble det.


Det var litt mange unger rundt til at jeg turet å ta av henne båndet. Regnet med at hun kunne bli litt fristet av løpingen, men det gikk helt greit. Flinke Bella det.


Vi fulgte stien langs elva etterpå, men stien mellom parken og Petersøya var ikke helt opptråkket i det siste. Når jeg så si kom ned på gangveien så er jeg ikke helt sikker på om jeg snublet eller sklei. Jeg havnet på alle fire nesten oppå Bella, så hoppet til siden og jeg ble skikkelig klinete på begge knærne. Hadde jeg vært litt mer nøye på meg selv så hadde jeg sikkert gått rett til bilen og dratt hjem.


Men jeg fortsatte jeg. Planen var jo ikke å sjekke opp noen, og tåler de ikke litt skitt på knærne så er de heller ikke noen type for meg.


Riddergården er en av Hønefoss eldste gårder. Synd den forfaller. Det som overrasket meg i dag var at den store buska var et pære tre! Det lå et teppe av pærer under og det oppdaget jeg ikke før jeg tråkket på dem og de ble skvisa og det virkelig dunsta pærer! Så tittet jeg ned og der lå dem forholdsvis små og blaute.


Her var det litt mer løv, men jeg tror vi skal ta en tur tilbake om ei ukes tid. Da er det nok hauger der om det ikke er noen som har leika vaktmester.


Overaskende mye gule lau og veldig få røde. 


Riddergården (eller Hønengata 1) er en komplett løkkegård fra 1700-tallet. Den gamle bondegården ligger idyllisk til på en tange der Randselva og Begnaelva møtes, like nedenfor Hønefossen i Hønefoss. 


Riddergården kalles en løkkegård fordi bygningsmassen (som består av en rekke enkeltstående bygninger) ligger rundt et naturlig gårdstun, som i seg selv ligger i et bymessig strøk. Gården ligger på Nordsiden i Hønefoss, der den opprinnelige bybebyggelsen vokste fram på 1700-tallet og framover, like ved Nordre torv. 


Stedet er alminnelig kjent som utbygget av sagfogd Fredrik Ridder (1756–1798), men det var trolig faren hans som først bosatte seg der. På en av dørene (på en dørbanker) står det nemlig «Riddergaarden bygget anno domini 1732», så det er knyttet noe usikkerhet til når våningshuset ble oppført. Flere mener at den opprinnelige delen ble bygget på begynnelsen av 1730-tallet.


Hønefoss har mange halvgamle hus som er prøvd å blitt pusset opp. I allefall malt litt på.


Det er mange grønne trær over hele Hønefoss. Etter det jeg har lest i lokalavisa så er det snart slutt på full vannføring i fossen. Nå er nemlig vedlikeholdet over snart og da skal kraftverket begynne å tjene penger igjen. Da blir det ikke vann å se på.


Så satte vi kursen mot parkeringshuset igjen, så da ble det en runde opp og ned i heisen igjen.


Merkelig nok var det ikke noen som snudde i døra da vi sto der, og siden vi kjørte noen ganger opp og ned ble det litt selskap av forskjellige. 


Det endte opp med at hun ble stående å se mot døra når den gikk igjen for å sjekke hvem som åpendarte seg når den åpnet seg opp igjen.


Så var det på tide å finne bilen og kjøre hjem. 


Jeg er med på den svenske bloggutmaningen til Orsakullan som jeg også var med på i juli. Høsten er en flott tid, men kan også bli lang når kveldene er blitt mye lengre på kort tid. Her ser du mine bidrag.

5 kommentarer:

  1. Hih hih kjørte du opp ned med heisen for å ta bilder??gøyt!Du er sannelig min hatt ei kreativ jente.Bella ser så snill og god ut.Artig å følge deg .Du får frem smilet😊Godt kamera har du..Sånn speilrefleks du har siden kvaliteten er så bra?ok ha en strålende sunday😊😊😊

    SvarSlett
    Svar
    1. He he nei jeg kjørte heis for at Bella skulle få litt trening i forskjellige ting. Disse bildene er tatt med mobilen min, Motorola Edge. Vanligvis tar jeg bilder med speilrefleks Nokon D7000.

      Slett
  2. Så fint å se fossen med full vannføring

    SvarSlett
  3. Bella är så duktig och helt lugn i alla möjliga situationer. Du har tränat och socialiserat henne väldigt bra :D Det måste vara ett nöje att gå på stan med henne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Henne tror jeg at jeg kan ta med meg alle tenkelige steder og hun vil ta situasjonen på strak labb.

      Slett

Alltid hyggelig å høre hva du synes om det du leser her. Hadde vært veldig fint med en kommentar i ny og ne... Det setter jeg stor pris på!