Regnskapsmedarbeider

Noen ganger lurer jeg bitte litt på om jeg faktisk jobber med regnskap, eller hva jeg egentlig burde være ansatt som. I dag var en slik dag på jobb. Dagen startet med at jeg handler inn til kantina og de som jobber kveldsskiftet.

I går slang jeg litt med leppa da vi hadde kjøpt to brukte heve senke pulter. Når det viste seg at de ble levert flatpakket så skulle dem ha montør fra firmaet vi hadde kjøpt dem fra i Oslo til å sette dem sammen. Når jeg lurte på om det var nødvendig så fikk jeg i retur at jeg kunne jo gjøre det jeg. Ja kan gjøre det jeg, trenger ikke akkurat være ingeniør for å skru i noen skruer. 

Ut i produksjonen og lånte drill med bitzsett og etter en drøy time var to pulter demontert og bært bort, erstattet med to ferdig monterte hevesenkepulter som virket. Litt stolt av det som skulle være en stor jobb som ingen hadde tid til. Men jeg fikk ikke de kronene som montørene fra Oslofirmaet skulle ha. Rart det der...

Så var det på tide å slå på datamaskinen og logge inn for å starte på den egentlige jobben min, ja sånn regnskapsmedarbeider jobb.  Ved ti tiden kom en person som skulle ha arbeidstrening i kantina hos oss og siden alle andre hadde nok med sitt, så ble det jeg som hadde oppfølgingen med den.

Så litt regnskapsoppfølging igjen før det var på tide å spise lunsj. Nista mi. Jeg foretrekker niste isteden for brødskiver og noe pålegg i kantina på jobben. Når mange spiser og krafser med fingrene stort sett, så frister ikke det meg. Dessuten har man niste så kan man ha med seg gårsdagens rester etter middagen, eller en salat eller noe. Youghurter med og uten frø.

Etter matpausa var jeg i produksjonen for å pakke Jernstarter til smågrisene. Det har kommet en pall som skal ha etiketter og pakkes i esker av tolv stykker med tuter. Disse skal igjen pakkes i en stor eske med 10 småesker i. Sånn gikk vel resten av dagen, før jeg gjorde en liten kontorinnsats siste halvtimen av arbeidsdagen.

I morgen er det atter en dag, men da er jeg ikke på jobb. Godt med en fridag i uka så en kan gjøre noe en har lyst til. Kanskje det blir en ny fototur...

Siden det er midt i lamming, kanskje jeg skulle prøve å få noen søte lam unger som fotoobjekter.

Det er fasinerende å ta bilder av fugler, de poserer formelig. De er sjelden rolige og til tider strekker de på vingene uten at de skal fly.

Litt lenger ut på våren skal jeg en tur til Østensjøvannet igjen. Tenkte jeg skulle drøye litt lenger i år enn i fjor så jeg kunne ta bilder av noen fugleunger. Ikke bare de voksne som ruger på eggene sine.

Selve Østensjøvannet og bredden er fredet som Naturreservat, stien rundt vannet følger hovedsakelig grensen til Naturreservatet. De ubebygde områdene rundt er stort sett en del av Østensjøområdet miljøpark. Det er flere små øyer i Østensjøvennet. Det er ikke lov å bevege seg ut dit når vannet ikke er islagt. Når isen er sikker om vinteren er Østensjøvennet et yndet turmål for små og store skøyteløpere. Mer informasjon om naturreservatet og ferdsel i området finnes på skilt rundt vannet.

Når mai starter så skal jeg en tur til Drammen til Gulskogen gård, der skal det visst også være flotte påfugler å ta bilder av. Mange perler rundt om når en liker å ta bilder. Også en god grunn til fortsatt ha fri en dag i uka for å kunne "dyrke seg selv". Man må ta vare på seg selv, mange nok som lever etter ordtaket: "Alla dessa dagar som kom och gick,inte visste jag att det var livet." Jeg vil ikke det. Jeg vet at alle disse dagene er livet. 

Det er mye jeg skal i sommer, mange planer. Har en mange planer så er et ikke så farlig om en får gjennomført alle, da har man i alle fall noen som er gjennomført. Resten er bare utsatt bitte litt.

Gjess er en gruppe slekter i andefamilien. Om det er snakk om en enkelt fugl sier man gås. I Norge er gjess representert ved slektene Branta, Anser og Chen.

Tarsen, mellomfotsbenet hos fugler, består av en enkelt og ofte lang knokkel. Oftest er den naken, men kan være fjærkledd, er hos gjessene lengre enn mellomtåen, og svømmelapp på baktåa mangler; hos endene er det motsatt. Kjønnene er like og med samme utseende hele året.

Dykker aldri, men kan senke seg nesten helt under vann ved fare. I likhet med endene feller gjessene alle de store vingefjærene samtidig og er i noen uker om sommeren (på den nordlige halvkule i juli–august) ikke flygedyktige. Reir på bakken, hvite egg.

Arter som kanadagås, hvitkinngås, grågås og snøgås er blitt oppdrettet i fangenskap i Norge og flyr til dels fritt. Særlig kanadagjess er blitt satt ut i mange distrikter, og bestanden har enkelte steder blitt så stor at man har måttet sette i gang tiltak for å redusere antallet individer.

