onsdag 3. februar 2016

Storøya rundt


Litt for seint ute for å få leid båt ser det ut til. Eller så var vi litt tidlig ute for årets sesong.


Storøya er nær 2 km² stor og den største øya i Tyrifjorden. Øya ble i middelalderen kalt Bygdøen, senere Tyrisøen eller Biscobsøen. I 1152 ble Hamar Bispedømme dannet og Hamarbispen bygget snart et stort anlegg her. På øya er det et naturreservat som ble fredet 15. januar 1988. Øya består av et mangfold av naturtyper. Som i skrentene ned mot Tyrifjorden finnes også her kalkfuruskog. Det biologiske mangfoldet er rikt på øya som har en variert flora. Ved Storøen gård finnes det sjeldne kulturvekster og forvillet klosterflora som trolig ble brakt til øya av munker.


Golfbanen ligger vakkert til og er tegnet av Jan Sederholm og Tor Eia. De første 9 hullene åpnet i 1994, og de siste 9 hullene var ferdig i 1996. De tre første par-4-hullene går oppover dalen fra klubbhuset til Storøen Gård. Fra utslagstedet på hull 4 er det en fantastisk utsikt sydover mot Holsfjorden og Sylling. Vegetasjonen på Storøya er veldig spesiell og på hull 6 vil en på venstre side av fairway, i bakken opp mot hullet se en tusen-års eik som er hul inni. Det er plass til flere personer ved siden av hverandre inni stammen. Hull 7 er et par-4-hull som fører deg opp til hull 8, som er et spennende par 3-hull, hvor greenen er omgitt av bunkere på venstre og høyre side. Deretter avsluttes de første ni hullene med et langt par-5-hull nedover dalen og tilbake til klubbhuset. 


De siste ni hullene på banen oppleves av de fleste som enda vakrere enn de første ni. Hull 10 er et par-3-hull med en stor bunker i forkant. Deretter går du opp en bakke til utslaget for hull 11, hvor du på klare dager kan se vestover helt til Norefjell. På Storøya er det et rikt fugle-og dyreliv og rådyrene holder gjerne til i skogen langsmed fariway på hull 11. Hull 12 er et par 4 hull og deretter kommer et par-3-hull med en stor green med 3 platåer. Mellom dette hullet og hull 14 skal det bygges en dam som gjør disse hullene både mer spennende og vakrere. Hull 15 ble bygget om i 2003 og kom mer i nærkontakt med vannet. Ombyggingen førte både til at opplevelsen av fjorden ble forsterket og at hullet, spillemesig, ble betydelig bedre. Hull 16 går langsmed fjorden og ender i en vanskelig green, som ligger på en vakker odde. Banen avsluttes med to par-4-hull, hvor spesielt det siste hullet gir noen taktiske utfordringer.


På Storøya er det totalt fem cacher, så jeg plukket den første på parkeringen og bestemte meg for at vi skulle gå til den som lå ytterst på øya først. Da var det bare å jobbe seg tilbake mot bilen igjen. Aller helst før Patran var ferdig på skolen i dag. Siden hun hadde med seg ski, så var det greit å kjøre og hente.


Jeg hadde kledd meg for -11 kalde grader hjemme hos meg, men etterhvert som vi gikk utover mot spissen av øya ble det varmere og varmere i solsteiken. Jeg hadde både boblejakke og ullgenser, så varmegrader ble litt i meste laget i dag.


Purkøya er en liten øy som ligger idyllisk til rett utenfor sør-vest spissen av Storøya. Purkøya blir flittig brukt som friluftsområde. Det er til en viss grad tilrettelagt for friluftsliv her med utedo og søplekasser. Øya må være et eldorado en fin sankthansaften! Mesteparten av Purkøya er naturreservat. Purkøya naturreservat ble fredet 15. januar 1988. Naturreservatet dekker et areal på ca. 25 dekar. Det er i strandsonen rundt øya at man finner de geologisk verneverdige områdene. Lagene det er viktig å bevare er ringerikssandstein fra silurperioden (440 - 395 mill år siden). I likhet med profilene på Lemostangen utgjør forekomstene på Purkøya referanseområdet for Oslofeltets silurlagrekker. Det er ikke tillatt å plukke fossiler på øya.


