tirsdag 25. juli 2017

Velkommen Hailey


Hailey ble navnet på vesle snuppa, så nå er det bare å trene til hun hører på det. Siden hun kom på lørdag har det blitt tre dammer på golvet, så det er imponerende synes jeg. Problemet kommer når hun er inne og drikker vann, da er det ikke alltid hun rekker å holde seg til hun kommer ut på plenen. Så da har jeg begynt å bære henne ut når hun har vært i vannskåla, da blir det ingen uhell inne. Tar nok ikke så lang tid før hun skjønner at hun må tisse før hun går inn for å drikke vann. 


Feriedag fire er det vel blitt og frokosten inntas på verandaen i flott vær. Det er det som er ferie og kunne nyte lange morgener, koke seg egg og titte litt på nyheter og annet som har skjedd i verden.

* *

Det har vært skikkelig varmt i dag, så det har blitt noen bad på hundene. Grei aktivisering til vi kan gå tur igjen. Mounty var skikkelig på hugget i dag, han hadde greit å få av en ståltråd så han kunne stikke hodet inn til jentene. Strålende fornøyd med arbeidet sitt og skikkelig snurt når jeg stripset fast en kompostgrind over hullet. Et par dager til nå så er det verste over. Tror egentlig det er litt på hell, for i kveld så fikk jeg lurt i han litt mat igjen. Det klarte jeg ikke i går. Da bare spyttet han.


Det ble noen runder på Mounty også i dag. Han trenger virkelig å avkjøle seg for han ligger ikke rolig i hundegården. Det er fram og tilbake langs gjerdet så si hele tiden. Hailey har ikke hilst på Tessy og Lady i dag heller, de er bare opptatt av å ri på hverandre og har ikke tid til noe annet. Så dag er det bedre å vente noen dager til.


Hailey og Ronja har skikkelig funnet tonen og de leiker som bare det når Ronja gidder. Hun er jo tross alt fem år, men er ikke så veldig vanskelig å øle opp til litt aktivitet.


Ronja har jo sånne fristende lange ører som slenger rundt...


Ronja er ikke like enig i at de er til å henge i, men Hailey griper sjansen når den byr seg. Så i kveld er det en ganske sliten cocker som snorker i stolen sin, mens Hailey fortsatt holder stand før det er kvelden. Kosing på fanget er ikke noe alternativ for å si det sånn.


I natt hadde hun sovet hele tiden. Patran var ute med henne ved halv tolv tiden før de gikk for å legge seg. Når jeg tok henne ut før frokost så hadde hun ikke vært ute ennå. Jammen gikk det fort over med nattevåk. Det kan jo komme noen netter innimellom, men erfaringsmessig så er mye gjort når de har sovet gjennom en hel natt.


Etter en sånn økt så blir det en liten dubb. Alltid godt å slappe av for små jenter.


Ronja puster lettet ut og legger seg for å sove hun også.


Roen senker seg noen timer før neste økt.


I dag har det ikke vært noe skautur på dem. Men en runde langs veien bortover jordet har det blitt. Hailey synes grøfta var mest interessant, godt det ikke hadde regnet så det var bare gjørme der. Blir nok det eldoradoet for henne når det blir dårlig vær.


Den rolige lille snuppa som ble plukket opp i Sverige er forandret til en hvit virvelvind halvparten av tiden. Kan bli spennende å ta med denne på jobb neste uke. Forhåpentligvis så sover hun endel av tiden i det minste. Litt aktivisering i lunsjen så går det noen timer til.


Linerleungene er morsomme å løpe etter, de flakser ikke så langt om gangen.


Etter å ha vært med bort til bassenget for å se på at Ronja og Mouty badet på ettermiddagen var det på tide med en ny powernap.


Ha en flott kveld videre...


mandag 24. juli 2017

Lettere marmorert


I dag har Vakant, Den Hvite Fare, Snuppe lupp, eller hva det nå blir blitt lettere marmorert. Det er ikke til å komme fra at det som er hvitt sjelden holder seg hvitt. Til tross for lettere kamuflasje, så glir hun ikke så lett inn i omgivelsene lenger.


I dag var det på tide å møte resten av flokken. Lady og Tessy får vente til de er litt mer på hell med løpetiden. Men Mounty og Ronja fikk en tur oppe i havna i dag. Da bar jeg med meg den hvite fare til vi kom til skaukanten. Sånne små korte bein trenger ikke gå så veldig langt til å begynne med.