Grågås

Mye som skal skje før en trenger en slik... Gamle folk angrer på det de ikke gjorde, det de gjorde ble til erfaringer...

I tretoppene

Det er i tretoppene det skjer.

Etter vårsleppet på Felleskjøpet i helga så dro vi likegodt ned til byen for å få litt mer sosialisering av Hailey. Om man løfter blikket litt så er det et yrende dyreliv i byen også. Jeg parkerte ved kirka som jeg pleier og tok turen ned til elva. Der var det sikkert bortimot tjue svaner som gjorde seg til, og jeg fikk virkelig mange villige fotogene objekter å ta bilde av. Siden det ble mange flotte bilder, så får de komme for seg selv sammen med en liten filmsnutt. 

Det er ganske ofte en kan se ekorn i Hønefoss, men det er ikke så ofte de har tid til å posere. De tar seg oftest lenger opp mot toppen av trærne når de skjønner at de er oppdaget.

De siste dagene har gått med på å fjerne vinterens spor etter hundene, for å si det sånn. Jepp det blir noe bikkjemøkk å spa bort etter all snøen i vinter. Det snødde såpass jevnt at det var stadig flott og hvitt ute. Ute av øye ute av sinn veit du. Men når all snøen har smeltet så er det ikke gjort i en håndvending å bli kvitt det. Jeg tok plenen til mamma og pappa først, så var det bare å gyve løs på egen gårdsplass og plen.

Nøtteliten bor i toppen av et tre 

Han er aldri ferdig når han skal avsted 

Han skal spise fire konglefrø og danse lite grann 

Han skal erte frøken skjære og en gammel kråkemann 

"Nøtteliten" sier mamma, "er du der" 

Nøtteliten svarer: "Neida, jeg er her" 

Og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg 

Så kommer Nøtteliten: "Her er jeg" 

"Nøtteliten" sier mamma "du må gå 

Og vær snar og flink på skoleveien nå 

Ikke fly og finne nøtter, du kan spise før du går 

Du skal sitte pent på stubben din når skoleklokka slår" 

Nøtteliten svarer: "Jada, jada, ja" 

"Men nå tror jeg jeg må stikke, ha det bra" 

Og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg 

Så hopper Nøtteliten: "Hei på deg" 

Nøtteliten gjør så mange rare hopp 

Ifra tre til tre og stamme ned og opp 

Glemmer skolen og det hele, han gjør kast og sprett og sprell 

Finner mange fine nøtter, han er nøtteknekker selv 

Men så hører han at skoleklokka slår 

Ifra tre til tre så bustehalen står 

Og hopp og sprett og tjo og hei og litt før den har ringt fra seg 

Så sitter han på stubben: "Her er jeg"

Vårslepp på Felleskjøpet

Hvert år har Felleskjøpet i Hønefoss et såkalt vårslepp som er åpenthus med både demonstrasjoner og salgsboder. I følge Ringerikesblad så hadde det vært rekord med 4000 besøkende, ikke kan jeg skjønne hvordan de vet det. Det er ingen inngang og ikke ett sted hvor en blir telt. Jeg for min del syntes det var ganske glissent i forhold til tidligere år.

Det ble en skikkelig opplevelsesrik dag for Hailey. Hun fikk hilse på mange forskjellige dyr på forholdsvis kort hold. Hønene var litt spennende.

Også var det noen høner som ikke spiser noe særlig, ikke legger de egg heller...

Utallige boder og utsalg.

Utallige dyr å hilse på også. Når ungene var små så kjørte vi hest, men det er noen år siden jeg var der sist. Men sosialiseringspotensialet er absolutt stort for halvgamle valper.

Grisungene lå og koset seg i høyet nesten hele dagen.

Småtasser må ha litt ekstra, ikke så enkelt å drikke av bøtte når en helst vil ha smokk.

Nydelig køla svart kalv.

Det var flere som hadde med seg ku og kalv.

En skikkelig smed demonstrerte hvordan en hestesko ble laget fra en flat jernbit til en hestesko som passet akkurat til hoven.

Sjekk om den sitter som den skal.

Det var noen små justeringer som måtte til, og skoen ble rødglødene igjen.

Greit å bruke tang når denne skal flyttes på ned i bøtta for avkjøling.

Da var det klart for nagler og festing av sko.

En av alle hundene som Hailey fikk hilse på iløpet av dagen.

I strandkanten

Litt rart det der. Der det er godt tilrettelagt for turer florerer det av krakker også.

På onsdag var jeg en tur på Vik for å få litt nytt turterritorium. Man blir litt lei de samme stiene og Hailey har godt av noen nye impulser til tider. Jeg håpet at Steinsfjorden hadde hatt litt mindre is, men der lå den jammen så si over det hele ennå.

Jeg hadde med meg kamera, i håp om at det kunne bli noen bra fuglebilder. Det var endel fugler der, men ikke så mange som lenger ut på sommeren.

Sothøna var på plass, litt sky ennå så det ble litt langt hold for å ta bilde. 