Ringerikssandstein er en rødbrun og grågrønn sandsteinstype som ble dannet ved avsetning av sand (bittesmå korn av det glassaktige, harde mineralet kvarts) i elvene fra den kaledonske fjellkjede, som begynte å reise seg gjennom nordvestre deler av Norge under silurtiden. Steinarten opptrer i opptil 1000 meter tykke lag og er typisk for visse deler av landskapsområdet Ringerike i Buskerud (Hole og Ringerike kommuner), men finnes også i større mengde på Jeløya ved Moss og ved Holmestrand. Disse områdene inngår alle i Oslofeltet, der det også finnes slik sandstein i mindre mengder ved blant annet Kolsås og i Lierdalen. Ringerikssandstein har typisk bølgeslagsmerker og tørkesprekker. På Ringerike finnes det dessuten et tynt lag der det finnes fossiler, blant annet av sjøskorpioner og primitive fisker (skallhuder). Ellers er ikke fossiler vanlige i denne bergarten.


I beskrivelsen av denne boksen som lå helt ytterst på en øy utenfor øya sto det at det var mulig en måtte svømme ved mye vann. Jeg håpet på is så jeg kunne gå på den over til den lille øya. Men med så mange varmegrader var det ikke sikkert om det var noe is i det hele tatt,


Små hus var spredt rundt på hele øya.


Som du ser så er det stålis rundt hele øya. 


Jeg startet å planlegge overfarten, skulle jeg vasse i skinnstøvletter, eller ta av meg på beina? Tippet på at det ikke var direkte bade temperatur i fjorden.


Etterhvert som vi nærmet oss overgangen til Purkøya sank motet, men om jeg ikke tok den nå så kom den ikke til å bli tatt. 


Men se, det løser seg stort sett for snille jenter! Lavvannstand gjorde susen og jeg kunne gå trygt over til "øya" som plutselig ikke var noen øy lenger.


Nydelig dag ved fjorden.


Spennende fotomotiver med slikt fjell alle steder.


Ikke mye som minner om vinter her.


Ikke mange steder det er slike steiner, men mye av det i Hole,


Endelig var vi over på andre siden av den andre øya. Der gikk det rett i fjorden gitt. Stup bratt ned. Så da var det bare å peile ut retningen til cachen.


Mange meter rett ned.


Svart utenpå og hvit inni...


Mounty og Ronja er flinke til å sitte rolig å vente mens jeg leiter etter små og store bokser.


Utsikten


Fra 1120 var Storøen Gård et kirkegods. Gården tilhørte Hamar bispedømme fram mot reformasjonen og var bispedømmets sentrale hovedgård i bispedømmets søndre del. Den er også kjent som et hvilested for pilegrimer på vandring mot Hellig Olavs grav i Nidaros. Etter reformasjonen tilhørte gården kronen i 113 år. Det er flere tønnehvelv (fornminner) bevart av et omfattende bygningsanlegg fra 1200 og 1300-tallet. 


Disse befinner seg under flere av husene på garden. Diverse funn i bakken viser at det må ha vært et anlegg av betydelige dimensjoner. Det er indikasjoner på at det i tillegg til de nå kjente bygningene på gården har vært 5 eller 6 bygninger samt en brønn. Disse bygningene var mest for verdslig bruk, lagre, produksjon av salgsobjekter, verksteder etc. Dagens bygninger er fra 1600-, 1700 og 1800-tallet og fire av dem er fredet. Det gamle våningshuset (gamlehuset) er fra ca. 1665 og er kjent for sine praktfulle blyglassvinduer og veggmalerier. I kapellkjelleren er det en samling med funn fra middelalderen og av fossiler fra øya, som tilhører Oslofeltet. Museet er åpent for besøk etter avtale. I den gamle munkekjelleren fra 1200-tallet arrangeres det kåseri for grupper etter avtale. Kjelleren kan også leies til andre arrangementer. På gården ble Galleri Dronning Tyra etablert i 1990. Galleriet, som ble tildelt «Olavsrosa» - Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke, er nå nedlagt.


