mandag 20. august 2018

Lurven


I starten av august dro jeg til Rakkestad for å besøke Lurven. Lurven var egentlig jente, men kvelden før jeg skulle på besøk fikk jeg en SMS om at jenta var blitt til gutt. Det sier sitt om hvor mye pels han har.


De var mange søsken som hadde en hel stue til disposisjon. Klatrestativ, tunell, sofa og salongbord. Spisebort med stoler. En aktiv gjeng som falt til ro en etter en etterhvert.


Jeg koset med både Lurven og søsknene, leiket med småting og passet på skolissene mine.


Når det knipset med fotoapparatet så var det full oppmerksomhet, for slik lyd hadde de aldri hørt tidligere.


Staslig kar dette her da.


Sju kattunger, så det var greit for han å komme inn i en flokk på to kattepuser her også.


Ferien nærmer seg slutten, men ennå har jeg noen dager til som jeg kan kose meg med dem på.


Lurven var den som skulle dra lengst fra mammaen og søsknene sine. Noen skulle rett i nærheten og en skulle kanskje få bli boende hos mammaen sin.


Det er litt tak i han, det virket som han var sjefen i kullet.


Nå har Lurven vært her noen dager og har sklidd rett inn i flokken.


Det tok en liten stund før han ikke var veldig fokusert på hundene, men med en etter en introdusert så gikk det veldig greit.


Når han ble så trygg i huset at han hoppet over grinda som han ville så flyttet jeg klatrestativet ut i stua. Det satte de stor pris på å få ha foran det store vinduet så de har utsikt utover bygda. Det ble ryddet i noen blomsterpotter så de kunne hoppe opp og ned, for i vindusposten satt de jo avlikevel.


Hvem som er på toppen eller i bunnen varierer, her har Lurven klatret seg til topps og venter på at de andre skal komme seg etter.


Hallo, er dere litt trege eller? Det er her det skjer altså!


Ronja er reine katta sjøl, så det er vel ikke lenge før hun er på toppen av tårnet for å sjekke ut fasilitetene selv tenker jeg.

Usynlig fiende


En bok i kategorien krim ISBN 978-82-02-58053-7 på 367 sider. 

"Kate McKenna blir to ganger i løpet av kort tid utsatt for kraftige eksplosjoner, det er bare flaks at hun overlever. Hun slår seg til ro med at hun har vært på feil sted til feil tid. Det tror ikke venninnen og kontakter broren sin som er politimann. Det viser seg at Kate er involvert i en 10 år gammel drapssak..."

Absolutt den beste boka jeg har lest i ferien, den holdt detaljene på et normalt nivå, spenningen steg og hadde et glimt av kjærlighet. Hvem som kjærligheten blomstret for var rimelig opplagt, men krim og spenningsdelen var absolutt et innslag som holdt seg jevnt gjennom hele boka. Denne ble både startet på og avsluttet i går, så det sier jo sitt om hva denne boka hadde å by på. 

søndag 19. august 2018

Katten Oliver


Når vi skulle hilse på Oliver første gangen så bommet vi litt på klokka, så de var ikke hjemme. Det vil si vi var blitt enige om ett tidspunkt, men kontrabeskjeden kom på FB, og der er jeg bare inne fra pc'n så vi måtte komme tilbake noen timer seinere. 


Så det aller første møtet ble gjennom en glassrute. Tre små pusekatter som var på ivrig fluejakt.


Oliver var en vilter sak som slett ikke hadde tid til å sitte rolig for å få koset seg. Så det var bare å nyte hvert sekund.


Han syntes mine skolisser og litt vide bukse var kjempespennende. Han krøyp inn i buksebeinet så lang han kom og rygget utigjen etterhvert.


Han leiket endel med søstrene sine, men han var flink til å underholde seg selv også.


Dyp konsentrasjon over en skolisse som hadde knytt seg opp.


Man trenger ikke mange dyre leiker til småtasser uansett hvilke rase de tilhører.


Mamma'n bodde også i det samme fosterhjemmet. Det var litt hyggelig at hun kom fram da vi var der, for når vi kom lå hun under skjenken og bare tittet på oss.


Hun lå og lokket på dem, så de kanskje kunne få en liten melkesup, men de virket ikke særlig interessert i det når vi var der. Hun malte og var riktig så fornøyd.


En mann som kan gjøre to ting samtidig.


Det skulle ikke mye til å glede han, så jeg regnet med at han kom til å gå helt banadas når han kom hit og alt stæsjet jeg hadde anskaffet på forhånd.


Den er min altså!


Stor var gleden i heimen når vi endelig kunne hente Oliver hjem til oss.


Bilturen hjem gikk veldig greit, og introduksjonen kunne starte.


Daisy inviterte til leik og ville liksom vise fram hva hun hadde å tilby. Oliver var litt skeptisk, noe fresing når hun var for nærgående, men tødde fort opp.


Innen kvelden kom så var de venner og kunne spise av samme skåla til og med.


Jeg tok med meg Daisy ut i stua så Oliver kanskje kunne sjekke ut rommet på egenhånd. Men da var Daisy rimelig kjapp til å hoppe over grinda for å sjekke opp hva han dreiv med.


