Litt kuldegrader er ingen hindring for tur oppover Holleia. Når man klatrer oppover blir det litt mildere enn det er nede i bygda. Men direkte varmt er det ikke der heller.
I romjula er det alltid hoppuke i Tyskland og Østerrike. Men jeg må si at hopping slett ikke er hopping lenger. Når jeg var liten så hoppet man på snø, og man tråkket bakken med skier. I unnarennet sto det en mann pr meter for å sjekke hvor hopperne landet. Om det blås eller snødde litt så var det bare litt dumt for den som satte utfor akkurat da. Når de skulle på toppen for å hoppe så måtte de tråkke mange hundre trappetrinn. De siste årene har hopping blitt så dumt at jeg ikke gidder å se på lenger. Ikke er det noen kjekke hoppere heller. Dumpet så vidt inn på rennet i ettermiddag. Der sto det jammen en haug med mannfolk med støvsugere, så det ikke skulle være snø i ovarennet! Så snødde det litt mye og jammen blås det ikke litt også. Det var ikke nok med at folka i bakken dro topplua litt lenger ned over ørene som viste at det var litt nustrint. Neida, de måtte ha en dataskjerm som viste at det blåste litt herfra og litt derfra og noe var bra så da trakk de poeng og noe var dumt så da fikk de litt poeng. Til slutt ble rennet avlyst. Men da var det akkurat som i gamledager, hopperene måtte jammen bære skiene sine selv når de gikk inn i heisen. Rart de ikke har sånne småhjelpere som de som driver med golf har til å dra køllene sine.
Det første stykket på tur så er det mye basing i den lille snøen som er, særlig når de har dekken på seg. Siden det har vært så mildt lenge har hundene begynt å kaste vinterpelsen de startet på tidligere i høst.
Selv om det meste av vannet er frosset, så må alle steder det tidligere har rent vann sjekkes ut.
Skal man ha noen vinterbilder da, så må man være tidligere ute enn hundene. De subber av all snø og rim som har festet seg på strå og greiner innen rekkevidde.
Teoretisk sett så er det så mye snø at en kan gå på ski, men problemet kommer om man skulle være så uheldig å falle. Da er det ingen myk snø som tar imot landingen og en ender opp med en stump som blir både blå og gul.
Jo nærmere en kommer jo flere detaljer.
Ingen fancy kjøpte dekken, men hjemmelagde gode og varme.
Bittelitt tankefull.
Mounty holder styr på jentene sine i skauen, men de er ikke alltid samlet, så da blir det litt løping fram og tilbake på han.
Så var alle på plass igjen.
I jula har vaskebøtte vært vaskebøtte og godt plassert i kjelleren. Den skal jeg ikke ha tak i før det blir neste år og julepynten skal ut. Det eneste jeg har gjort er å være frisør. Merethe har både klippet, bleika og farga håret i romjula, så snart kan jeg starte opp egen salong.
Etter en time i kulda så blir det fort litt is i barten.
Vi har vel ikke helt tid til å sitte rolig her vel?
Iskrystaller
Mounty
Stien mellom veiene er ikke så framkommelig som om sommeren.
Men sender en hundene foran, så er det ikke så mye snø igjen på buskene til jeg kommer.
Ved å slikke bort isbartene så blir de ikke mindre, men det er ikke så enkelt å få dem til å skjønne.
Istapper
Så kom vi fram til veien som går ned igjen.
Mounty
Beste tur kompiser en kan tenke seg.
Full samling om noe spennende