Artsdatabanken - gjør en forskjell

Artsprosjektet er en stor satsing for å styrke kunnskapen om norsk natur. Kartleggingen av arter pågår over hele landet. Artsdatabankens hovedoppgave er å formidle oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper. Gjennom innhenting, systematisering og formidling av kunnskap, bygger vi broer mellom vitenskap og samfunn. Norsk rødliste for arter 2015 viser at mange pollinerende insektarter er truet, særlig humler og bier. Stortinget behandlet den 1. mars et representantforslag om en nasjonal strategi for bier og pollinering. Stortinget fattet følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme en sak om nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekter».

Artsdatabanken ble opprettet på et tidspunkt da det hadde tvunget seg fram et behov for en institusjon som kunne skaffe til veie lett tilgjengelig kunnskap om naturmangfold i Norge og som samtidig hadde høy troverdighet og legitimitet.

Når naturmangfoldet skal forvaltes, er det viktig å vite hvor artene befinner seg. I Artskart finner du kvalitetssikret, stedfestet informasjon om arter i Norge.

Tyrifjorden

I dag var det siste dagen på jobben for ei, og for en måned siden så var det siste dagen for ei annen. Siden det er så mange fridager i mai, så er det brått to til som slutter. Det blir litt tomt etter dem, men utrolig hvor fort ting blir en vane.

Bildene er tatt når vi var på cachetur rundt fjorden forrige helg. Spørs om vannet er bitte litt kaldt ennå, for det ble med vassing og og småløping i vannet. Ingen svømmetur på noen av dem. 

I ettermiddag prøvde jeg å få litt orden nede for å få plass til alle kommodene og bokhylla. Jeg prøvde å rydde litt plass da, men endte opp med å rydde i boden. Den var rimelig full av mye sånt kjekt å ha ting. Men mye av det var slett ikke kjekt å ha lenger. To søplesekker med gamle skistøvler og andre sko. Tre esker som bare var å brenne opp, noe som var modent for å sende på loppemarked. 

Så i morgen får jeg vel starte med å rydde der jeg egentlig hadde tenkt å rydde i dag. Godt det er spådd regn i helga, så jeg får gjort noe hjemme her og ikke bare løpe skauen rundt og samle bokser. Mangler bare 16 stykker nå får jeg har nådd årets mål, så jeg ligger veldig godt ann.

 I dag dumpet det inn en mail fra NKK om at fristen for NKK Drammen nærmer seg, NRK Oslo samme helga, så da meldte jeg på Lady i veteranklassen. Tenk at hun har blitt så gammel allerede. Blir spennende å se hvordan det går. Siden det er en stund siden det var noe jevnlig utstilling på henne, så må det litt trening til for å få bort at hun skal ha godbiter hele tiden ellers så setter hun seg. 

Nå skal vi i veteranklassen med stil... Det minner meg på at jeg må kjøpe meg ny jakke, siden hundene spiste opp lommene og halve den andre jakka. Jeg har til juni med å finne noe, så da går det vel greit regner jeg med.

I morgen skal jeg plukke opp Merethe i Hønefoss, så blir det hjemmelaget pizza på lørdag og kanskje skikkelig kjøttkakemiddag på søndag før hun drar igjen. Helga går alltid fort, så snart er det kun todagers uke på jobb. Mandag og tirsdag, så er det helg igjen!

Midt i mai så blir Malin 11 år, hvem hadde trodd hun skulle bli det i fjor høst. Men etter en måned på smertestillende så ble hun skikkelig sprek igjen. Men en vinter til tror jeg nok ikke det blir.

Nam nam

Beach baby

Ikke ofte denne er så tørr når det har vært mulighet til å bade.

Brennevinstjern

Under forbudstiden hadde en kar vært på Sokna og hentet en tønne med brennevin som ble lagt på sleden. Dette var på våren og vinterveien gikk over tjernet. Det gikk ikke likere enn at isen brast, men mann og hest kom seg velberget på land. Verre med brennevinsdunken som foravant i dypet og aldri ble funnet.

Kaptein Ramm har tegnet et kart over Sognedalen i 1926 med ride- og kjøreveier. Langs en vei man ser på kartet er det skrevet "Vinterveien fra gaarden Trommald i Flaae der for det meste kan brukes naar Krøren ei er tilfrossen." Denne veien er tegnet langs etter Strømsoddelva, langs Sognevannet nær Trytetjern, Trollttjern og over Brennevinstjern.

