Tørken i Sogna

Jeg hadde vel ikke i min villeste fantasi forestilt meg at jeg kunne stå med et bein på hver side av Sogna. Et bein på hver bredde med en elv som ikke er så brei som det som defineres som en bekk engang. I natt kom det endelig litt regn, hele 28 mm etterfulgt av både lyn og torden opptil flere ganger.

Mens man venter på regnet som stadig er lovet, men som sklir unna gang på gang. Da er det bare å konstatere at det begynner å bli tørt nå ja. Det er ikke mye elvebrus i Sognas framtreden nå om dagen. Jeg stoppet ved brua på Veme fredag morgen når jeg skulle på jobb, for på ettermiddagen er det fult av folk som prøver å avkjøle seg litt her. 

Til sammenligning på forrige bilde så er hullet under brua helt tett av vann når det er flom. Litt stor flom så slår bølgene opp i veibanen på brua. Det er noen liter forskjell.

Du kan jo sammenligne bildene med et innlegg jeg hadde for en liten stund siden, 12. juli, elva har minket mye siden da. Hva skjer om to uker om det ikke kommer regn? Slutter det å renne vann da?

Her er de to steinene jeg står på øverste bildet. Det renner ikke vann hverken på høyre eller venstre side av dem. Elva er i teorien tørr.

Det ser ikke mye fuktigere ut i elva nedenfor meg. Så fredag ettermiddag tok jeg med meg Ronja og Hailey og gikk fra brua og opp hele fossen. Det var ikke alle steder jeg hadde kommet fram om jeg hadde hatt joggesko, men det var jammen ikke mye om å gjøre heller.

Om jeg hadde prøvd så hadde jeg nok klart å stå med et bein på hver side av elva her også. Men jeg prøvde ikke for det er litt verre å komme ned dit fra kanten. 

Selve fossen er litt breiere her enn på Veme.

Så fra brua og opp den bratteste fossen måtte jeg gå på kanten av vannet, der var det for bredt til at jeg kunne krysse elva. 

Men videre oppover kunne jeg gå akkurat der jeg følte for å gå.

I brønnen har vannstanden sunket med 40 cm, så en er litt bevisst på hva en bruker vann på om dagen. Det er liksom ikke noe vits i å tømme den, en vet ikke helt hvor stort tilsiget er i en oppkommebrønn. 

Når det er tomt for vann der det pleier å være mye, så er det mye spennende som kan dukke opp. Ikke det at jeg fant noe spennende på vår ferd oppover elveleiet akkurat. Siden det er såpass bratt der så har vel vannet sånn fart at det er veldig lite som hadde festet seg der regner jeg med.

Når det er mye vann slår vannet over muren som er satt opp i forbindelse med brøtningen i elva. Den er to meter høy, nå er det bare såvidt det sildrer forbi.

Det er endel kulper med stillestående vann, men de er ikke dype. Man kan fint vasse over.

Når vannet renner over flabergene så blir det skikkelig varmt, så det er liten vits i å gå ned i elva for å kjøle seg ned nå.

Det heter vel ikke tang og tare i ferskvann, men det gror på bunnen av elva.

Øverste delen av fossen.

Litt merkelig om den har kommet seg dit selv...

Det lysegrønne algelaget var svinglatt å tråkke på, så da holdt jeg på å bli skikkelig våt til tross for manko på vann. Så en måtte holde seg til det mørkegrønne, det var som å gå på vegg til vegg teppe inne.

Bare såvidt det sildrer.

Så nådde vi toppen av fossen ved å gå i fosseleiet. Det har jeg aldri kunnet gjøre tidligere.

Kan nesten gå tørrskodd over der også.

Videre oppover ble det litt mer vann, så da snudde vi for å gå hjem igjen.

På toppen var det vannliljer.

Da var det bare å knipse ivei før Hailey svømte dem i senk.

Noen blir litt lave i flyteevnen etter en slik oversvømming.

Men de kommer stadig høyere i vannet etterhvert og snart er de som før.