Sør-vest for gården, like ved hull 6 på golfbanen, står en kjempemessig eik som kalles Ragnhilds eik. Eika sies å være 1000 år gammel og har en stamme av enorme dimensjoner. Navnet har den trolig fått etter Dronning Ragnhild Sigurdsdatter (Ragnhildur Sigurðardóttir) som var gift med Halvdan Svarte og mor til Harald Hårfagre. Hun ble født ca. år 840 på Ringerike. Snorre forteller i Heimskringla om Ragnhilds drøm før Harald ble født:


«Dronning Ragnhild drømte store drømmer. Hun var en klok kvinne. Engang drømte hun at hun syntes hun sto ute i hagen sin og tok en torn (en nål i en spenne) ut av serken. Og mens hun sto og holdt på tornen, vokste den slik at den ble en lang tein, og den ene enden nådde jorden og ble straks rotfast, og like etter var den andre enden av treet høyt opp i luften; så syntes hun treet var så stort at hun nesten ikke kunne se toppen på det, og det var et under så tykt som det var; nederste delen av treet var rød som blod, og treleggen oppover var fager og grønn, men oppe i greinene var det snehvitt; det var mange store greiner på treet, noen langt oppe og noen langt nede, og greinene var så store at hun syntes de bredde seg over hele Norge og enda lenger.»


Denne drømmen tolkes av mange som et varsel om sin sønn som skulle komme. Den grønne stammen var et tegn på blomstring av hans rike, øverst var treet hvitt, noe som tydet på at han ville bli gammel og hvithåret. Mange kvister og greiner på treet varslet om at han ville få mange avkom, som ville bli spredd utover hele landet.


Den siste cachen var på Gulshaugen, det høyeste stedet på øya.


Her er det full speed hele tiden, for om man er for sein... hva skjer da da?


Denne runden tok lenger tid enn jeg regnet med fra morgenen av, så jeg var heldig som fant alle boksene. Litt effektiv må man være. Jeg tok noen bokser før jeg endte opp på Storøya, men de kommer i eget innlegg.

Har du sett Leif?


Tatt i betraktning at min bedre halvdel heter Leif og svigermor bor på Eikli, så er det litt å dra på smilebåndet av. Men synd for dem som savner pusen sin...

Blåsmesse


Det blir vind hele året, dersom det blåser mye i dag.
Det blir godt år, dersom dagen er regnfri.
Det er mye troll i bærtiden, dersom det er mildvær.


Blåsmesse er i kirkekalenderen minnedag for den hellige Blasius. Primstavmerket er stundom en bispestav. Blasius var lite kjent i Norden, og navnet på minnedagen ble satt i forbindelse med verbet å blåse. Derfor finnes ofte et skip under fulle seil på primstaven, og mye av den folkelige tradisjonen har forbindelse med tolkingen av dagnavnet. Var det vind den dagen, skulle det bli et blåsende år. Sjøfolk og fiskere måtte ikke nevne Blåsmesse ved navn, for da ville de få storm. I Salten brente de alle sopelimer denne dagen, ellers ville det bli storm hele året. Dagen ble flere steder holdt for å være den første vårdagen, og man trodde at vinden Blåsmesse blåste liv i alt som lå i dvale. Var vinden hard, kunne bjørnen gå av hi, og pålandsvind Blåsmesse førte fisken til lands.


Mat til småvenner


Godt jeg ikke er så habil med motorsag, ellers kunne det brått blitt snøtt med vinterved her...

tirsdag 2. februar 2016

Pur vinterglede


Juhuuuu det er vinter og det er snø!