Vikersundbakken

Dagens utflukt

Siden bestemor har fått rom på sykehjemmet,så var jeg med mamma å vasket ned trygdeleiligheten hennes i dag når vi hadde kjørt Patran på skolen. Det er jo ikke så store greiene, men det skal nå gjøres da. Så mye enklere det er å vaske når alt er tomt. Kanskje det er tingen? Tømme huset og vaske det helt ned... late som jeg skal flytte?

Ennå var dagen ung, så da ble det en tur til Vikersund for å lokalisere den sporbaresaken min, men når jeg fant boksen så viste det seg at den var borte. Enten er det noen som har forbarmet seg over den, eller så ligger den ulogget i en jakkelomme.

Jeg plukket et par cacher når jeg først var på tur, slapp av en sporbarsak på toppen av Vikersundbakken. Det blir ikke noe cacheinnlegg på Vikersundbakken, da tagget jeg et tidligere innlegg som jeg har skrevet tidligere. Der er det mye faktastoff. 

Om man ser ovenfra og ned, eller nedenfra og opp så er det langt ned eller opp.

Jeg trodde de var ferdige, men kanskje de skal utvide mer?

Vikersundbakken, verdens største skiflyvningsbakke, er en del av Vikersund Hoppsenter som ligger i Heggenåsen i Modum kommune. Bakken eies av Stiftelsen Vikersund Hoppsenter, bestående av Vikersund IF, Modum Kommune og Buskerud Fylkeskommune. Hoppsenteret har hoppbakker i størrelsene K15, K25, K45, K65 (revet i forbindelse med ombyggingen av skiflyvningsbakken i 2011, men skal gjenoppbygges), K105 (normalbakken) og K195 (skiflyvningsbakken). Skiflyvningsbakken har status som nasjonalanlegg frem til og med 2019.

Utover hoppbakkene, består hoppsenteret av flere større og mindre bygg som har sin funksjon under hopprennene og hvor noen også benyttes til andre arrangementer gjennom hele året. I 2011 ble Vingen satt opp på toppen av Vikersundbakken. Bygget har blitt en krone på verket. Det er arkitektfirmaet Snøhetta som har laget skissen til tegningene av bygget. Vingen brukes som venterom for hoppere og som lokale for ulike tilstelninger. Lokalet er tilgjengelig for leie til private tilstelninger. Bygget eies av Vingens venner, som er en stor gruppe av lokale bedrifter, privatpersoner og institusjoner som har andeler i bygget.Bygget er synlig langveis fra, både dag og natt fordi det er lagt inn vekslende farget belysning som stråler når mørket senker seg.

Når man har med hund på tur så er det viktig at de får litt tilgang på vann og ikke bare lee litt på beina.

Det er et yrende fugleliv i Vikersund også. Spørs om jeg skal bli sånn fugletitter... Gøy å ta bilder av fugler, de er så brå i bevegelsene, så da er det ekstra gøy å få til bra bilder.

For å rekke opp igjen til Patran skulle hjem fra skolen så ble det ikke så mange cacher å plukke. Men siden jeg skulle kjøpe gavekort på Krøderen Kro i dag, så ble den plukket. Det ble biff til middag med potetbåter og salat. Så endte det med husvask hjemme også, da fant Patran ut at hun skulle ommøblere litt på rommet sitt. Tanken min var jo å få litt mer inn på rommet hennes og ikke at jeg skulle få mer ut av rommet. Siden bestemor har flyttet fra leilighet til kun ett rom, ja så ble det litt mer her fra det også. Så nå blir det skikkelig rydding og ratt litt kasting også, for å få det litt bedre. Kommoder og bokhyller er alltid kjekt å ha.

Svinefoss

Kompassnåla peker rett til høyre og der er det bare en bratt skråning nedover i skauen.