Stokkendene var på full leiting etter mat, eller kanskje det var redebygging de dreiv med. Snart har de fult opp med egg og etterhvert en skokk med andunger.

Jeg parkerte ved Rema på Vik og gikk gjennom undergangen for å komme ned til strandkanten. Der går det gangvei, men er også et parkområde som en kan gå helt ned til fjorden.

Toppdykker. Med knall sol og så mye is, ble det litt i overkant med motlys. Men det fikk bli som det ble med fuglebilder.

Hailey var veldig oppmerksom på fuglene. I og med at det var endel måker der også, så var de ikke akkurat stille.

I dag har vi hatt nok en aktiv dag for Hailey. Felleskjøpet har sitt årlige vårslepp, vi var en tur nede i byen etterpå. Der ble det skikkelig oppvisning av mange svaner. Det var skikkelig gøy og jeg håper det ble mange flotte bilder. Med vilje har jeg ikke sett på dem, de er fortsatt på kamera. Det er spådd regn i morgen ettermiddag, så jeg gjemmer de til da. 

Når en har med hundene et sted de ikke har vært tidligere eller et sted som det er lenge siden de har vært, så er det mye mer oppmerksomme og nysgjerrige enn når vi går den vanlige runden på tur. De er nok som oss, det er greit med litt forandringer innimellom. 

I kveld har jeg sett på den svenske kunnskapkanalen på tv "Hvordan lure døden" Det handlet om stamceller og genmanipulering av stamceller. Hvordan en kan lage en type celle om til å bli noe helt annet, slik at en kan dyrke organer i laboratorier. Etiske diskusjoner må til mellom forskere og den vanlige befolkningen. Ingen vil vel egentlig ha evig liv, det handler mer om å ha et bra liv uten sykdom og skavanker, den tiden vi lever.

I kveld sjekket jeg terminlista og meldte Hailey på på Øvrevoll i juni. Må prøve å ha litt flyt i utstillingene utover om jeg skal dra henne med på Dogs4all med både internasjonal og nordisk utstilling i november.

Man trenger ikke store hullet i isen før man kan ta en dukkert.

Tenk om vi skulle hatt så lange armer i forhold til vår kropp?

Godt det ikke var tett gjerde så hun fikk fulgt med hele tiden.

Spørs om jeg får ta meg en tur på onsdag igjen, kanskje jeg kan ta en runde i Åsa tilbake for å se om det har kommet noen blåveiser der.

På veien hjem kjørte jeg om Røyse, der var Eldstøen i full gang med å plante salat. Den er tydeligvis ikke avhengig av at jorda er varm for at den skal gro videre. Elstøen Gartneri AS dyrker spesialsalater på friland, produksjonen foregår på Røyse som er en halvøy som stikker ut i Tyrifjorden i Hole kommune. Arealenes beliggenhet er meget gunstige for salatproduksjon. Foruten selve salatproduksjonen er det på gården også såfrøavdeling, drivhus, salatpakkeri og lastebiler som sørger for transport og leveringssikkerhet av ferdige pakkede varer. Salat har blitt et helårsprodukt og hos Elstøen Gartneri AS er salatvirksomheten en helårsnæring.

Jorda damper i solskinnet og vanningen er satt igang.

Jovial er jeg vel ikke

Jovial betyr glad og munter, godslig og gemyttlig. Ifølge astrologene i middelalderen ga planeten Jupiter (stella jovialis) menneskene et lyst og fornøyd sinn. De som ble født når denne planeten stod høyest på himmelen, ble derfor lystige, joviale.

Men det er denne her kanskje?

Om det er samme blåmeisen som okkuperer alle fuglekassene mine er ikke godt å si, men jeg har kanskje en misstanke om at han ikke helt har bestemt seg hvor han skal flytte inn i år. Jeg har jo hatt blåmeiser i fuglekassa med kamera i to år, så nå er det vel på tide med litt småblåmeiser som lager seg egne reder vel.

I går flyttet jeg fuglematen fra garasjeveggen til ei bjørk ved hundegården. Det ble så mye solsikkefrø på gårdsplassen etter vinteren, så det blir bedre å få det litt unna veggene når en skal mate dem til vinteren.

Forhåpentligvis blir en av kassene godkjent og redebyggingen kan starte.

Jeg har ikke så god utsikt fra verandaen på maten nå, men jeg har ganske godt skjul fra noen busker ved hundegården så jeg kan nok få bra bilder til sommeren forhåpentligvis.

Når jeg vasket på verandaen i går og satte ut hagemøblene så fløy det et tranepar forbi. Jeg har stort sett kamera innen rekkevidde, men jammen flyr fugler raskt forbi. Hadde vært gøy å tatt en tur til Sverige til Hornborgasjön. Der er det nemlig tusenvis av traner på våren.

Det er noen jorder på Sokna de pleier å ha tilhold på våren, så jeg får ta meg en kjøretur i morgen for å sjekke litt.

Når vi var på besøk hos Merethe fikk jeg nydelig kort og ikke minst en flott hundeduk som hun hadde brodert selv. Jeg er bitte litt heldig da!