Det ble en skitur på ettermiddagen i dag også. De storkoser seg på tur og snorker som en gjeng gamle menn ved ovnen etterpå.


I morgen er det fridag og jeg skal bruke dagen sammen med Ronja for å cache før Patran er ferdig på skolen. Jeg skulle ha 29 stykker i februar, så jeg får sette igang. Siste helga skal jeg og Hilde på en runde igjen, visse steder en må besøke før myggen våkner til live.


Mounty er den eneste som Ronja tør å ta fra pinnen til. Om hun prøver seg på det med en av jentene så får hun så ørene suser. Mounty strekker bare litt på halsen og om hun ikke slipper, så får hun beholde pinnen. 


Om han tar tegninga litt tidligere så rekker hun ikke å få tak i pinnen. Og en ting det er nok av på jordet etter vindværet på fredag, det er pinner.


Siden yr.no spår solskinn fra skyfri himmel på formiddagen i morgen, så må jeg cache på et sted med mange fotomotiver forhåpentligvis. Siden hundene er nybadet så er byen helt uaktuell,så jeg får studere kartet i kveld for å finne et egnet sted.


Med en gang Mounty var litt opptatt av meg, så benyttet Ronja seg av muligheten til kanskje å få pinnen alene.


Det ble en liten sprekk i skyene, men ikke der sola var. Så jeg får satse på solbilder i morgen.


Kyndelsmesse


Dette er merkedagen for 7 uker og våren. så dyp
snøen ligger på taket kyndelsmessen, så langt blir
gresset på St. Hans.
Kyndelsmesse tørr - jevngod med 10 høylass.
Slik været blir i dag, fortsetter det i 7 uker til.
Det blir tidlig vår, dersom det drypper fra husets
nordside.

En av årets viktigste merkedager. Da er halve vinteren gått, korn og fôr skal være halvgitt, og bjørnen snur seg i hiet. Det var vanlig tro at man da kunne vente en uværsperiode: kyndelsmesseria, kyndelsmesserykkjen eller kyndelsmesseknuten. Fra Nord-Trøndelag og nordover var godt og mildt vær på denne dagen et dårlig merke for året, i Sør-Norge det motsatte. På Vestlandet sa de at «kyndelsmess tøyr gir frose korn og rote høy». I mange bygder vestpå og nordpå ble den regnet som siste juledag.

mandag 1. februar 2016

Hvordan finner vi lykken?



Så var det blitt februar og nytt ark i kalenderen for hva som blir månedens utfordring. Tro på at jeg er god nok som jeg er. Nettopp jeg fortjener å ha det bra. Det er ikke lov å si slemme ting til andre, så hvorfor skal vi si slemme ting til oss selv?


Unngå å sammenligne meg med andre som tilsynelatende har eller kan mer enn meg. Jeg skal bruke energien min på å bli den beste utgaven av meg selv. Jeg er den beste av det jeg er og jeg gjør det beste ut av det.


Finn mine styrker og invester i livet mitt. Jeg har fått kun ett og jeg må gjøre det absolutt beste ut av det og jeg vil se at jeg er god nok og fortjener å ha det fantastisk.


Månedens ord er UTFORDRING

Tja, hva skal jeg utfordre meg selv på... Leif skal på skole i Danmark i 10 måneder, men jeg har vært aleinemor i 5 år tidligere med 2 små unger, så 10 måneder med en tenåring skal være overkommelig. Klart det blir jo en annerledes hverdag med bare meg og Patran, med Merethe som stikker innom i dann og vann. Bare min lønn å klare oss på, men litt må en jo unne seg allikevel.


Men som jeg lærte forrige måned, alt har med hvilken innstilling en har til livet, hverdagen eller akkurat nå, øyeblikket. 10 måneder går fort, så kanskje jeg får min mulighet til neste år? Eh.. nei, jeg skal nok ikke noen måneder til Danmark. Selv om jeg jobber i et dansk konsern og kunne kanskje fått til noe... nei jeg trives her jeg.


