Karma

Kamera har jeg ikke engasjert meg noe i i dag, men dugget inne i linsa er i det minste borte. På jobb i dag fant jeg virkelig ut at jeg egentlig støtter meg ganske mye på albuen iløpet av en arbeidsdag. Jeg sitter ofte med beina i kort også faktisk, det merket jeg på den ømme leggen min. Men det blir vel bare bedre og bedre ettersom dagene går håper jeg. Det er stort sett alltid verst de første dagene når en skader seg med skrubbsår og kjerringstøt. 

Etter hjemmelagde kjøttkaker til middag så har jeg ikke gjort noe særlig, for Merethe har vært kjempesnill og gått tur med hundene til jeg kom hjem fra jobb. En svømmerunde i bassenget hadde det blitt på dem også. Er det noen sak å ha litt hjelp til tider. 

Mye overtro og mystikk har gjennom tidene vært knyttet til nøkkerosene. Det er kanskje ikke så rart at fantasien ble satt i sving av disse hovformede bladene som kan dekke hele overflaten på et tjern, og av de store og vakre blomstene som kommer opp fra det mørke dypet. Man mente at vetter som holdt til i vann kunne skjule seg under de flytende bladene, og at man i mørke, stille netter kunne høre strengespill fra nøkkerosetjern. I folketroen ble nøkkerosene ansett som farlige, og barn ble advart mot å plukke vannliljeblomster, da de kunne bli tatt av nøkken og dratt ned i tjernets dyp.

Nøkkeroseartene som vi finner i Norge tilhører samme plantefamilie som den hvite lotusblomsten (Nymphaea lotus), som har spilt så stor rolle både i den egyptiske og indiske kunsten og kulturen. I India ble lotusfrøet symbol på skapelsen og fruktbarhet, og nøkkerosen ble tempelblomsten frem for noen annen. En forklaring på dette kan være at frøene til lotusblomsten spirer allerede i frukten, og planten vil på den måten "føde levende planter". Lotus var festens og gledens blomst, og de døde fikk kranser av lotus med seg i gravene.

Plinius (23-79 e.Kr.) gjengir en gresk myte som forteller at planten Nymphaea ble skapt av en nymfe som tærte bort av ugjengjeldt elskov til sin store helt Herakles. Den greske filosofen og botanikeren Theofrastos (ca. 372-269 f.Kr.) skrev at bladene, om de ble pulverisert og lagt på sår, kunne stille blødninger. Også hvis det var fare for koldbrann kunne man legge på blad av nøkkerose. Dioskorides (1. århundre e.Kr.) anbefalte rotstokk og frø inntatt sammen med vin mot dysenteri og mageplager. På samme måte som flere andre av oldtidens medisinere, mente Plinius at nøkkeroser kunne dempe seksualdriften og hindre sædavgang om natten. Hvis mannen var for viril eller kvinnen for elskovshungrig, skulle knust rotstokk av nøkkerose i vin stanse sædproduksjonen, nedsette ereksjonen og temme kvinnens lyster. Nøkkeroser har til alle tider vært et symbol på kyskhet og renhet. Derfor ble urten også anvendt av munker, nonner og prester for å hemme kjønnsdriften.

Jeg har fått sett noen flere episoder av 13 reasons why, så nå er jeg vel halvveis i serien. Den siste episoden jeg så i går kveld var ganske merkelig. Hovedpersonen Clay begynte å oppføre seg veldig merkelig og så ting som ikke skjedde og lignende ting. At serien handler om Hanna er ikke jeg enig i, selv om det er hun som tidvis forteller handlingen. Det er også merkelig at det er så mange som har hørt på disse kassettene og ingen har visst noe, og hvorfor Clay bruker så fryktelig lang tid på å komme seg gjennom dem. Konklusjonen er at jeg skal se ferdig sesong en som jeg er halvveis i og ikke starte på sesong to. Ja om ikke siste halvdel er betraktelig bedre enn den første halvdelen.

¨

Her er den berømmelige dammen jeg tok årets første bad.

Det skulle ikke være så vanskelig, men liten cockerjente har jo to bein mer enn meg... Tre arbeidsdager til nå, så har jeg en uke ferie!

Årets første bad

Vannliljer stammer fra det gamle Hellas og er derfor opprinnelig en Tropisk art. Siden 1830 årene har man dyrket frem hybrider og kommet frem til over 200 registrerte vannliljer. I hovedsak er de delt inn i 6 farger, hvit, gul, rosa, fersken/laks og fargeskiftende. 