Om de får riktig stor fart i dette tårnet etterhvert, så må jeg vel flytte det ned på golvet så det ikke velter.


Ai ai ai en hale som leer på seg...


Helt sikker på at disse kommer til å få stor glede av hverandre etterhvert.


Det tok ikke mange dagene fra han ble hentet før han valset over grinda inn til stua og tok hundene i nærmere øyesyn.


Dronninga bivåner det hele fra avstand. Hun er ikke så ælkin på hundene, men mer makelig anlagt. Han tar gjerne fart og spinner forbi snuta på dem når de ligger og sover i stua.


Ligger til lading for å finne på noe spik.


Det gikk noen dager før han begynte å male, men nå setter han pris på kos han også.


Ronja holder litt avstand når de herjer som verst på kvelden.


Både Daisy og Oliver lærte fort at de var trygge på rommet sitt, så når hundene blir litt for ivrige så søker de tilflukt der.


Jeg for min del er spent på hvem av dem som kommer med den første musa.


Eller kanskje de har nok med hverandre til å gidde å sette inn et nådestøt til andre små firbeinte som de er anskaffet for å ta seg av.


Dette er slett ikke lov, og jeg har bare sett det en gang. Håper de holder seg unna bord og benker, det er ikke lov. De får herje som de vil på sitt eget rom og ikke på mine bord og benker.


Små uskyldige engler


Speilbilde er spennende, han gikk bak for å se om det var en annen pus der.


Når natta nærmer seg så klatrer han opp for å legge seg.


Mens Daisy kryper under noe isteden. Til lading til en ny dag.


lørdag 18. august 2018

Maibarna


Sognafarets nye oppladbare musefelle før vinteren.


Møt Daisy som kom hit først i august. Vi var og hilset på henne i Lier falt pladask for denne selvstendige lille frøkna som ikke var like interessert i å hilse på meg og Patran som søsknene hennes. Men hun hadde et utrolig fasinerende blikk. Ventetiden var lang, men så var hun i hus og kunne innta katterommet sitt med alt utstyret jeg hadde kjøpt til henne.


For å gjøre en god gjerning i samme slengen så ble det en liten pelssak fra Dyrebeskyttelsen Ringerike. De hadd en stor dyrevernssak hvor de har fått inn mange puser og kaniner, så da sendte Patran en melding om de hadde en rød/gul pusunge. Det hadde dem, så da får hun sin røde pusunge. Hun har lenge snakket om å få en Oliver etter Oliver og gjengen i Disneyfilmen.


Oliver er ferdig kastrert, førstegangsvaksinert, chippet og behandlet med ormkur. Daisy hadde godt av å få en kompis å leike med og en som kan holde henne med selskap når ferien min var over. Siden de var født sånn nogen lunde likt, har de stor glede av hverandre.


I midten av juli var vi på besøk hos han i fosterhjemmet hans. Da fikk vi hilse på både mamman og begge søstrene hans.


Før Patran hadde startet jobben med å finne Oliver hadde jeg vært på utkikk etter selskap for Daisey, I flere år har jeg sett en katt utenfor vinduet på jobben. Den er stor, lurvete og gråsjatert med et snev av brunt i pelsen. Ivrig musejeger som sitter helt uanfektet i vegskråningen for å fange mus. Lastebilene dundrer forbi, men den leer ikke på et øre engang. Så når jeg kom over en som var utrolig lik denne jegeren så sendte jeg en melding om den var ledig. Nei dessverre så kom det noen for å hilse på han noen dager etter.


Så jeg skrinla han og Patran betalte sitt depositum til dyrebeskyttelsen Ringerike. Stor var min glede da jeg fikk melding om at de som skulle titte på ikke fikk kattungen, så nå var han ledig om jeg ville ha den. Klart jeg ville ha den! Så nå blir det tre puser her hos oss som forhåpentligvis stortrives i sammen. Daisy skal også steriliseres når hun blir litt eldre. Så nå går vi en musefri vinter i møte forhåpentligvis.


I dag var endelig dagen kommet for at jeg kunne hente hjem Lurven også, slik at flokken er komplett. I går var jeg hos dyrlegen og ordnet time til re vaksinering av Oliver, så skal Daisy og Lurven få grunnvaksine og chip slik at alle er likt utstyrt.


Ronja var den som først ble kompis med alle kattene. Hun er jo nesten på samme størrelse på dem, så hun var vel lettere å godta for dem i førsteomgang.


Det tok noen dager før Mounty var fortrolig med å ha egen pus i hus, men når han første fant det ut så skal jeg si deg det ble vasking etter alle kunstens regler. Oliver er vel den som setter størst pris på vasken så langt.


Det er stadig litt og litt mer gøy å være ute. Nå er det ut og inn av verandadøra når den står oppe, men ut på plenen vil de ha følge. Så når jeg bærer dem ut på plenen og setter meg på trappa, da kan de sjekke ut litt.


De er veldig påpasselige med fuglene. Her er det ganske mye svaler, så når de kommer seilende ganske lavt over plenen på jakt etter fluer kryper kattene sammen også og holder godt øye med hvor de befinner seg.


Det er vel egentlig bare et tidsspørsmål når den første svalen må bøte med livet for små puseklør.


Men kanskje best å holde seg nære trappa om det skulle komme en ørn!