Ronja hørte pappa og traktoren ganske raskt, så hun la i vei for å få hilse. Stikkrenner må renskes opp før det blir vinter så det ikke tetter seg for vårsmeltingen.


Mounty gikk i bånd for å få seg en tur, ellers hadde det vært strake veien ned til hundegården der løpetispene står. Han er lettere desperat om dagen og må håndmates med "godsaker" for å få i seg litt mat.


Ronja synes vi går fryktelig trekt i dag, men med småtasser må man ha god tid. De skal jo ha tid til å snuse litt og ikke bare stresse på. Skal de bli glade i skauturer må de trives der. 


Gruppebilder må vi trene litt mer på, men slett ikke så vanskelig tror jeg. Hun er utrolig lærenem, så det er det bare å utnytte. I går kveld meldte jeg oss på valpekurs med retrieverklubben. Litt uviss oppstart ennå, men jeg skulle bli kontaktet. Meldt interesse for kvalifiseringskurs til jaktprøver til våren. Blir nok litt introduksjon til blodspor i høst, for det synes jeg er gøy å drive med. Men man må ha en hund som liker å jobbe for å få det til. Ingen av de siste hundene jeg har prøvd har hatt stor interesse av det. De har ikke hatt arbeidsroen som kreves for å være spornøye, det virker det som minstemann har.


Når man er på skautur med hvit hund så har den en tendens til å bli lettere marmorert. Det har i og for seg svarte hunder også, men det synes ikke på langtnær så godt. 


Blåbærene begynner å bli modne, men fremdeles ganske sure eksemplarer. Den hvite fare likte dem ikke, jeg puttet noen i munnen hennes og hun spyttet verre, får nok vente til de er mer modne.


Ronja derimot tar for seg med den største appetitt. 


Tar nok ikke lange tiden før denne frøkna holder godt følge med Ronja. Et par måneder nå så har hun vokst fra henne. Alle som har hatt baby vet hvor raskt de vokser, og har du hatt valp så vet du at de vokser ennå raskere. Så det har blitt mange kosestunder allerede. Sitte på fanget gjør til og med Mounty, så størrelse er ingen hindring for sofa kos hos oss. Det finnes vel ikke noe bedre enn å sitte å se på tv om kvelden og ha en pelsdott eller to på fanget som fingrene kan kose med.


Mounty fikk et avkjølende bad før han endte opp i hundegården. Om han står der så står han rolig, står han utenfor så løper han bare rundt og rundt for å prøve å komme seg inn til jentene som står i den andre hundegården. Siden han er så vanskelig å få i mat når de har løpetid så får han spare på de kreftene han har.


Ronja og den marmorerte saken ble med opp på plenen for jeg hadde tenkt å sette meg litt på verandaen før jeg aktiviserte Lady og Tessy. De blir det bare ballkasting i bassenget på om dagen. Annonsere for hele bygda at jeg har løpetisper er ikke nødvendig. Jeg er ikke plaget av at det dukker opp hannhunder her så da trenger jeg ikke å legge ut noen invitasjoner heller.


Spørs om jeg må høre med Merethe før hun drar hjem igjen, om hjelp for å ta noen oppstilllingsbilder av henne. Med en slik linselus så er det på grensen til umulig på egenhånd. Om hun ikke får øye på noe så hun står rolig mer enn to sekunder og ikke går mot kamera. Hun er veldig fasinert av svalene, men de flyr jo så høyt at da blir det ikke veldig pene ståbilder.


Vi tar det litt rolig med bånd når vi ikke må, det blir tids nok mye trening på det når hun skal være med meg på jobb neste uke.


Gledesspreder


Innkalling er ikke noe problem.


Kan jo ikke bli i annet enn godt humør av en slik pelssjarmør.


Vi går en liten runde som regel når det er mattid, så hun får gått litt på do. For når hun har spist legger hun seg som regel til å sove. Det er jo så dumt om hun våkner fordi hun må på do tvert om jeg ikke ser at hun våkner og hjelper henne ut. Da er det bedre å ha litt å gå på for en liten frøken.


