For en morgen

 Er det ikke herlig nå for tiden? Tenk når klokka ringer ved 6 tiden, så titter du ut av vinduet og blir møtt av dette synet her. Da er det nesten så en har lyst til å stå opp. Det er bare å spurte fra det iskalde soverommet som vindu står åpent gjennom natta. 

På med morgenkåpa, slippe ut hundene ved verandadøra før jeg går på badet. Der er det godt og varmt til å kle på seg. Gjøre seg klar for frokost før en slipper hundene inn igjen. Jeg trenger ikke mer enn en halvtime på morgenen til frokost og nistesmøring før jeg er klar til å sette hundene i hundegården og sette meg i bilen.

Jeg tenkte ganske kjapt at det muligens ble noen stopp på vei til jobb i dag, for litt dokumentasjon. Det er ikke hver morgen som er så flott. Så da må man nyte de som er det.

Jeg fant raskt ut at her ble det noen stopp, for langs riksveien er det dumt å stoppe. Det er sjelden de fineste stedene er der det er buss stopp, eller havarilommer.

Slike himler varer sjelden lenge når de står på, så man må være kjapp for å få dokumentert det. Det gjelder egentlig det meste i naturen. Er det noe som skal dokumenteres så må man være kjapp. Brått er det andre lysforhold eller annet som ødelegger det optimale.

Rødskjæret dekker nesten hele himmelen etterhvert.

Jo nærmere sola nærmer seg horisonten, jo gulere blir himmelen. Rosaskjæret blir gult, før himmelen blir blå. Eller blir grå for den saks skyld.

Når himmelen ser ut som et maleri

Når jeg kjørte Sofie hjem i kveld, hadde jeg avtalt med Kenneth at vi skulle ta en runde rundt Blystad. Der var det mye is, så piggsko hadde åpenbart vært en fordel. Men det var vel egentlig å ta det med ro, nyte fullmånen som var på vei over åskammen. Jeg kan vel trygt si at tempo ble det ikke i kveld.

Endelig noen vårtegn

Når man hører blåmeisen kvitre i busketoppene, da er det skikkelig vårstemning. De kvitrer litt ekstra når varmen kommer tilbake og de kan sitte å sole seg høyt oppe i kvistene.

* * 

Når sola skinner så begynner snøen å smelte på taket. Det gir også en skikkelig vårstemning når man hører vannet dryppe i snøen. Smeltevann som drøpper fra taket gir en helt annen stemning enn regndråpene som drøpper fra taket og ned i søla.

Det eneste stedet Varga er hvit er vel på papiret. Blir nok ikke flere utstillinger på henne, for skal hun bli kritthvit igjen så må man vel bleike henne med klorin. Men hun er en helt utrolig flott turkamerat, sofasliter og alt annet en kan finne på. 

Du husker kanskje at jeg klaget over den dårlige kameralinsa på mobilen min når jeg var på tur i helga. I dag dro jeg innom GSM Mobil service på Kuben for å høre om det gikk ann å bytte dekslet foran linsa. Han ville bytte hele linsa, for han sa at det var bare plastikklinse på det kamera jeg hadde og det var noe som hadde kommet under.

En time å vente så hadde jeg ny linse på mobilen med ett års garanti, Skjermdekslet mitt var vist også slitt, så jeg fikk satt på ett nytt så si på kjøpet. Jeg ante ikke at denne butikken fantes engang, for det er ikke kjøpesentre jeg tråkker ned dørstokkene. 

Så når jeg kom hjem var det bare å teste det nye kamera. Jeg er godt fornøyd. Det er bedre enn når telefonen var ny synes jeg. 

Aprikostreet fortsetter å blomstre, og det kommer flere og flere blomster hver uke.

Det lukter overraskende lite av disse buskene.

Jeg leiker bie for hver nye blomst som dukker opp, så krysser fingrene for at det blir dannet frukter.

Tulipanene jeg kjøpte meg står fremdeles bra. De tre som sto uten vann klarte seg overraskende bra de også.

De to i framkant har stått uten vann helt til i dag. Jeg kjøpte nemlig med meg tre kunstige røde roser til å ha i de blå flaskene. Jeg måtte jo gå og titte en time på Kuben for å få tiden til å gå. Jammen ble det dyrt. Jeg fant jo noe både til meg og Sofie, en liten pakke til "Sofus" ble det også. Sofie får en konkurrent i hus om et par uker.

Det tror jeg Varga vil like godt, for hun og Sofie er som erteris. Om det blir gutt vet de ikke, men det tror jeg. 

Når jeg setter meg ned til kvelds for å se litt tv, eller lese ei bok. Ja, da kommer Lurven vasende. Og han tar ikke nei for et nei. Da skal det både koses og klappes til han blir fornøyd. Han klorer seg fast og hopper opp igjen med en gang jeg dytter han ned. Så det er likegreit å mosekose til han blir fornøyd.

Siden han er så innpåsliten så er han et greit fotoobjekt å teste den nye mobillinsa på.

Må jo si jeg er godt fornøyd med bilder som er tatt med snøtt 10 centimeter avstand.

Det gikk rykter om bkodmåne i kveldinga, så da ble det litt testing av zoomen også.

Men zoom og mobil hører ikke hjemme i samme setning.

Naturens rehabilitering

Det er sol, jeg har fri, knærne er fremdeles bra og jeg er snart i full fart igjen. Dette har vært lange måneder med tvungen ro. Nå er det mars og den første vårmåneden er her, Det kan komme mer vinter, men sola varmer og det drypper fra taket. Da er det håp om et aktivt liv framover.

Det har blitt noen testturer i februar, men nå som det er mars og ting har gått greit, så er det bare å starte opptreningen.  Om jeg skal prøve meg på skiturer i påsken så må jeg ha litt trening i forkant. Både for meg og hundene sin del.

