Tur til Gunhildåsen

Så kommer turen jeg og pappa hadde på søndag. Mounty, Tessy og Ronja fikk bli med på langturen. Når en har klatret oppover Holleia i vel en time i solskinn så er det ikke bare de tobeinte som ble varme. Men i motsetning til de firbeinte så forble jeg og pappa på land.

Det ble litt av en runde tilslutt, noe av den skauleis, men det er ikke pappa så glad i. Vi brukte tre timer omtrent før vi var hjemme.

Mounty nyter hvert svømmetak i de dammene som er dyp nok til å  svømme i. 

Når man bader så må man passe på å drikke litt samtidig. Ikke alle menn som klarer å gjøre to ting samtidig.

Hele Holleia er full av små vann og tjern i ulike størrelser.  Om du ikke er kjent kan du gå ti meter forbi, uten å ane at det er et vann bortenfor de trærne.

Fra toppen av Gunhildåsen er det utsikt helt til Jevnaker og Åsbygda.

Når det begynner å mørkne så ser en bilene på Steinsletta.

Høyeste steinen på Gunhildåsen, de siste årene så har det vokst veldig til der også.

Ronja og pappa tar seg en pust i bakken, koser seg i solskinnet. I år er det ingen postkasser på Gunhildåsen, hverken fra 10 på topp eller turistforeningen. Det er godt,for da er det en fredelig tur uten sjanse på å møte for mange andre på tur.

Tessy kikker nedover lia, kanskje hun hørte ett eller annet. Det er et yrende fugleliv på Holleia.

Røfflig så er Holleia innenfor den røde ringen. jeg har tegnet. Jeg er mestkjent i øverste delen av ringen. Krødsherad siden er jeg ikke kjent i det hele tatt, litt på Tyristrand siden i og med at det ikke er så langt fra der jeg pleier å gå og ned til andre siden.

I og med at vi skulle gå ned på andresiden av Gunhildåsen og ned til Setertjern, så skiftet utsikten mot Sokna. Det hvite nederst til høyre er Moelven Soknabruket. Den lille sikksakken til venstre er nye rv7 til Ørgenvika.

Ned lia ved Skurvmyr så gikk vi rett på Setertjern.

Et nydelig lite tjern med bra badetemperatur ifølge de firbeinte.

Blikk stille vann og ikke et vindpust.

Spørs om det blir tur på meg i morgen da jeg har fri fra jobben. Det er spådd glimt sol i morgen, resten av uka så er det bare grått ser det ut til. Greit nok det, for på torsdag skal jeg sitte inne på kurs hele dagen.

Det er blåbær der også.

På Holleia er det ei lita koie på hver en haug.

Kveldsstemning

Kjøttmeisen er litt mer samarbeidsvillig enn disse kanadagjessene i helga.

De er gjerne litt mer nysgjerrige enn de større fuglene.

Hagebusker som ikke slipper bladene så lett.

Samme bladene med andre innstillinger på kamera. Det er så lite som skal til.

Rogna holder godt på bladene i år den og.

Nå begynner det å bli kaldt om nettene, så nå blir det snart bare svarte stammer å se rundt om.

Noen blader er ikke røde lenger.

Nyper

Jeg er havren jeg har bjeller på...

Biene er fortsatt iherdige

Etter en stund ga den ene opp og fant seg sin egen blomst.

Honningsamler

Om varmen holder seg så kommer mammas rose til å blomstre helt til jul.

De er rimelig hardføre, så en stund til vil de vare i allefall

Snøballtre

Disse henger på til etter at snøen har kommet

Stilig

Blåklokkene har fått en ny sommer

Mounty sjekker om alle varene er bært inn fra bilen.

Når sola går ned, står snart månen opp

Når mørket no har sænka sæ 

går æ stilt igjennom rommet, 

og følelsan dæm slit i mæ 

ka vil framtida gi 

Og dein arven vi har gitt dæ 

kain vær tung å ta med sæ, 

vil du spør oss, 

vil du last oss, 

vil du kaill det for et svik?

Den fineste sangen som finnes. 

Trenger ikke være oppe hele natta for å få noen spesielle bilder av månen,

Sognafarets Black Doge Viper

Mira på Eggedalsfjellet. Hun begynner å bli grå i barten og har også fått en kledelig brun farge i det sorte. er nok litt langhåret etter din smak. Hun er fortsatt full av fart og glad i folk, så det hender hun skremmer noe med sine "angrep" Helsa er bra, men vi sliter med allergi som gjør at hun spiser av seg litt pels her og der. Vi har hatt en flott uke i Eggedal med to barnebarn som har kost seg med Mira. Så nå sover hun godt noen dager.

Mvh

Arnhild og Hans 

Jeg lister meg så stilt på tå...

... når jeg skal ut å... nei nei nei! JEG skal ikke ut å røve, jeg skal ta bilder av gjess som svømmer rundt i elva. 

Det var ikke bare en eller to der, nei hele Sogna var full av dem. Jeg så dem fra veien når jeg hadde vært på butikken, så når jeg var på vei hjem stoppet jeg og listet meg ned til elva.

De svømte så fredfylt rundt, men jeg måtte jo bare bitte litt nærmere. 

Men da tråkket jeg på en kvist. Når det er så stille som da, så hørtes det fryktelig høyt ut. Og når først en har tatt til vingene, ja så følger resten etter for å si det sånn.

