Eidvatnet

I pinsen ble det tur på ukjente stier.

Med noe regnvær i det siste så må man på tur når det endelig er oppholdsvær. Med en langtur for hundene når det er fint vær så holder det med en runde oppe i havna når det regner. Eidvatnet har jeg bare sett på kartet, så i pinsen fant jeg ut at nå skulle stedet få et besøk. Da jeg pakket i bilen så dukket pappa opp og ville være med på tur.

Vi kjørte innover Strømsoddbygda og parkerte ved starten av Solskinnveien som vi kunne følge helt fram til Eisvatnet som ligger på 592 meter over havet. Så vi fikk en tur på vel 400 meter høydestigning fra parkeringen.

På vei oppover så dukket det ene kjente fjellet opp etter det andre.

Det var varmt nok i sola oppover, så det var godt med noen vindpust og litt skyer iløpet av turen. Hundene benyttet enhver anledning til drikke og avkjøling i bekken som fulgte veien tett oppover i lia. 

Langs veien var det små voktere, tydeligvis noe de hadde funnet når de gravde grøftene til veien. 

Når vi nærmet oss vannet kom vi på den blåmerkede løypa som går til Partisanersteinen. Vi tok en liten snartur bortover langs stien, men det var skikkelig bløtt på myra langs vannkanten så vi fant ut at vi heller skulle følge veien litt til for å se om vi fant et fint sted vi kunne sette oss litt.

Det var flere hytter i området, men ingen i bruk til tross for at det var pinsehelg.

Eidvatnet viste seg å være både stort og idyllisk.

Ute på myra lå en stor stein som tydeligvis har rast ned fra fjellsiden bak hyttene en gang for lenge siden. Kanskje den er så gammel at den har fulgt med i smeltingen av en isbre...

Hundene satte stor pris på en skikkelig svømmetur når vi kom fram til vannet.

Kollen i bakgrunn så mye mer spennende ut på kartet enn den var i virkeligheten, så det ble ikke noen bestigning av den. Kanskje en annen gang...

Riste seg må til.

Mounty er det ikke mye aiering med, han står heller å nyter vannet.

Her kunne jeg nok trivdes med litt hytteliv... jeg liker ensomheten jeg.

Om lysten til å bade hadde vært der, så kunne det friste med en sandstrand

Ingen bading uten dykking

Ferdig med å bade? Alt nå?

De kunne vel badet i timesvis, men det var greit å kunne komme seg litt videre også når vi først var gått helt opp.

Tessy er nesten mer under vann enn over.

Så ble dagens oppdrag utført og jeg er ett steg nærmere slutten på dette prosjektet.

Merket at bjørka var litt seinere ute her oppe enn hjemme, så det ble litt pollen nysing.

Rester fra brøtningen kan en finne alle steder

Nå var nok misjonen nedgradert til å holde fisken på plass i vannet så den ikke skal stikke nedover bekken.

Jeg må ta en vedlikeholdsrunde innover til Vidalen også, for å bytte ut de cachene der med noe som småfuglene lar ligge i fred. Da kan jeg jo ta en tur opp på en topp i samme slengen.

Det ble noen stopp i bekken nedover på vei tilbake til bilen igjen.

Mange flotte fossefall langs turen også.

Hakkespettangrep

Stor og grådig er hakkespetten.

* *

Se så store de har blitt allerede. I dag når jeg skulle sjekke tilstanden så så jeg ingenting. Det var merkelig så jeg gikk ut for å sjekke kassa da. Tror du ikke hakkespetten hadde virkelig jobbet hele dagen, så åpningen i kassa var blitt dobbelt så stor! Da var det bare å tusle bort til pappa for å høre om han hadde en plate som en kunne lage hull i slik at hakkespetten ikke kom seg inn til ungene. Pappa hadde metallplate som han laget meisehull i og skrudde utenpå den ødelagte treplata som var der. Meisene satt rett ved å fulgte med hva vi dreiv med. De hadde fanget mat til ungene så de ventet kun på klar bane for å få foret. De stusset litt når kassa var blitt blank i toppen isteden for treverk, men jeg tror de skjønner at den har blitt reparert. Det tok ikke lange tiden etter at stigen var nede igjen før de sjekket ungene sine begge to.

* *

Så vidt jeg kan se så er alle ungene fortsatt i fult vigør etter hakkespettens herjinger.

Eidsvoll i regnvær

Åse, hvorfor flagrer dem i dag'a? Ehhh nei vet ikke helt jeg... Men Åse er en kløpper på google, så vi ble raskt opplyst om hvilken dag det var i dag. 