På vannliljejakt som fotograf, det kan være litt av en risiko sport. Dagens utflukt ble ikke så veldig lang, bare rett nede i elva her. Der er det en liten avstikker av elva som det er en liten kulp. Denne kulpen har stort sett vannliljer på denne tiden av året. Så jeg tenkte jeg skulle ta med Ronja på tur ned dit i dag. 

Tidligere på dagen hadde jeg gått runden rundt hengebrua med de andre. Litt smågrått vær, men det regnet ikke i alle fall. Etterhvert kom sola glimtvis fram, så det ble litt varmere. Litt i varmeste laget å gå i joggebukse egentlig. Så når jeg kom hjem duset jeg før jeg tok med Ronja ned i elva.

Det var ikke så mange som blomstret ennå og de få som var, de var selvfølgelig lengst bort. Det er jo typisk. Men jeg hadde regnet med det, så jeg hadde tatt på shorts så jeg kunne vasse ganske dypt for å komme nærmest mulig. Det er mye kratt langs land, så der er det nærmest umulig å gå.

Jeg fikk tatt forholdsvis mange bilder før Ronja syntes det var mer enn nok fotografering som hun ikke fikk være med på. Så da ble det noen med sjølveste linselusa også. Jeg snudde for å vasse meg tilbake der jeg kom fra og ned til fossen igjen. Plutselig så gled beinet på den sleipe bunnen og jeg stupte framover. Klasset like godt albuen på armen jeg bar kamera i rett i en stein på bunnen og skrapte opp hele leggen min fra kne og nedover. Det vokste raskt fram en kul midt på leggen og en væskefylt pose på albuen. Både jeg og kamera fikk en skikkelig dukkert, så det var bare å stavre seg på beina og finne skoene et lite stykke nedover for å sette kursen hjem. 

Fotograferingen var helt klart over for i dag og i morgen, så får vi se hvor tørt det er om noen dager. Når jeg kom hjem og plukket det fra hverandre for å sette det til tørk, virket det som det var mest vått der batteriet satt. Med litt sparsomhet på de bildene jeg har på minnekortet, så blir det nok bilder noen dager framover. Da er det bare å krysse fingrene for at det gikk bra sånn totalt sett.

Ny arbeidsuke i morgen, da er det bare den uka igjen før jeg har ferie en uke til. Det skal bli nydelig å ta litt slaraffenliv igjen. Noen små avstikkere for å få en følelse av ferie, ettermiddager og kvelder på verandaen i kveldssola. Det er i alle fall sikkert. Bare å nyte, er det ikke det de sier om ferier da?

Nyt resten av søndagen...

Med Ampera til Kapp

Det var ikke lenge vi hadde den nye bilen før den sa takk for seg. Etter service og dataoppdatering så startet motorlampa å lyse, så forhandler ble kontaktet. Bilen levert og ny bil ble lånebil. Ja ja så fikk en teste el-bil da. Opel Ampera, er liten. Men helt ypperlig for bykjøring som Leif driver med om dagen. Du skal ikke behøve å ha rekkeviddeangst med denne, for den lader når du kjører den og ikke gir gass. Derfor endte vi opp med å kjøre denne saken til Kapp for å se på Urbane Totninger i går. 

Hjemmefra og til Kapp er det ca 10 mil, på vei hjem var det nesten mørkt for det nærmet seg midnatt og litt kaldt var det så det ble litt varme i bilen. Av likevel så brukte den omtrent det samme både til og fra. Så tur retur Kapp ble det brukt strøm for 30 kw. Og strømtanken var over halv fremdeles.

* *

Bare synd det ikke er kaldt og vinter så en kunne se hvor mye strøm som trengs da. Forholdsvis sprek når en skal kjøre forbi andre og bråker ikke i det hele tatt, men det er jo ikke stor plass i den da. Jeg hadde kanskje kunnet få med meg en hund, men på langt nær alle mine.

Jeg for min del liker best "Håkon Sakug" innslagene. En lettere oppvakt guttunge som lar seg utnytte av omgivelsene, og standardkommentaren er "er litt sært da" og "noe så dumt".

* *

Det var synd det bare var ett innslag med han i år, for min del kunne han hatt hele showet.

I sommer var det en svaleunge som hadde falt ut av redet sitt i uthuset og ned på golvet. Med hunder og en flaksende unge på golvet, så er odsene for denne fugleungen veldig liten. Jeg løftet den opp og la den i hengeren som står der.