Det er tydelig at hundene setter pris på litt mer regelmessige turer igjen, Jeg er overrasket over hvor tålmodige de har vært når jeg ikke har kunnet være så aktiv. Det har vært 3 måneder med ro. Jeg liker vinteren og har savnet skiturer og andre turer jeg har pleid å være på vinterstid.

Snart starter smeltevannet og d blir det åpen elv igjen.

I veien opp mot hovedveien er det blitt bar asfalt allerede, så nå kommer vel syklene fram på veien snart.

Hvor turen skulle gå var jeg ikke så sikker på. Heg møtte to med hunder som jeg visste skulle gå rundt om hengebrua, så jeg hadde liten lyst til å møte på dem igjen om jeg gikk runden motsatt vei. Jeg stoler ikke på at knærne skal holde om hundene skulle nappe til når vi passerte. 

Det ble til at jeg gikk oppover mot Saraplassen. Der var det minst sjanse på å møte på noen denne dagen. Der var det også potensielt mulighet for å nyte sola på turen. Samt at hundene kunne løpe løse når vi hadde passert husene der.

Veien mot Vælsvannet pleier å være brøytet på vinteren, så da var det bare å håpe på at ting gikk greit.

Varga stortrives på brøytekanter og ellers utenfor veien. De andre foretrekker stort sett å holde seg på veien.

Når vi hadde passert Saraplassen var det kun kjørt snøscooter innover veien, så da var det fritt fram for hundene til å strekke på beina. Til og med Hailey så ut til å sette pris på det. Siden det er siste dagen av vinterferien var jeg litt usikker på om det kom til å gå greit å krysse riksveien igjen for å komme hjem. Det var allerede endel trafikk når jeg gikk over først.

Det var harespor på kryss og tvers flere steder langs veien innover.

Jeg har vært mye på tur innover her tidligere også, men i år har det blitt lite av all aktivitet.

Storfuglen har startet å samle seg i toppen av furuene, så når den ene lettet så ble det litt for fristende for Varga. Men det var ikke lenge hun prøvde å følge etter, for snøen var ganske dyp.

De andre brydde seg ikke om fuglen og fortsatte på veien innover.

Jeg må få sjekket telefonen min, for jeg har fått noe på linsa, eller rettere sagt bak linsa, Så mange av bildene får et gråskjær og blir slett ikke bra.

Det er uvant å måtte tenke over hvor langt en går, så en er sikker på å komme seg hjem uten at det blir vondt på kvelden eller dagen etter. Jeg holder snøtt 6 kilomerter nå, så til helga har jeg tenkt å prøve meg på en skitur. Må finne et sted som er litt vennlig og sannsynligheten for fall er minimal.

Tilbake i sivilisasjonen og båndene må på igjen.

Håper virkelig dette setter standarden for mars. For når mars er over er det sommertid med lange lyse ettermiddager og ikke minst så er det påske og fridager,

Så godt at jeg kan begynne å nyte aktive dager igjen.

Varga sjekker vinterferietrafikken, og kryssingen gikk greit når vi kom ned til riksveien. Ventet kanskje ett minutt eller to før det var klart fra begge sider.

Godt det er et bredt belte man kan gå på langs riksveien de 100 meterne før jeg skal svinge ned til meg.

Når jeg kom hjem så var det bare å finne fram et appelsin og sette seg i sola i campingstolen med skinnfell. Nyte siste fridagen før det er en ny arbeidsuke. 4 uker så er det påske!

Ei helg er over

Fredag kveld var det styremøte i turkomiteen. Vi endte opp på Oscar & Stallen  som vi har vært tidligere også. Med knallgod mat til vettu priser, ja da tar man gjerne turen tilbake. Drammen er ikke lenger unna enn Oslo, og ikke et sted man besøker så ofte.

Glovarmt rundstykke med smør er helt grei ventemat før biffen skulle bli ferdig.

Pepperbiff og bakt potet med kryddersmør. Med en kokk som kan lage skikkelig biff, trenger en ikke mer for å å få en bra kveld.

Stemningen på Oscar og Stallen er veldig god. Veldig hyggelig betjening og god mat. Når vi gikk inn der traff vi riktig dør ved første forsøk. Dette er et sted som har mange innganger, særlig om sommeren ser det ut til.

Tåka kom sigende når vi var på vei nedover, men jammen holdt den seg til vi skulle dra hjem også. Så det var ingen vits i å ta turen opp Spiralen denne kvelden. Det hadde vært et tåkehav å se utover. Vi satte kursen hjemover igjen. 

 

Fredag kveld på bytur for å spise biffmiddag, Forholdsvis tidlig hjem, og i seng etter at jeg hadde sett finalen av Mesternes Mester. Kjekt med alt på nettet, så man kan se det når man vil. 

Lørdag var en lat morgen. Jeg begynner å bli vant til det nå, at det ikke skjer så mye. At jeg må tenke over at jeg ikke overdriver. Det ble boklesing og appelsinspising.

Utover formiddagen ble det sol og varmegrader, så jeg endte opp ute i en campingstol med skinnfell. Med både bok, smågodt fra kvelden før og solskinn. Da var det bare å kose seg da. Jeg hadde lukket opp hundegården og bakluka på bilen, så hundene kunne ligge ute og sove uten å ligge i snøen.

Bella var ikke sein om å flate ut bak i bilen. Det kunne jo hende vi skulle ut å kjøre.

Siste dag med kos på en stund. Skal det bli en sommerkropp som ikke er for stor så må jeg skjerpe meg. Knærne er funksjonelle igjen virker det som, så nå er det ingen unnskyldninger lenger.