Påske kos

 

Aprikostreet mitt blomstrer fremdeles, det har kommet mange blomster som jeg har bestøvet en etter en. Jeg har kun sett en sommerfugl og en eneste humle hittil i år. Og ingen av dem var inne.

Sist jeg vannet blomster så så jeg at det hadde dannet seg noen frukter. Så gjenstår det å se om det utvikler seg til aprikoser. Eller så var treet feilmerket på Plantasjen.

Det begynner å komme blader på de bare kvistene, så dette blir spennende framover.

Svarttrosten har kommet for en liten stund siden. Den er ivrig på å rote rundt i jorda under blomsterbuskene.

Svarttrosten er litt skvetten , så det er ikke så enkelt å få bra bilder av den.

Lurven følger med på småfuglene som kvitrer i kjerret.

Blåmeisen veit nok akkurat hvor langt Lurven tekker. Han er ikke nervøs i det heletatt.

Makkeren satt i en annen buske og kvitret tilbake.

På onsdag måtte jeg en tur til Hønefoss for å handle inn til påske. Patran kom hjem igjen så da måtte jeg handle inn middager. På ettermiddagen var det verandakos og en tur oppover Holleia. Jeg hadde sagt ja til å ta fjøsstellet noen dager, så bonden og bondekona skulle få kose seg på fjellet.

Kuene storkoser seg på baksiden av fjøset i vårsola. Det er godt når man kjenner sommeren nærmer seg.

Buvatnet ligger isdekt ennå

 

Når det er sånn påske og man har fri. Når sola skinner og det er ikke noe spesielt som skjer. Ja da er det vel bare å nyte dagene da. Det har blitt mye turer og jeg har bestemt meg for å komme blant topp tre på ukentlig garminutfordring denne uka. Jeg må legge inn en innsats denne påsken, enn så lenge ligger jeg som nummer en i det minste.

På tirsdag var fremdeles Patran og Sofie på jentetur, så da lurte jeg på om Kenneth ville bli med på trilletur med Lykkeliten. Godt med et par timer fri for Ingrid, så hun kunne få sove litt uforstyrret. Lykkeliten sov helerunden og vel så det. Det var ikke et eneste kny på helerunden.

Siden jeg har bilen til Kenneth mens jeg venter på min nye, så ble jeg likegodt med da han trengte den. Han har tilsyn med Buvasskoia og der skulle det opp ny bålpanne og en tom gassbeholder skulle ned igjen. Jeg hadde gått en tur denne siden her med mine hunder på formiddagen, så det var bare Varga som var med på trilleturen sammen med Pink.

Det var overraskende mye snø egentlig. Et stykke av veien så kjørte vi på snøføre innover. Isen lå på vannet, ikke veldig tykk regner jeg med. Den virket ganske råtten, så det er nok ikke veldig lenge før den er borte der også.

Buvasskoia som ligger i solhellinga hadde ikke snø rundt seg i det heletatt.

Akkurat da kunne jeg tenkt meg at vi skulle tilbragt resten av dagen der og overnattet. Men på kvelden var det helt greit at vi dro ned igjen etter å ha fikset det vi trengte å fikse,

Vannet var lavere nå enn når isen hadde lagt seg, så noen meter fra land gikk det en sprekk. Greit å holde seg mellom sprekken og land når vi gikk tilbake til bilen. Stien var litt bløt til tider.

Varga og Pink leiket litt til og med. At Pink slår seg skikkelig løs tror jeg aldri jeg har sett tidligere. Dama er jo 11 år, men jammen koset hun seg sammen med Varga en stund.

Varga kunne tenkt seg å leike mye lenger.

Vi satte kursen mot bilen igjen, for vi skulle innom å plukke opp middag på Rustad kafe på  veien hjem. Ingrid hadde fått beskjed om å sjekke ut menyen og sende ei melding om hva hun kunne tenke seg å spise. Vi endte opp med medisterkaker og kjøttkaker med kålstuing og tyttebær. Genialt å kunne ta med maten hjem for å spise når man har vært på tur om dagen.

Jeg har tatt på meg å kikke etter dyra i påsken, så når jeg hadde vært en snartur hjemom for å ta inn klesvaska som hang på snora ute, lempe inn Varga og slippe ut de to andre fra hundegården. Ja da var det å sette kursen mot Veme.

