Kongens utsikt

På en av mine gressenkedager tok jeg og Merethe med oss noen hunder og dro til Kongens utsikt i Hole.

Denne fantastiske turen er et av Holes mest populære utfartssteder. Kongens Utsikt ligger 484 meter over Tyrifjorden og Steinsfjorden, vest for Kleivstua. Her har du en fantastisk utsikt over store deler av Ringerike og Hole. 

Du kan enten starte ved Sundvolden (ved begynnelsen av Dronningveien) og vandre 1300 meter opp til Kleivstua med stigning hele veien eller ta bilen til Kleivstua. (Hvis du kjører, husk at det er bomvei opp: avgift kr 25,-) 

Fra Kleivstua er veien skiltet hele veien frem. Naturstien går innom interessante biotyper og praktfulle utsiktspunkter. Du vil finne tallrike hellebrudd fra tidligere tider, hvor bryting av den kjente røde ringerikessandsteinen fant sted. Her finnes også minner fra kullbrenningstiden, ved Nes finnes en veldig steinur.

Kongens Utsikt

Krokskogen er kjent over det ganske land som selve eventyrskogen i Norge. En viktig årsak var nærheten til Oslo, og åpningen av Den Bergenske Kongevei i 1805, fra Lommedalen over Krokskogen til Sundvollen. Kunstnere kom til Hole og Ringerike fra midten av 1800-tallet og utover, da nasjonal-romantikken blomstret. De kom spesielt for å oppleve Kongens utsikt og Krokkleiva, den bratte og ville klev, berømmet av turister og forbannet av bønder og yrkeskjørere.

Steinsfjorden

Krokkleiva, den bratte kløften mellom Sundvollen og Kleivstua, har inspirert diktere og malere mer enn kanskje noen annen natur-severdighet i Norge. Her kom Henrik Wergeland til «Klevens svimlende Portal», her kom Nordens dikterkonge Adam Öehlensläger, og her skrev Åsmund Olavson Vinje: «Jeg vandret vidt paa Jorden, men sjelden dog jeg fandt, Naturen stor og skjøn, som her paa Klevens Kant». 

Tyrifjorden

Norges nasjonaldikter Bjørnstjerne Bjørnson var på Kongens utsikt en gang. Mens han stod og så utover, var det en i følget som våget seg til å spørre om Bjørnson hadde sett noe vakrere? Dikterhøvdingen så utover, og var taus lenge. Så kom det: «Ja, han hadde sett Inderøy fra Roll i Nord-Trøndelag, det var vakrere!». Bjørnsons fetter Rikard Nordraak var også på Kongens utsikt. Hans kommentar da han så den storslagne utsikten mot de fjerne blåner var kort og fyndig: «Behøver jeg at fortelle at Gud er stor…?» sa den religiøse Nordraak. Adam Öehlensläger er også nevnt, han var en stor og omfangsrik person, glad i mat. En gang sleit han seg opp Krokkleiva. Midt oppi kleiva stod han og hvilte, pusten gikk og svetten silte. Da ble han spurt om hva han tenkte, da han så det vakre panorama over Ringerike? «Jeg tenker, den som nu hadde sig en eggepannekake» svarte Öehlensläger. Han var sulten, han da…

I 1832 besøkte kong Karl Johan et utsiktspunkt som eieren av Stein gård hadde anlagt sørvest for Kleivstua. Siden har stedet vært kjent som Kongens utsikt. Noen år før var Karl Johans dronning, Desiree, på toppen av Krokkleiva og nøt utsikten der, og den har siden hett Dronningens utsikt. Ved Skaret, der Drammensveien tar av Kristiania-veien, stoppet deres datter Sophie en gang, og det er Prinsessens utsikt. Kronprins Haakon hoppet ut med hangglider i Dronningveien ved Kleivstua for noen år siden, og stedet har siden hett Kronprinsens utsikt! Her har det virkelig gått inflasjon i kongelige utsikter... 