Moren satt oppe ved taket og fulgte med, så jeg regnet med at hun fortsatte morsoppgaven med ungen til den var flygedyktig. Jeg har holdt et lite øye med dem og det ser ut til at ungen har overlevd til flygedyktig alder.

Et par dager etter dette bildet ble tatt så var både moren og ungen borte.

Låvesvale er nasjonalfuglen for både Estland og Østerrike. Låvesvalen skiller seg fra de andre skandinaviske svaleartene med sin røde panne og strupe og sitt sorte brystbånd samt den lange spisse halen. Ingen stor forskjell på hann og hunnfugl, men hannene har gjerne lengre haler. Svaler er trekkfugler som først kommer til Norge i mai-måned. 

De siste par månedene har vi hatt ustabilt nett og til tider ikke eksisterende nett. Etter utallige henvendelser til kundeservice for å få ordnet dette, uten å komme særlig lengre i resultatet. Etter endel styr så fikk vi til sendt nytt modem. Det hjalp litt, men nettet detter ut hver gang toget passerer. Det går ganske ofte tog til Bergen, for ikke å snakke om alle godstogene i mellom. Virker som det kanskje har noe strømforstyrrelser da toget passerer ettersom det er bra ellers. Ny feilmelding ble sendt inn i dag, så får vi se når vi får svar på den.

På tur i ulvens rike

Ulv, ulv roper dem... ja det er mange som har sett ulven som reker en kilometer eller så fra der jeg bor. Det er mange husdyr som går ute på beite der, naboer har høner som er ute, hester som gresser og kviger på skauen. Men ikke ett dyr er drept eller skadet. Lokalavisen slår opp saken, og en som ikke er bonde lenger står fram som veldig engstlig. 

Ulven er sett flere netter og tidlig morgner, men den stikker så fort den blir sett. Enten ned over jordet eller oppover i skauen. Jeg synes ikke det er noen grunn til å være engstelig før den faktisk har vært slem med en eller annen. I årevis har det alltid vært bjørn som har streifet forbi, ulv har det også vært sett flere år tidligere uten at en har merket det på annen måte enn at en eller annen tilfeldigvis har sett den. Det er ikke lenger siden enn i vår at jeg så gaupespor i snøen rett oppe i skauen her. Det er faktisk slikt en må reine med når en bor litt landlig til. Takke meg til ville dyr enn skumle utilregnelige overfallsmenn som lurer i bakgårder. 

Ulven går videre som den alltid har gjort, det er ikke noe som skulle tilsi at den skal slå seg ned her i bygda og skaffe seg Fru ulv og lage ulvefamilie. Skal en gå rundt og være redd så får en gjøre noe skikkelig galt så en havner på glattcelle i fengsel. Der er en trygg, men jeg vil tippe at det ikke er særlig koselig der. Litt spenning i hverdagen må man da ha.

Den var observert natt til i går, og på formiddagen i går. Jeg gikk tur over det jordet i går, midt på dagen. Jeg kommer også til å gå tur over det jordet de kommende dagene, og ukene. Jeg kjører den veien til og fra jobb hver dag, kanskje jeg skal ha med meg fotoapparatet framover så jeg kan ta noen flotte ulvebilder.

Litt merkelig at den blir observert på så si samme stedet flere dager på rad, men det er vel mange saftige mus der da. Men en streifer er ikke på samme stedet lenge, så til neste uker er den nok i en annen kommune eller fylke for den saks skyld.

Ellers så har jeg ikke gjort så mye i dag. Laget fisk til middag i dag, ovnsbakt steinbitt for å glede Leif. Jeg kan egentlig ikke fordra fisk, kan til nød strekke meg til seibiff eller noen panerte saker. Men innimellom så må jeg jo glimte til med noe han setter stor pris på også, for han spiser jo det jeg synes er veldig godt, men som han ikke liker noe særlig. 

I kveld satte jeg meg ned for å se på serien "alle" snakker om som går på Nettflix. "13 Reasons Why" . Nettflix er ikke en ting jeg er bevandret i, så en liten innføring fra Patran trengtes. Vi hadde Viaplay for noen år siden og da så jeg de siste sesongene av Lost, som jeg skippet på Tv når den gikk der. Hadde egentlig holdt med å spole til siste episoden, for det var jo bare vas i mellom. Serien sluttet med at alle skjønte at de egentlig hadde dødd i flystyrten da de ble samlet i kirka. 