Unionsoppløsningen i 1905 markerer slutten på unionen mellom Norge og Sverige som hadde eksistert siden 1814. Oppløsningen av unionen ble vedtatt av Stortinget 7. juni 1905. I Sverige regnes 26. oktober som dagen for unionsoppløsningen. Det var da kong Oscar 2 frasa seg den norske kronen. Den svensk-norske union fra 1814 hadde vært lite mer enn en personalunion med felles konge. Det vil si at Norge hadde en høy grad av indre selvstyre, men det var Sverige som sto for utenrikspolitikken til begge landene.

Karl Johan, den svenske kronprinsen som førte den svenske politikken i 1814, hadde gitt store konsesjoner til nordmennene. I 1818 ble han konge i de to rikene. Han forsøkte da å skape en tettere union med sterkere kongemakt, men nordmennene sto imot. Da Karl Johan døde i 1844 ble motsetningene dempet, og 1850-årene ble «unionens lykkelige tid».

Det er lov å være stolt når "tjukkeslekta" er med på bildet!

Det var en rein tilfeldighet at vi endte opp her i dag. Vi hadde nemlig sett oss ut et område i Oslo, men når det var spådd bøttevis med regn i dag, var det helt greit å sjekke værkartet litt for hvor det var en mulighet til at det var litt tørrere område. 

Så ble det Eidsvoll og en mystery som fristet veldig der. Når vi var på de trakter en dag som i dag så gikk det liksom ikke ann å droppe selve Eidsvollbygningen. Jeg hadde aldri vært der tidligere, så jeg hadde trodd at huset var veldig mye større enn det det var i virkeligheten.

Carsten Tank Anker, født i Halden. Anker var en norsk forretningsmann, embetsmann og politiker. Under sitt opphold i København i perioden 1774–1811 ble han god venn med prins Christian Frederik. Da prinsen kom til Norge våren 1813 som stattholder, ble Anker hans nærmeste rådgiver. Notabelmøtet 16. februar 1814 og Riksforsamlingen ble holdt på Ankers eiendom Eidsvold Værk, som han eide i perioden 1794–1822.

 En av dagens cacher forble ulogget. Den måtte løses i felten, så da er det begrenset for hva en får gjort av forberedelser. Vi kom tre steg på veien før det liksom bare stoppet seg. Nå blir det litt hjemmejobbing for å få til de siste stegene på denne "fristelsen".  Vi knotet litt rundt på Maura med noen andre cacher før vi fant ut at det var på tide å finne Eidsvoll og området rundt for å logge noen mysterier vi hadde klart å løse på forhånd. Nå ja vi hadde ikke løst dem, Åse hadde løst dem. Men jeg bidro i felten på noen av dem. Merker at når en har passert 1000 cacher så er ikke antallet viktig lenger, da går en for favorittpoenger så en kan få en opplevelse, eller mysterier så en har litt å bryne seg på. Multier er jeg ikke så glad i egentlig, det er stort sett en ting eller to som kommer litt feil ut når en skal telle ting og gange med andre ting en skal telle eller finne fargen på. 

Utover dagen ble det jammen noen regndråper i lufta på de kantene også, men med friskt mot og mange forseggjorte innretninger ble det en veldig hyggelig tur som resulterte i 17 funn, hvor ikke mindre enn tre mysterier som ble logget. En av dem måtte jeg søke fram en ny app for å få løst, der fulgte det med mange andre hjelpemidler på kjøpet. Kanskje jeg får til flere som jeg har skrinlagt tidligere.

Neste generasjon klar for spredning.

I dag dumpet vi på et par stykker som vi hadde misstanke til var den personen som hadde lagt ut cachene. Første stopp ble Pølsemaker'n, og der traff vi på en veldig blid pølsemaker med et lurt glimt i øyet. Etter noen loggede cacher så er vi blitt ganske så klåfingret både jeg og Åse. Det var med nød og neppe vi unngikk bygningsskader på denne her, men etter litt taktisk og mer målrettet framgangsmåte så ble det jammen funn her. Om du er ute etter noen forseggjorte opplevelser så er absolutt disse trakter du bør oppsøke.

Hva som var inne i denne boksen kan du ta deg en tur å se selv... men jeg kan fortelle at her ble det blått favorittpoeng.

Flotte blomster prydet mange flotte steder i løpet av dagen.

