Katten Oliver

Når vi skulle hilse på Oliver første gangen så bommet vi litt på klokka, så de var ikke hjemme. Det vil si vi var blitt enige om ett tidspunkt, men kontrabeskjeden kom på FB, og der er jeg bare inne fra pc'n så vi måtte komme tilbake noen timer seinere. 

Så det aller første møtet ble gjennom en glassrute. Tre små pusekatter som var på ivrig fluejakt.

Oliver var en vilter sak som slett ikke hadde tid til å sitte rolig for å få koset seg. Så det var bare å nyte hvert sekund.

Han syntes mine skolisser og litt vide bukse var kjempespennende. Han krøyp inn i buksebeinet så lang han kom og rygget utigjen etterhvert.

Han leiket endel med søstrene sine, men han var flink til å underholde seg selv også.

Dyp konsentrasjon over en skolisse som hadde knytt seg opp.

Man trenger ikke mange dyre leiker til småtasser uansett hvilke rase de tilhører.

Mamma'n bodde også i det samme fosterhjemmet. Det var litt hyggelig at hun kom fram da vi var der, for når vi kom lå hun under skjenken og bare tittet på oss.

Hun lå og lokket på dem, så de kanskje kunne få en liten melkesup, men de virket ikke særlig interessert i det når vi var der. Hun malte og var riktig så fornøyd.

En mann som kan gjøre to ting samtidig.

Det skulle ikke mye til å glede han, så jeg regnet med at han kom til å gå helt banadas når han kom hit og alt stæsjet jeg hadde anskaffet på forhånd.

Den er min altså!

Stor var gleden i heimen når vi endelig kunne hente Oliver hjem til oss.

Bilturen hjem gikk veldig greit, og introduksjonen kunne starte.

Daisy inviterte til leik og ville liksom vise fram hva hun hadde å tilby. Oliver var litt skeptisk, noe fresing når hun var for nærgående, men tødde fort opp.

Innen kvelden kom så var de venner og kunne spise av samme skåla til og med.

Jeg tok med meg Daisy ut i stua så Oliver kanskje kunne sjekke ut rommet på egenhånd. Men da var Daisy rimelig kjapp til å hoppe over grinda for å sjekke opp hva han dreiv med.

Om de får riktig stor fart i dette tårnet etterhvert, så må jeg vel flytte det ned på golvet så det ikke velter.

Ai ai ai en hale som leer på seg...

Helt sikker på at disse kommer til å få stor glede av hverandre etterhvert.

Det tok ikke mange dagene fra han ble hentet før han valset over grinda inn til stua og tok hundene i nærmere øyesyn.

Dronninga bivåner det hele fra avstand. Hun er ikke så ælkin på hundene, men mer makelig anlagt. Han tar gjerne fart og spinner forbi snuta på dem når de ligger og sover i stua.

Ligger til lading for å finne på noe spik.

Det gikk noen dager før han begynte å male, men nå setter han pris på kos han også.

Ronja holder litt avstand når de herjer som verst på kvelden.

Både Daisy og Oliver lærte fort at de var trygge på rommet sitt, så når hundene blir litt for ivrige så søker de tilflukt der.

Jeg for min del er spent på hvem av dem som kommer med den første musa.

Eller kanskje de har nok med hverandre til å gidde å sette inn et nådestøt til andre små firbeinte som de er anskaffet for å ta seg av.

Dette er slett ikke lov, og jeg har bare sett det en gang. Håper de holder seg unna bord og benker, det er ikke lov. De får herje som de vil på sitt eget rom og ikke på mine bord og benker.

Små uskyldige engler

Speilbilde er spennende, han gikk bak for å se om det var en annen pus der.

Når natta nærmer seg så klatrer han opp for å legge seg.

Mens Daisy kryper under noe isteden. Til lading til en ny dag.