Spørs om jeg må ta en tur til Merethe en fredag hun skal hjem, for de hun hadde tatt bilde av virket ikke like lettskremte. 

Hele elva kokte iløpet av sekunder

Men på onsdag skal jeg kjøre Patran på skolen, da kan jeg ta med kamera og se om de har kommet tilbake. Så kan jeg øve meg på å liste meg i mellomtiden.

Store gjess, rart de i det hele tatt klarer å lette fra vannet.

Kanadagås, fugleart i andefamilien. Større enn grågås, svart hode og hals med hvit strupeflekk, ellers gråbrun. Største ville gåseart, vekt 5–7 kg. Hører opprinnelig hjemme i nordre del av Nord-Amerika. Den er innført til Norge, Sverige og flere andre europeiske land. Kanadagåsa ble innført i Oslo-området i 1936, men først fra 1955 i helt fri tilstand. Den er nå spredt på kunstig eller naturlig måte til forskjellige steder fra Vest-Agder til Nordland, og bestanden har enkelte steder blitt så stor at man har måttet sette i gang tiltak for å redusere antallet individer. Reiret plasseres ved vann, oftest på øyer eller holmer. 4–7 egg legges i april/mai og ruges i 28–30 døgn. Ungene er utvokste etter ca. 6 uker. Paret holder sammen hele livet.

Kanadagås i vid forstand omfatter rundt 10 underarter med sterkt varierende størrelse og farger. Nylig er disse skilt som to arter, B. canadensis og B. hutchinsii (uten norsk navn). Sistnevnte er jevnt over en del mindre, lysere og mer andelik enn kanadagåsa, og har et nordligere tyngdepunkt i utbredelsen enn denne. Den utskilte arten er påtruffet et par ganger i Norge og er muligens rømte parkfugler.

Ber så hemskt mycke om ursäkt... som mine svenske følgere ville sagt...

Ny uke nye muligheter!

Litt i utur med bilder

Søndagen nærmer seg slutten og det gjør jammen ferien min også. En uke går jammen fort, det starter en ny fortere enn man aner. Det har blitt mange mil på tur iløpet av denne uka, så det har resultert i en mengde bilder. Jeg kan ikke ta inn alle bildene jeg tar en dag i ett innlegg, for da hadde det blitt kjempelangt. Så jeg holder fortsatt på med bilder fra 2. oktober.

Det er sånn det blir når jeg tar mellom 100 og 200 bilder hver dag. Det er slett ikke alle som blir bra, men jammen er det mange bilder om 1/3 blir bra også. Neste uke er det jobb igjen og det er ikke lenge før det er mørkt når jeg kommer hjem fra jobb og har spist middag. Da blir det bare bilder på onsdager og i helgene. Når det er høst så blir det vel snart litt mer regn også, da er det ikke noe særlig fotovær. Kjekt å ha noen bilder å gå på da.

I dag ble pappa med på tur, men bildene fra den turen får vente litt. Man må passe på når en har med kjentfolk på Holleia, da ble det en litt lenger runde enn jeg hadde tenkt først. Knall sol og mange varmegrader var det. Synd det har grodd så igjen alle steder, så det er ikke den utsikten det engang var når en har klatret oppover Holleia.

Tidligere på dagen hadde jeg vasket litt klær, puttet skinkesteik i ovnen og tatt en runde med Lady og Malin som ikke skulle være med oppover Holleia. Dumt det der at Lady og Ronja ikke går i hop, men desto sprekere blir jo jeg. De får ikke langtur begge to på samme dagen, så da blir det litt fordeling. I dag fikk Ronja langtur og endel skauleis. Slitsomt for korte bein og vabbe i lang lyng, men hun holdt god fart når vi kom ned på traktorveien igjen så hun var ikke sliten.

Når en har vært på skautur eller fjelltur om dagen, så hører en bare hunder som snorker fra hver sin krok resten av kvelden. En times tur er de jo vant til å få, så skal disse få langtur så må jeg stort sett være borte en 2-3 timer. Jeg går ikke disse langturene for hundenes skyld, men for min egen del.

Litt over middels aktivitetsnivå, særlig når det er fint vær ute. Kan ikke skjønne de som helst trives i sofakroken og se på tv eller data hele dagen. Nei noen timer må man faktisk være litt aktiv om dagen. Sliter ikke med å sove om kvelden da nei.

Tror dem har gitt opp elgjakta her jeg. På de turene mine så har jeg ikke sett hverken jakthund eller noen jegere. Som regel så har jeg vært minst en gang på jaktradioen iløpet av høsten. "Dame med hunder kommer i retning deg nå, over" Men høsten er ennå lang, så det kan jo skje i år også.

Det har vært mye spesielle skyer de siste ukene, både på dagtid og når det er solnedgang.

Jeg kunne gitt ut en tjukk bok med alle bildene mine, og ikke to er like. Spesielt naturbilder og detaljbilder av ting du ikke ser om du ikke gir deg tid til en liten stopp i ny og ne for å senke blikket.

Noe er større, men har noe eget for seg avlikevel.

Hvorfor gå rundt vannpytter når man går like raskt gjennom dem?

Ha en trivelig søndagskvel, nå skal jeg kose sofakroken og se om jeg finner noe spennende på tv.