På vei hjem var vi vel ganske enige om at vi måtte tilbake hit for å ta området nærmere i øyesyn i solskinn og noen flere mysterier løst som vi kan plukke på veien. Vi har blitt ganske flinke til å kjøre dit vi skal før vi cacher oss hjemmover, i dag plukket vi vel bare noen få på veien til. 

Pinsen er over

Så var jammen denne pinsen over og når pinsen er over så er fridagene over også. Da er det bare å gjøre en siste innsats i to uker til før det er ferie tid her.

Været  har ikke vært det aller beste, så det har blitt noen skikkelig våte turer på hundene de siste dagene. Men det er egentlig det samme for dem, da de stort sett ender opp med en svømmetur i elva uansett. I går rakk jeg akkurat halve runden om hengebrua før regnet bøttet ned. Så når jeg kom hjem var jeg våt helt inn til skinnet. Det var alle hundene også, så det endte med at vi fyret litt i vedovnen. Ja da jeg veit det er juni, men jeg sitter ikke inne og fryser når jeg har ved til ovnen.

* *

Meiselivet får sin sin gang med mating og møkkfjerning. De er utrolig reinslige til egentlig å gris veldig alle andre steder.

Men i dag var det solskinn og forholdsvis godt og varmt ute. Da bestemte jeg meg for å lempe inn noen hunder i bilen og dra innover i Strømsoddbygda for å gå tur på ukjente territorier. Det resulterte i to nye cacheutlegg, så nå er det nærmere publisering enn på lenge. Tre til nå så er det i boks. Jeg vet hvor jeg skal ha dem, nå gjenstår det bare å ta turen for å få plassert dem.

Etter endt tur i dag og middagen laget,spist og ryddetbort, da ble det jammen en tur med plendyret for første gang i år. Når en setter seg ned til kvelds for å se på bilder som er tatt de siste dagene og en kommer over et skikkelig bustehode av en cocker... ja hva gjør man da? Jo da tar en en runde i dusjen med shampoo på hele bunten så en har noe å gjøre etter jobb i morgen. Da blir det fram med saks og klotang for å få fram noen skikkelige hunder igjen. Vårstellet har blir utsatt til pollenet er ferdig, ellers så er det bare å bade dem med en gang igjen.

I dusjen tror jeg Lady fant ut at hun ikke ville ha noe pels lenger, for hele sluket tettet seg opptil flere ganger mens jeg holdt på. Jeg fikk hendene fulle når jeg gnei såpa inn i pelsen. For ikke å snakke om når jeg skyllet den ut igjen. 

Ronja gir alt uansett hva hun skal.

Turen med Ronja ned i elva var vel den eneste turen jeg hadde med hunder uten at en ble skikkelig våt. Men når det har regnet tidligere på dagen så henger det ganske mye fuktighet igjen i blader og trær en god stund etter at regnet har gitt seg.

Småfluene har kommet for fult i skauen, de er særlig interessert i de gule blomstene ser det ut til.

Ballblom

Ronja spiser like mye gras som en sau noen ganger.

Ser du edderkoppen som prøver å gjemme seg?

Ser ut til at det blir litt tyttebær å plukke til høsten

I morgen kan jeg ta nytt bilde, for nå er plenen klippet og i morgen skal Ronja og resten av pelsdottene til pers under saksa. 

Eggene klekket

Da jeg sjekket fuglekassa i dag tidlig så var jammen eggene klekket og små blåmeisunger ropte på mat!

Det er ikke like enkelt å få bilder av dem ute som det er inne i fuglekassa. Men med en god dose tålmodighet så ble det noen bilder av de aktive foreldrene.

Så var det bare å ta vingene fatt for å få tak i mer mat til de små.

Nå går alle insekter og larver en utrygg tid i møte.

* *

Da kan jeg komme med daglige oppdateringer fra meiselivet på Sognafaret.

* *

Men at fugleunger er sarte har jeg mine tvil om etter den håndteringen der fra meisemor.

* *

Matserveringen foregår fra tidlig morgen til seine kvelden.

Se på den store larven som dingler i nebbet.

Merethe hadde tannlegetime i dag, så da passet jeg på å fylle opp fuglematlageret mitt på Europris. Kjøttmeisen storkoser seg med peanøtter igjen. Solsikkefrø og villfuglblanding var også noe av det som ble lagervare i kjelleren. Når jeg først handler inn så handler jeg endel. Kjekt å ha noe i bakhånd om det skulle gå mye noen dager. Siden det er pinse så er det jo stengte butikker. Noe som er godt er at jeg får tre-dagers uke neste uke.