Den store samferdselsutbyggingen i Norge på siste halvdel av 1800-tallet baserte seg på en kombinasjon av jernbane båttrafikk på de store innsjøene. Etter langvarige undersøkelser og forhandlinger ble så Drammen- Randsfjordbanen med sidelinje til Hen besluttet bygget den 13. juni 1863. Samtidig ble det bestemt å gjøre elva fra Hen til Sperillen farbar for mindre dampskip. Til dette arbeidet ble det bevilget kr. 40 000. Men før statsmyndighetene vedtok jernbaneutbyggingen, var et stort kanalprosjekt på bane. Det gjaldt intet mindre enn kanalisering av hele Drammensvassdraget, slik at det kunne gå båter fra Drammen helt og opp i Randsfjorden, Sperillen og Krøderen. Kanalen ville nok blitt til stor hjelp for tungtrafikken, men man innså etter hvert at med hensyn til personbefordring og den varetrafikk ville en kanal ikke kunne hamle opp med en jernbane. Fløtingen av tømmer var dessuten ikke på noen måte avhengig av en kanal. I tillegg er dette distrikt med det utpreget innlandsklima, så is ville gjøre seg sterkt gjeldende. 

Dette er hva som måtte til for å komme opp til Ådal fra Randselva med et dampskip:

1 dam og 7 fallsluser ved Hønefoss

2 dammer og 9 fallsluser ved Hofsfoss

3 dammer og 2 fallsluser ved Svinefoss

4 dammer og 8 fallsluser ved Hensfoss

Kanaliseringen var beregnet til å koste noe over 4 millioner kroner. Siden Randsfjordbanen ville koste omtrent det samme, ble dette alternativet valgt. Ådalskanalen ble imidlertid til en viss grad realisert. I 1868 startet dampskipstrafikk fra Hen og etterhvert helt opp til Sørum i Begnadalen. Ved Killingstrømmen ble det bygget en sluse. Kanalen var imidlertid sårbar både for lav vannstand om sommeren og ising om vinteren. I 1926 erstattet Sperillbanen fra Hen til Finsand ved Sperillen en del av kanalen. Dampskipene gikk så videre fra Finsand til Sørum. i 1933 ble kanalen og båttrafikken på Ådalsvassdraget nedlagt for godt.

Vårtegn

Ronja er ute for å se hvor våren blir av...

For hver dag blir det flere og flere vårtegn som dukker opp her. Rogna har kommet ganske langt i prosessen.

Men vinteren har ikke sluppet hele taket, ennå ligger det igjen litt snø i traktorveien.

Mange spennende lukter som dukker opp når snøen går.

Sjekk her'a SNØ!

Jeg hadde tenkt å ta bilde av blåveisene, men det er ikke så enkelt når man har med fotogene pelsdotter som poserer helt uoppfordret.

Malin sjekker om det er noe tæla igjen, eller om det er mykt å grave.

Bokfink

Bokfink, fugleart i finkefamilien. Ca. 15 cm lang. Hannen har gråblå hette og nakke, kastanjebrun rygg og rødbrun underside; høst og vinter er hetten brunere. Hunnen og ungfuglene er nokså ensfarget gråbrune bortsett fra vingene, som hos begge kjønn er nesten svarte med to markerte hvite bånd. Begge kjønn har grønn overgump (bjørkefink har hvit).

Bokfinken hekker over det meste av Europa og østover til Vest-Sibir, samt lenger sør fra Kanariøyene og Nord-Afrika til Iran. Norske fugler er overveiende trekkfugler som overvintrer i det vestlige Europa, men noen overvintrer langs norskekysten. De første bokfinkene kan komme til Sør-Norge i begynnelsen av mars, hannfuglene gjerne en ukes tid før hunnene, og i løpet av mars/april er alle tilbake. Vanlig hekkefugl i skoger og parker over det meste av landet nord til Troms, samt fåtallig i indre fjord- og lavlandsstrøk i Finnmark. Arten har økt sin utbredelse i de nordlige landsdeler i de siste hundre år.

Hannen har en kraftig og karakteristisk sang. Reiret er fint bygd og plasseres oftest i en grenkløft. De 4–5 eggene har mørkebrune eller svarte flekker på grå til blågrønn eller lyseblå bunn (atskillig variable egg). Eggene ruges av hunnen i 12–13 dager. Navnet bokfink kommer av 'bøketreets frukt' og 'fink'.

Strømsoddbygda kapell

Strømsoddbygda kapell er en langkirke fra 1953/1957 som ligger i Strømsoddbygda, ca. 15 km nord for tettstedet Sokna. Kapellet er også kjent som «Templet i skogen», et navn det fikk av ringeriksdikteren Elling M. Solheim. Det er ei langkirke i laftet tømmer reist i 1953, men innviet først den 6. oktober i 1957. Bygget har 110 plasser. Kirken har egen leggplass, men denne ble ikke tatt i bruk før i 1994. Strømsoddbygda kapell er annekskirke til Lunder kirke på Sokna, og ligger i Lunder menighet.