Ut over dagen i dag har Ronja tødd litt opp når den marmorerte hvite fare har invitert til leik. Så om noen dager så er det nok godt i gang det også. Ronja er jo ikke den som sier nei takk til litt aktivitet. Etter en sånn runde på plenen så er det godt å sitte på fanget og kose... leeeeeenge....

søndag 23. juli 2017

Den hvite fare


Ingen sinke til tross for korte bein


Patran har litt problemer med å bestemme seg for hva valpen hennes skal hete. Merethe hadde et forslag om "Vakant" for det kalte de en litt ubestemmelig sak på jobben. Så til Patran har bestemt seg så blir det en Vakant løsning. 


Med lufting ved ellevetiden i går kveld, så holdt hun både fred og tett til det var på tide med frokost. Patran har fått en del av en valpegård inne på rommet sitt, så Vakant har sitt sted hvor hun kan finne ro og ikke minst få spise i fred. Der er det vannskål og teppe samt et forholdsvis stort utvalg med leiker.


Etter første skrekken med den svarte skare i går kveld, så leer hun ikke på et øre engang når det er litt bjeffing der nå. Hun tar også små vifter på egenhånd. Siden det har vært så varmt i dag så har jeg for det meste vært på verandaen i skyggen. Hun tusler inn i stua og finner vannskåla i gangen, tar seg en tur ut på plenen utpå dagen også. Veldig selvstendig frøken som slett ikke trenger noen oppbakking for å sjekke ut ting. Når en sjekker ut ting så blir man jammen litt skitten også. Etter en runde under bilen så er hun ikke hvit lenger gitt.


Etter et døgn i hus så har det kun blitt en eneste dam på golvet. Må si jeg er godt fornøyd med det. Hun er jo ikke gamle frøkna. 


Ettermiddagsdubben ble i hagemøblene på oss begge to. Men når det var mat tid igjen så fikk de andre hundene seg et skikkelig bad i bassenget. Siden både Tessy og Lady er forholdsvis høyløpske så trenger Mounty en skikkelig avkjøling. Disse jentene gjør det ikke så enkelt for han, de setter jo rumpa helt inn til den andre hundegården og bare vifter med halen under snuta hans.


Nydelig lita jente...


For et steg denne jenta har.


Når hun ble litt husvarm så var det på tide å utvide horisonten litt. Hagedammen til mamma og pappa var veldig morsom. 


Hun holder hele tiden et halvt øye på hvor jeg befinner meg, men det holder å vite hvor jeg er. Hun trenger ikke å gå til meg da.


Hun er helt utrolig til å bruke snuta, så det spørs om det blir endel sportrening på denne når høsten nærmer seg.


For å være helt ærlig så har ikke dagen dreid seg om noe særlig annet enn den Hvite Fare. Erfaringsmessig så får en reinslig valp iløpet av få dager om man gjør en skikkelig innsats fra første stund. Vi er godt i gang i dag.


Kanskje det blir Dumbo?


Men klart er det vann i nærheten så nytter det ikke å være treg.


En liten gartnerspire?


Apporteringslysten er stor, så her er det litt av et emne å jobbe med framover. Man må bare ikke bite over for mye til å starte med. 


Flotte avleveringer også til tider, slipper når jeg sier takk. Det tok bare et par ganger før hun skjønte.


Hun er litt som meg, strakaste vegen, noen små hindringer blir sett på som en utfordring ikke noe problem.


lørdag 22. juli 2017

Velkommen Sognafarets Nye Håp!


Whoopi's Worth Every Penny



Jeg startet og kikke etter en kombinasjon etter litt spennende linjer jeg kunne tenke meg for lenge siden. Men i og med at Leif skulle et år til Danmark for å gå på skole ble planen utsatt litt. Men jeg hadde følehornene ute for å se om det dukket opp noe interessant. Noen hadde allerede mange på liste før tispa var parret, uten at de ville si hvem som var påtenkt far til valpene. Noen gadd ikke svare meg engang. Men det var absolutt endel som var veldig hyggelige og svarte villig også. I starten av juli var endelig tiden inne for å ta bilen over til Sverige for å hilse på noen små hvite pelsdotter. Første møtet er alltid like spennende.

Mor:

(foto Whoopis)
SEU(u)CH Golden Legend Angel Of The Dreams



Far:


EECH LTCH LVCH SEUuCH Golden Tunes Rocket Man.

Tusen takk Susanne for denne herlige frøkna...