Facebook...?

Facebook. En kilde for underholdning, informasjon og - tidvis - oppriktig og hjertefølt irritasjon.

I utgangspunktet lar jeg meg irritere av alle disse klipp-og-lim statusene som til enhver tid strømmer gjennom newsfeed'en: "Mors uke", "Fars uke", "To like strømpers uke" og alle tilsvarende statusspam der hovedbudskapet er "sett denne på din status dersom du anser dine følelser for å være større og mer ektefølt enn samtlige andres".

Jeg sier ikke at jeg aldri har kopiert en statusmelding, heller ikke at alle som noen gang har gjort det er gjennomgående ubrukelig, men jeg anser i stor grad at antallet egne tanker burde være klipp-og-lim-statusene overtallig. Kom igjen: noen egne tanker er vel folk flest kapable til å komme opp med..?

Det forundrer meg til stadighet at enkelte (og etter mitt syn; dessverre alt for mange) totalt ukritisk går berserk og kopierer og paster som om livet avhang av det. Hva med å faktisk vurdere de underliggende budskap? Innimellom i alle fall?

Tidens store slager er "Reiser du ulovlig inn i isødet Antarktis, kan du få bøter og fengselsstraff. Reiser du ulovlig inn i Norge, får du trygd..." skriver de.. og humrer... langt inne i både skjegg og glattbarbering og hva det måtte være, humrer de og synes selv at de er riktig så slagferdige... "Den tenker jeg småsatt", tenker de, og er fornøyde med å ha annet å presentere enn hva de spiste til middag i går eller skal spise i dag - eller i morgen.. (Statuslinja kan alltids endres etter at en eventuelt har vasket.. eller bakt.. eller vært på trening.. og dessuten har vi jo nå "places" som gjør at du egentlig kan gjøre folk oppmerksom på at du er på gym'en uten å måtte skrive det i status... men det er selvfølgelig bare dersom en ønsker det.. å opplyse om det, mener jeg.. og det gjør jo de fleste..)

Og så kan de jo mene noe, da.. når de legger ut slike statuslinjer.. og når en først skal mene noe, så er det jo greit å mene det samme som de andre - i tilfelle en plutselig ender opp med å ikke få noen "liker" eller smilefjes i kommentarfeltet.. kanskje noen til og med antyder at de ikke liker det du mener..? skrekk og gru!

Jeg sier ikke at alle må mene forskjellige ting.. jeg tror ikke engang der er tilstrekkelig med ting å mene til at alle kan få ha sin mening alene, men jeg lurer litt på, jeg, om det ikke egentlig er slik at de fleste som mener dette og hint på Facebook, ikke egentlig mener det likevel....? Er det virkelig slik at den store massen her på berget faktisk innbiller seg at dersom en er ulovlig innvandrer i Norge, så får en automatisk trygd? og om det nå faktisk var slik; at dersom en kom ulovlig inn i Norge, og fikk trygd.. og bolig.. og utdanning..

I kveld ble det jammen fyring i vedovnen til tross for at det er 2017s første sommermåned som har vart i to hele dager allerede. Med regnvær og skautur så blir en litt frossen når en kommer inn. Da gidder ikke jeg å sitte under et pledd i sofaen og hutre. Nei da fyrer jeg med ved. Vedskjulet er jo så si blitt helt fult igjen, så da er det bare å putte de i ovnen.

Hunder trenger tur om det er sol eller regn, så det er bare å kle på seg og trekke ut i naturen. Håper pinsen blir bedre etterhvert enn det den er nå. Regnvær er ikke beste været når en har fridager å bruke ute. Tre dager med regn vil jeg ikke ha. Jeg vil ut på tur. For i går fikk jeg brev om at jeg skal fjerne alle skruene og skiva jeg har i anklen første september. Om ikke det går som det skal så ryker alle fjellturene jeg pleier å ha om høsten. Så tydeligvis så burde jeg ha disse turene i august isteden i år.

Imorgen må jeg sjekke hvordan det går med blåmeisparret i fuglekassa, for nå er det snart på tide for eggene å klekke hvert øyeblikk. De siste gangene har hun bare ligget helt rolig så det er ikke så mye å legge ut egentlig.

Til tross for at det er sommer, i alle fall på kalenderen så får småfuglene sin daglige dose fra fuglebrettet. De er ikke fult så tallrike lenger, men dompappen holder seg der fortsatt så de har nok rede i nærheten. Bare finværet kommer nå så kan jeg sitte på verandaen med full oversikt igjen.