Endelig ferie igjen

 

Det beste med å ha ferie er å kunne sove til man våkner selv, ingen vekkeklokke som piper  en ut av drømmeland. Kunne sitte ute på verandaen til det mørkner mer og mer. Lenge etter at sola har gått ned.

Tenne stearinlys så man kan sitte ute og fremdeles kunne lese bok, spise godteri og jordbær.

Jeg fikk nemlig både godteri og en nydelig skål til å ha det i før ferien. Det er noen som setter pris på det jeg gjør ser det ut til.

Kunne ta seg en tur i drivhuset og høste jordbær.

Sukkerertene blomstrer, så innen ferien er over så kan jeg spise sukkererter også.

Det popper stadig fram flere drueklaser på det første druetreet. Det går nok et par år før jeg får drueklaser på de to nye trærne jeg kjøpte på plantasjen.

Solbærene er så si modne. Hverken hunder eller fugler har funnet dem ennå, så det er et håp om at jeg og Sofie kan spise dem når de er skikkelig modne.

Det er ikke en kveld med samme himmel

Livet er til for å nytes.

Når jeg hadde den forrige ferieuka mi så var den full av planer, så nå er det godt å ha ei hel uke uten planer. Bare finne ut hver morgen hva man kan bruke dagen til. Om jeg vil sitte på verandaen, eller ta en tur til fjells. 

Til tross for at det bare er juli så bærer morgenen preg av høststemning.

På vei hjem fra Merethe og Marius stoppet jeg i Hønefoss for å se om det var noen gåsunger i elva.

De hadde vokst seg store allerede.

Siden jeg ikke hadde noen overnattingsplaner denne ferieuka så hadde jeg litt tilsyn mens bonden og bondekona koset seg på campingvogntur til Sverige.

Årets første bad med hundene på Vælsvannet. Det var helt nydelig vann.

* *

Trivelig med kuer som tusler rundt og koser seg.

Rådyrbukken holder seg fremdeles rundt veggene her. Jeg har kjøpt meg et par viltkameraer til, men det gjenstår å se om de tar noen bilder, eller om dyrene holder seg i et forholdsvis lite område der det første kamera står.

Humlene summer fra blomst til blomst

Det er sommer, nyt det...

Utmarks sjekk med nofence

 

Når jeg sjekket de som går i utmarksbeite med nofence tidligere i uka, så møtte jeg bare voksne kuer. Den ene etter den andre kom de på rekke og rad.

Kalvene har ikke nofence på seg, så de må man nesten bare regne med at holder følge med mødrene sine. Disse kuene satte stor pris på barnefri så det ut til.

På veien innover møtte jeg stadig kuer, men ikke en eneste kalv. Men i all verden da tenkte jeg. Nå må de jo snart dukke opp en kalv eller to.

Kun ei av kuene så ut til å bekymre seg litt for mangelen på kalver. Hun rautet, men fikk ikke svar.

Jeg er ikke den som bekymrer meg, så jeg kjørte litt lenger innover langs veien. Jeg hadde jo sett på kartet at gruppa strakk seg et godt stykke og kalver vaser jo litt. Kanskje de dannet baktropp?

Tidligere år så har jeg møtt på mange andre kuer fra andre flokker, men de har jeg ikke sett snurten av i år.

Langt om lenge dukket det opp en gjeng med møkkete og halvvåte kalver. De minnet egentlig litt om når man henter unger i barnehagen og de har hatt det skikkelig gøy om dagen.

Men disse fire her var langt i fra de søtten de skulle være.

Det hadde regnet om natta, men det var ingen grunn til at de skulle ha panna og fjeset fult av grus.

Men hva veit vel jeg om livet som kalv på skauen.

Hadde det vært en kunne jeg skjønt det, men alle sammen da gitt.

Ja for i veiskråningen litt lenger inn møtte jeg ei enslig ku med seks kalver til. 

Alle mer eller mindre møkkete, men kua var fremdeles hel hvit i fjeset. Så det må jo være noe disse kalvene hadde holdt på med.

De slynger tunga rundt graset og stapper det i munnen, nesten som en elefant som bruker snabelen.

Adoptivsønnen henger fremdeles med i flokken.

Når jeg først var helt inn til Flismoen, så tok jeg turen til Ristjern. Der vokser det vannliljer nemlig. Jammen hadde de begynt å sprette ut så smått.

Men det skal bli mange flere etterhvert. Spørs om jeg må ta turen over til Krødsherad i ferien min, der er det et lite tjern som er helt dekket. Det er det oppe i Strømsoddbygda også.

Det er nydelige blomster

Når jeg kom hjem hadde jammen en korsedderkopp flyttet inn i garasjen. Korsedderkopp er en edderkoppart i familien hjulspinnere. Den er 7–20 millimeter lang, hunnen vesentlig større enn hannen. Den har en tydelig korsfigur av fem hvite flekker på bakkroppen. Fargen for øvrig er variabel. Flere hundre egg legges om høsten, og ungene overvintrer to ganger før de er kjønnsmodne.

Daglig sjekk

 

Siden det er daglig sjekking av alle sammen, og jeg liker å ta bilder så blir det noen bilder i løpet av denne tiden jeg skal se etter dem. Ja litt filming også, men jeg har ikke satt meg inn i noe redigering av filmer, så det blir det så som så med.

Kvigene som går sammen med oksen går på samme beitet som sist. Der har de god plass og har masse mat fremdeles. Det er begrenset hvor mye fem stykker rekker å spise i løpet av noen uker.

De følger med rundt seg, men begynner ganske raskt å spise igjen.

Oksen følger godt med, han er ikke like ivrig på spising når noen står og kikker på han.

Godt å ha noen trær på beitet så en får klødd seg litt.

En skulle hatt like lang tunge som kua, da hadde en ikke søla mye når man spiste.

Tror ikke jeg hadde brukt den til å vaske meg på ryggen...

Det er enkelt å se på beitet hvor de foretrekker å oppholde seg. På flata ved gjerde er det ikke mye langt gras, men i bakkant er det mye langt gras. Det er mange hauger på dette beitet.

Blir nok noen fine kalver på nyåret med så staselig far.

På vei tilbake til fjøset kjører jeg forbi de tre værene. Det er ikke hver gang jeg er nede på beite hos dem. Om jeg ser de tusler rundt når jeg stopper bilen og går ut, så drar jeg rett til kopplammene noen ganger.

Når jeg kommer fram til kopplammene da tar det lenger tid. Ikke bare forventer de kos, de krever egentlig oppmerksomhet. For om de ikke har fått det så strekker de hals gjennom gjerdet så de får nappet meg i klærne når jeg reingjør melkemaskinen.

Når dem har fått oppmerksomheten sin så kan jeg begynne med det jeg egentlig skal der.

Men det er et par stykker som aldri får nok uansett hvor mye jeg klør på dem.

Jeg prøver å fylle opp sånn passelig med høy til dem morgen og kveld. Får de for mye så napper de det bare ned i bingen sin og ligger på det. Da blir det ikke spist.

Alltid håp om bare litt oppmerksomhet til