På toppen av Krokkleiva ligger Kleivstua. I 1947 bygde Kleivstuas eier Leif Falch den første stolheisen i Nord-Europa fra Sundvollen til Kleivstua. Da banen ble offisielt åpnet 17. mars 1948, satt Oslos turistsjef Alfhild Hovdan og Leif Falch i den første stolen. Turen tok 14 minutter og billettprisen var 2 kroner. I løpet av fem påskedager i 1948 ble 5.000 personer fraktet opp og ned. Det første året reiste 70.000 passasjerer med heisen, hvor av 60 prosent utlendinger. I 1958 ble den erstattet av en tønneheis. Restene etter denne kan sees ved Kleivstua.

Koselig med turselskap innimellom når en stort sett går aleine hele året.

På veien hjem så kom det en liten regnskur.

Har du lagt merke til denne sangen på VG reklamen på tv? 

* *

Pizza bud

Ny jobbtesting i dag. For når mamsen jobber så kan ikke vi andre her i huset ligge på latsiden heller. Skal bli godt om en uke da mamsen får ferie også, men om jeg trodde det skulle bli stille og rolig med mamseferie... nei blir vel ikke det vel...

Sånt pizzabud er skikkelig slitsomt altså, særlig når de skal ha masse tilbehør til pizzaaen. Da sliter jeg med å få med meg alt sammen.

Etter endt arbeidsdag så kan jeg by familien på middag... Lurer på om mamsen blir knallfornøyd med pizzamiddag de kommende tre måneder?

Mus i skapet?

Nei, ingen piraya'r heller, nei, ingen pitbull... bare tre godt voksne flat'er som hjelper meg med å rydde opp etter at jeg har vært på utstilling i helga. De hadde jo ikke fått noen godbiter i det hele tatt da det var Ronja som ble stilt. Så de tømte bagen for godbiter, samt LOMMA på jakka jeg bruker på utstilling. Den var heller ikke tom for godbiter skjønner du... Servicehunder, til tider litt i meste laget... Så om du trodde at det bare er valper som til tider er litt aktive og hjelpsomme, nei hjelper ikke om de er både 3, 5 og 7 år. Alle var like ivrige da jeg kom over dem inne i ett bur på hunderommet. Det var jo ikke mitt lenger om de hadde det i buret sitt kan du skjønne.

Utstilling i Råde

Excellent plassert som nr 2 i åpenklasse med CK

Så da er jeg og dommeren enige, jeg er lekker!

Når mamsen sjekket været på lørdag kveld så det rimelig vått ut, men vi var heldige og fikk opphold når vi var inne i ringen i dag.Men det regnet rimelig mye når vi kjørte nedover og satte opp teltet. Om to uker er det ny utstilling og kanskje jeg er like lekker da?

Inspektør Barnaby

Lady & Tessy

Lady har full oversikt over hvem som kommer og hvem som drar når hun står på verandaen. 

Tessy håper for det første at hun ikke blir oppdaget, og om hun blir oppdaget så håper hun på at Lady ikke sladrer så jeg får greie på at hun aierer i åkeren. For det er ikke lov.

Hun er ikke akkurat noen Einstein, for når hun skal gjemme seg, så glemmer hun at hun er så ivrig at halen står rett til værs.

Da var det bare å komme tuslende litt slukøret tilbake til verandaen. Busted!

Nei, da er det best å vente til det blir skautur, så en får ut litt energi.

Det er ennå et yrende insektsliv i skauen.

Røsslyngen har begynt å blomstre så da har de mange nye blomster å hente nektar fra.

Elvehopping

Første post er å samle flest mulig pinner!

Noen driver med øyhopping om sommeren, mens andre driver med elvehopping.

Med sånn elvehopping så tar man fart og hopper i elva. Du burde prøve, for det er knallgøy!

Det flyter pinner forbi som jeg må plukke opp.

Småpinner gidder jeg ikke å bry meg med, de må være store for at jeg skal hente dem.