Siden det skal komme en sesong 2 av 13 reasons why, så må jeg jo ha sett den første sesongen for å finne ut om det er noe vits i å se mer. Jeg har sett fire episoder hittil, så det er kanskje litt tidlig å dømme serien, men den første episoden er den beste hittil. Dette skal liksom være oppklarende om bakgrunn til at folk tar livet av seg. Med en hovedperson som har fått til sendt en bunke kassetter som skal leveres videre når en har hørt på dem. Den andre hovedpersonen er død, og forteller sin historie gjennom disse kassettene. Etter fire episoder har jeg ennå ikke funnet en eneste grunn til at hun skulle ta livet sitt. Poenget med serien er sikkert alle de små tingene som skal bli til den berømmelige dråpen som får begeret til å flyte over. Men det var jo ikke den dråpen sin feil, begeret var allerede fult når den dråpen kom.

Patran har sett serien og lurte på om det var en serie for meg, for vi har ikke akkurat samme smaken på hva vi ser på. Hun foretrekker varulver, zombier og annet svada stoff. Jeg liker det som er sannsynlig og litt spennende. Ting som ikke gir seg selv ved første øyekast. Men når en først har sett så må en vel se seg ferdig, så en ikke lurer på hva som egentlig kommer fram i de siste episodene. 

Når en vet at det er en ende på det, så¨trenger en ikke å starte opp på sesong to. Slike sesong ting som blir til fordi den første sesongen fikk så mange seere blir sjelden bra. Folk skal stort sett dra ting litt for langt om det gjelder serier eller reality programmer. 

I morgen er det Urbane Totninger, så jeg får vel ikke sett resten før til helga.

Effektiv fra morgen til kveld

Jeg tenker best når jeg er aktiv og i dag har jeg virkelig vært litt i overkant effektiv. Jeg sov lenge i forhold til det jeg pleier når jeg skal opp på jobb. Merker godt når en står opp ti på seks mot en kan sove til en våkner i halv ni tiden. Da var det opp og lufte hunder, litt mat skulle de ha også. Med vel spist frokost for meg og dem, så ble det handling med mamma i Hønefoss. Litt mat må man ha. Jeg kjørte like godt fra hele handlelista mi, så det var noe som ikke ble med hjem gitt.

Mamma var godt fornøyd med en liten sightsing så hun fikk det hun trengte også. Vel hjemme igjen så satte jeg på en vaskemaskin med sengeklær. Alltid godt å legge seg i reinvaska sengeklær, men den planen skar seg litt. Det var solskinn og skybrudd om hverandre flere ganger i løpet av dagen, så sengeklærne ble ikke helt tørre før de ble våte igjen. Ved åttetiden i kveld gav jeg opp og hang dem opp på klesstativ inne, la på sengeklær fra skapet på senga og konkluderte med at jeg kanskje vil ha mer flaks neste gang.

Jeg vasket huset samtidig og hadde hengt ut tepper og hundetepper på hundegården og på rekkverket på verandaen. De klarte seg sånn noenlunde bra vær messig, bare litt klamme. Så med noen timer under tak gikk det ann å ta de inn på plass igjen. Filleryer og slikt tørker raskt når de kommer inn.

Med reint hus var det på tide å trimme de firbeinte også. Hundene hadde vært løse når jeg hengte opp sengeklærne på snora, så skulle jeg bare på do før jeg fant med tørre sokker. Når jeg tok fram sokkene så så jeg jammen Mounty på tur helt nederst i bakken i godt driv. Jeg kastet meg på verandaen og fikk stoppet han og fikk han opp igjen. Hadde det vært riktig så skulle han jammen fått stått hjemme i hundegården når vi andre gikk på tur. 

Kan ikke skjønne hvorfor han har startet med det tullet der, han blir bare verre og verre også. Om jeg slipper øynene av han i to sekunder så ser han sitt snitt til å stryke på vift. I vinter så gikk han bare til naboen for å kose med katten der, men sist han var på vift så hadde han gått over riksveien og var på tur på andre siden. Det er slett ikke greit, så i det siste har jeg hatt han under oppsyn. Han benytter enhver anledning til å stikke, så nå er det helt slutt på at han er ute på egenhånd.  Jeg tok en runde over på andre siden før jeg gikk over hengebrua og hjem. 

Da jeg kom hjem så kom det jammen en regnskur, så jeg hadde flaks med den runden. Da skinte sola og hundene fikk seg et bad i Væla som de pleier. Alltid godt meg litt drikke og avkjøling før vi starter på hjemturen. 

Vel hjemme var det på tide å starte på middagen. Ovnsbakte poteter og grønnsaker med hvitløksmarinert svinefile. Skikkelig gorme måltid. Jeg liker ikke å lage mat, så det er veldig sjelden jeg gjør meg skikkelig i flid med et måltid. Det blir stort sett noe helt vanlig og enkelt.