Tror ikke det blir det store utstillingsåret heller. Jeg har meldt på til Bø, men så skal jeg vente til juni da Lady blir veteran. Blir spennende NKK Drammen i alle fall. Kanskje den store utfordringen blir i cachene? En cache hver dag? Ups,da stiller jeg litt dårlig for det er 1. februar i dag og jeg har hatt en skitur på jordet med hundene, ferdig dusjet og har ikke planer om å ut noe mer i dag. Kanskje jeg skulle gå for 29 cacher i februar? Tror det blir månedens utfordring, om ikke noe annet lurt kommer opp.


Når jeg kom hjem i går kveld etter å ha kjørt Merethe til bussen, hadde Patran badet og vasket alle hundene. Flink jente det, så nå er det bare å håpe på at det ikke blir 30 kalde grader igjen med det første.


Snarum stasjon


Snarum stasjon ble åpnet 28.11.1872 samtidig med Krøderbanen. Stasjonen het opprinnelig Lofthus, men endret navn til Snarum en gang i 1873. Stasjonen var en av de mest brukte langs Krøderbanen, blant annet med gods fra meieriet og en nærliggende sementfabrikk. Stasjonen hadde også et postkontor og telegraf. Stasjonsbygningen er tegnet av Georg Andreas Bull og oppført i sveitserstil. Stasjonen brant ned i 1992 og dagens bygning er en rekonstruksjon som sto ferdig i 1997 til Krøderbanens 125-års jubileum.

Krøderbanen går mellom Vikersund og Krøderen, og er en sidebane til Randsfjordbanen. Banen ble åpnet 1872 og skulle knytte sammen Hallingdalsvassdraget og Drammen. De første årene var det en smalsporet strekning (1067mm sporbredde), men ble utvidet til normalsporbredde 1435mm i 1909. Krøderbanen var en typisk godsbane (tømmer, trelast og jordbruksprodukter). Damplok ble brukt til både gods- og persontrafikk, men persontrafikken ble kjørt med små lette motorvogner etter krigen. I 1958 ble persontrafikken lagt ned og erstattet med buss. Fløting av tømmer i Halligsdalvassdraget ble avviklet i 1967, og det var også det siste året det gikk godstog trukket av damplokomotiv på Krøderbanen. Etter dette ble det bare kjørt godstog ved behov. Deler av Krøderbanen ble vedtatt lagt ned i 1979. Norsk Jernbaneklubb (NJK) ble opprettet i 1969 og trengte et sted for å drifte det materiell som klubben disponerte. Fra 1977 hadde NJK kjørt veterantog langs Krøderbanen. I 1986 ble Stiftelsen Krøderbanen opprettet og det er den som eier sporet og alle bygningene som tilhører banen. I 1987 vedtok stortinget at Krøderbanen skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane.

søndag 31. januar 2016

Geocachingshistorikk


Etter en måned med denne hobbyen, så er det vel på tide med en liten oppsummering. Siden du logger på har god oversikt over alt mulig, det er noe av det som gjør det litt interessant å drive med. Her er du fult oppdatert til enhver tid. Så sant du har logget funnet da. 

Når jeg kjørte Merethe på bussen i kveld så ble det noen på hjemveien. De som ligger sånn til at en aller helst bør oppsøke dem når det er forholdsvis mørkt. Men når det er mørkt er det litt vanskeligere å finne dem, da må man føle seg mer fram. 

Du har funnet 37 cacher siden ditt første cachefunn den 02.01.2016.
Du finner flest cacher i januar og vanligvis på en lørdag.


Når jeg startet med dette så sa jeg at jeg skulle finne 300 i år, så statistisk så ligger jeg veldig godt ann. Lurer på hvor mange år jeg bruker på funn på alle årets 366 dager. Jeg må finne en 29.februar, ellers er det 4 år til jeg får fulltallig oversikt.


Her må jeg nok slite en stund også. 


263 cacher igjen!