De første planene om et kirkebygg i Strømsoddbygda stammer fra 1903 og ble framsatt av daværende residerende kapellan Jacob v.d. Lippe Frost. Han fikk også laget tegninger, men det ble ingen ting av prosjektet hans. Senere ble det lansert flere løsninger for et kapell, blant annet å oppføre et tilbygg til daværende Strømsodd skole, men også disse planene ble skrinlagt. I budsjettet i Lunder kirkesogn for 1939 ble oppført 200 kroner til arbeidene med «kapell i Strømsoddbygda».

I 1942 ble planene om et kirkebygg tatt opp igjen, da en kommunal byggekomite ble oppnevnt. Skogeierne ga tømmer til bygget og et tomt ble avstått fra gården Aure like ved. Etter hvert ble arkitekt O. E. Slaato engasjert for å tegne bygget, som byggmester Anders Aure og hans medhjelpere satte opp i løpet av 1953. Økonomisk rot ved prestekontoret førte imidlertid til at det tok ytterligere noen år før kirken ble tatt i bruk.

Kapellet er laftet av grantømmer og står på en grunnmur av bruddstein. Det er rektangulært i formen og har et forholdsvis lavt saltak tekket med røde takpanner (tiler) gjort av bygdas innbyggere (som også signerte tilene). Østdelen av kirkerommet er skilt ut som et smalere kor, gjennom å lage et sakristi på den ene siden og et rom for dåpsbarn på den andre siden. Over koret står det en kvadratisk klokketårn, som stikker noe ut fra østveggen i skipet. Over taket er tårnet tekket med spon, og det har et lavt pyramideformet tak tekket med metallplater. Langveggene består av fem like felt med laft, der de tre midtre feltene på hver vegg er forsynt med kvadratiske vinduer med 3 x 3 ruter innfattet med bly. Vestportalen sitter i vestgavlen og har doble fyllingsdører som er flankert av to dekorerte felt (tiler) som er ca. 50 cm. bredde og har samme høyde som dørbladene.

Så snødde det litt igjen

Badesesongen er i gang!

Når jeg våknet i dag tidlig så lavet snøen ned! Jeg må si jeg var litt spent når jeg reiste meg opp i senga så jeg skulle få sett på bakken. Det var ikke kommet så mye, men det var store filler som lavet ned. Bare jeg fikk kjørt litt nedover så ble det mindre med snø, men det har kommet noen snøbyger jevnt og trutt gjennom hele dagen.

Det blås forholdsvis surt og kaldt hele ettermiddagen så det ble en tur i skauen etter middagen i dag. Det er ikke hundene imot. Etterpå ble det litt hopping på trampolina. Mounty holder seg helst på bakken, men Lady stortrives oppå. Aller best er det om noen vil være med henne å hoppe.

Spørs om det blir litt caching til helga, for Hilde har lagt ut en skikkelig serie som følger den gamle postruta fra Sokna til Hallingdal. Halve ruta er publisert i dag, så kommer resten rimelig raskt regner jeg med. Kanskje jeg skal vente til alle er publisert?  Men vente er ikke min sterke side akkurat...

Etter et kjapt søk på yr.no så skal det bli brukanes vær til helga, til og med varmere. Da er det bra med en skikkelig tur med hundene kombinert med caching.

Samtidig så har jeg noen planer for egne cacher også. Nesten mer gøy å legge ut enn å plukke andres. Jobber med en fancy eller to, men det kreves litt jobb.

Gåsungene har skiftet til store pollengule, snart kommer det grønne blader på dem.

I går kveld når jeg sjekket fuglekassa så satt det jammen en fugl i inngangen og kikket rett i kamera, så fløy den før jeg rakk å ta en screenshot. Virket som det var blåmeisen som jobbet med saken å flytte inn. Kommer varmen nå, så kommer sikkert eggene i kassa også. Kanskje jeg skal ta en tur til naboen på jobben og kjøpe noen ordinære kasser å henge opp? AuroraArbeidsenter.

Bra fart i fossen om dagen også.

Ha en flott ny uke med dine firbeinte venner!