Når jeg var på tur med hundene tenkte jeg over geocachingen og kom til den konklusjonen at det er mer irritasjon enn glede, så da gir jeg meg med det. Jeg logget inn en siste gang i dag og slettet varsler og automatisk fornyelse av abonnementet. Det utløper i februar, så jeg har lang tid på å ombestemme meg. Men akkurat nå så er dette det beste. 

Jeg har mer enn nok av annet å bruke tiden og energien min på. Kanskje jeg finner på noe helt nytt også, man kan aldri vite. Jeg har i alle fall en ting som jeg skal bruke tid på framover og på sikt så er det også et mål langt der fremme. Fortsettelse følger utover høsten og vinteren.

Når jeg har vært så flink i dag, så kan jeg bare slappe av i helga. Maleprosjektet er avsluttet, huset er reint, sengene er skiftet på og maten er handlet inn. Det gjør at jeg slett ikke har noe jeg må gjøre, jeg kan bare gjøre ting jeg har lyst til å gjøre. Da er det bare å tenke på hva som tiden kan brukes til. 

Det er et par ting som er bankers, det er fotografering og turer med hundene. Merethe kommer hjem på fredag, for hun har jobbing i helga. Jeg plukker henne opp i Hønefoss etter jobb på fredag, før det bærer i vei til Melkefabrikken på Kapp for å se på Urbane Totninger. Det er tredje året vi har billetter og er det samme standard som tidligere, ja da blir det bra.

To arbeidsdager til nå, så er det jammen helg igjen!

Sommer i veikanten i alle fall

Tessy følger nøye med i humleutviklingen ved hagedammen, plutselig dukker det opp noe spennende som ikke var der i går.

Det er ikke stort annet enn veikanten som minner om sommer, temperaturen er i alle fall ikke noe en kan kalle sommer. Det er ikke mange dagene jeg har hatt på med sommerklær hittil i år. Kort ermet genser er vel så langt jeg har strekt meg. 

De siste dagene har årets humlebarn funnet veien ut i verden. 

* *

Så her er det virkelig summende sommer. Som regel så kommer humlene litt lenger ut på sommeren enn de er i år. Det må ha vært en vellykket vår og klekketid for dem i år.

Tessy gleder seg til Merethe kommer hjem på fredag. Da blir det noen uker med kos før Merethe skal starte opp i ny jobb. Da er det ikke sikkert hun kommer hjem så ofte som når hun var student. Blir spennende nå å se om de finner en leilighet som de kan ha med seg Tessy til.

Her en dag så snakket jeg med en parkeringsvakt. Jeg har ikke mange apekatter på telefonen min, men Easypark DEN har jeg sans for. Om man blir forsinket så kan man bare forlenge parkeringen fra telefonen. Man slipper å ha med lommebok med penger eller kort. Fjellinjen er også en grei sak å kjøpe til frontruta i bilen. Alt som forenkler ting og samtidig virker, alltid! Det har jeg sans for.

Så når jeg parkerte på sykehuset sist så gikk jammen en sånn parkeringsvakt rundt på parkeringen. Jeg er jo litt nysgjerrig da, så når jeg har muligheten til å snakke med noen som jeg forventer har mer greie på ting enn meg. Ja da benytter jeg muligheten til å kanskje plukke opp en ting eller to.

Hvem har vel mer greie på parkering enn en parkeringsvakt? Denne parkeringsvakta var slett ikke så ivrig som en humle, så jeg gikk bort og spurte hvordan han i all verden han kunne vite at jeg hadde betalt eller ei nå jeg ikke har lapp i ruta som i gamledager. Da dro parkeringsvakta opp en snedig sak fra lomma si. Der hadde han en liste med bilnummer som var i nærheten som hadde benyttet seg av Easypark. Betal nå, sa han. Så trykket jeg på skjermen på telefonen og klikket inn både bilnummer og parkeringsnummeret. Bekreftet ønsket tid, og wups så poppet mitt bilnummer opp på skjermen hans. Snedig.

Det var dagens oppfordring.

I morgen er det fri fra jobben, så får en se om en finner på noe spennende. Jeg skal lempe Leif ut av senga i fem-tiden, så skal jeg sove helt til jeg våkner av meg selv! Jeg bør ta meg en tur til Hønefoss og handle inn litt til kjøleskapet, og kanskje en ting eller to til fryseren også.