Siste biten mot bilen gikk vi opp på land, der er det ei bru vi måtte over, med åpent vann.

Med 12-14 varmegrader så er det bare å nyte timene man tilbringer ute. I løpet av dagen hadde jeg fått farge i kinnene. Jeg skulle nok hatt på litt mer solkrem, men det hadde jeg ikke tatt med meg.

Før vi plukket opp maten gjorde vi en kjapp stopp for å sjekke ut der vi har tenkt å ligge i hengekøye natt til første mai. Det virket som et bra sted, og innen vi skal dit er nok isen helt borte.

Rovdyret

 

Oscar Fiva sitter fengslet på åttende året for drapet på sin venn Henrik Zahl. Fiva har alltid hevdet sin uskyld, og liket ble aldri funnet. Når Zahl plutselig dukker opp igjen, er etterforskningsskandalen et faktum. For det politiet finner, er liket av en nylig myrdet mann. Anton Brekke beordres til å etterforske saken. Samtidig kommer en fransk leiemorder til Norge. På oppdrag for en død mann.

Her gikk det virkelig i langdrag. Men siste 3. delen var både litt spennende og mye som skjedde. Overraskende hvem som var morderen, jeg hadde ikke misstanke engang til den. Mye hopping fram og tilbake i tiden gjorde boka litt slitsom å lese.

Runden om Bjønneplassen

 Våren har kommet med både solskinn og med varme. I går når jeg gikk tur, kunne jeg bare ha på meg en genser. Det er flott når en slipper å ha på seg mye klær. Jeg var litt spent på om deg gikk greit med joggesko denne runden, men regnet med at det gikk greit. 

Til og med elva er isfri, men ennå en stund til det er badetemperatur.

Varga liker seg aller best i grøftekanten, da kan det jo hende at det er noe søle å tråkke i.

Hestehoven titter fram allesteder nå

Når vi kom ut til Vælbrua var det smeltet fram tydelige spor etter beveren.

Utpå jordet var det tydelige merker etter han der også.

I bakken opp ved Fonkebakken tok vi igjen samre dama som vi møtte to ganger dagen før da vi gikk runden om  hengebrua.

Tørr og fin vei innover og så si snøfritt.

Den gamle melkerampa manglet påskepynt, men julepynten var i det minste borte.

Det er alltid noen der nå. Tidligere var det så si aldri noen på Bjønneplassen.

Da vi hadde passert husene på Bjønneplassen så så jeg 4 rådyr som gikk og beitet på jordet. Det tok en stund før de la merke til oss.

Det eneste våte strekket var egentlig fra jordekanten og ned til brua over Væla. Men det gikk forholdsvis greit med joggesko.

Her badet jeg mye i oppveksten. I de seinere årene har det blitt demt opp der, så kulpen har blitt dypere.

Over brua og hundene ville gjerne sjekke badetemperaturen.

Den var helt grei mente Bella

Nå er det snart fritt fram på tur alle steder i skauen.

Ved det gamle sagbruket lå det grove furustokker i en lunne.

Nå som skauen er nede så synes det lille som er igjen av sagbruket godt.

Det ser ut som det er på tide å rive resten også,

Ora var godt igang med å spre pollenet sitt her også.

Varga sliter med å lære at hun skal holde plassen sin når vi går tur, så båndene blir forholdsvis korte etterhvert.

Her hadde de pyntet med egg i buska på innsiden av porten. Til jul var det røde sløyfer på porten. Det er ikke mye som skal til for å pynte opp bitte litt i nabolaget.

Når vi passerte gården så kom det en bordercollie stormende ut i veien til oss. Den snudde brått da den så at det var tre hunder som kom gående. Tipper den hadde forventet en hund.

Påsketrafikken hadde tatt seg opp litt når vi gikk langs riksveien på vei hjem.

Posten hadde kommet og jeg fikk tskjorte fra MS forbundet, fordi jeg har startet en spleis til dem. Man kan jo like godt gå for en god sak når man går avlike vel. Bli med du også da vel? Om du ikke vil starte egen spleis så kan du donere noen kroner på den jeg har opprettet.

Siden Patran hadde dratt på jentetur med Sofie, så ble det middag på Rustad på meg. Litt må man jo unne seg mens en venter på at det skal bli mindre folk på butikken så man får tømt bilen for tomflasker.