Det er best å forte seg når en ser pinner, så ikke mamsen tar dem.

Gøy i elva uten de andre pelsdottene, for nå rekker jeg fram i tide også.

Det er litt glatt på fjellet i fossen, så jeg må passe meg så jeg ikke endevender.

Fossen er ikke et sted for pingler, her er det bare å kaste seg ut i det.

Rimelig sterk jeg altså.

Den var tung å få med opp på land

Da kan vi gå hjem igjen...

Tilværelsen nytes videre

Jeg må si jeg kan godt bli vant til sånn singeltilværelse jeg altså. Ingen som maser om mat eller vasking av verken gulv eller klær. Ingen som lurer på hvor jeg har gjort av ting eller ikke gjort av ting. Når Leif kom hjem fra tur med Patran, så dro han dagen etter til London med Merethe.

 To shoppingglade til et shoppingeldorado blir sikkert gøy for dem. Takke meg til hjemmetilærelse med de firbeinte isteden. Men jeg var innom Europris etter jobb en dag, så jeg har noe å pynte neglene mine med i sommer. Noen få dager til nå så skal jeg ha de siste ferieukene mine. Da er sommerferien til Merethe over og jeg skal kjøre henne tilbake til hybel og skole. Tenk til jul, så er hun halvveis i vernepleierutdannelsen sin. 

Vesle jenta mi er på vei ut i verden på egenhånd... Kenneth er ferdig rørlegger, har fått seg samboer og flyttet hjemmefra for et par år siden. Patran skal starte på ungdomsskolen om en måneds tid. Dem vokser til disse ungene. 

Jul i juli

Om fem måneder så feirer vi jul!

På en av ukas turer så kom jeg over dette ferdig pyntede juletreet i veigrøfta. Siden plastikk tar vinter og votter før det smuldrer opp og blir til jord, så tok jeg det med meg hjem for å kaste det i søpla. Da jeg løftet det opp så viste det seg at selve skjelettet var av jern så det ble rimelig tungt etterhvert. Jeg kunne tatt bilen og hentet det etterpå, men når jeg først hadde begynt å bære, så fikk det nå bli med det da. 

Siden juletreet hadde lys og full pynt på seg, så måtte jeg jo bare teste om det lyste. Akkurat det synes ikke så godt i sollys i juli, men kan bli stilig i desember...  Leif lurte på om det skulle stå på verandaen resten av sommeren så jeg fikk se hvordan det ble i høstmørket, eller om Norsk Gjenvinning skulle få gleden... Tja, er det så galt med jul i juli da?

Hagenisse

På ettermiddagen gikk jeg og mamsen ned til elva en tur. Jeg og mamsen kan bare sitte å nyte stillheten vi to, det går ikke med de andre pelsdottene i nærheten. Nei dem skal bare bade og sprute og mase rundt i elva dem. 

Vi hadde en liten diskusjon på hva vi skulle finne på neste uke da mamsen har ferie. Vi kommer nok på noe veldig lurt iløpet av uka, mente mamsen.

Mamsen ønsker seg sånne hagenisser til å ha blant blomstene i hagen. Siden hun ikke har kjøpt seg noen ennå, så bruker hun meg. Ja jeg får litt fri innimellom da, sånn at jeg får litt vann og får tisset litt.

Siden mamsen har mange blomsterbed og jeg er bare meg, så må jeg drive med sånn rullering så mamsen kan late som hun har mange hagenisser. 

Det er veldig viktig å ha forskjellige ansiktsuttrykk når man er sånn hagenisse på rullering. 

Finnes ingen søtere hagenisse enn meg, sier mamsen.

Innimellom må jeg luke også, for det er noe mamsen ikke liker noe særlig. Så det som blir luket her i hagen, så er det meg som gjør, eller så bruker vi plendyret til papsen til mamsen.

Da er det skikkelig godt med blåbærpause etter all jobbinga.