Blir sprek av dette her...

I lunsjen på jobb tikket eller rettere sagt plinget det inn en SMS om at nå var ansvaret for fire border collier overlatt på mine skuldre fram til søndag. Jeg stakk innom når jeg kom fra jobb så de skulle få luftet seg litt før jeg dro hjem for å lage litt middag. Uno, Foss og Shiba satte stor pris på å komme ut i hagen. Jeg holdt dem litt med selskap så de fikk litt tørrprat om både tørken og at åkeren snart var fult treskbar. 

Siden Pink har startet på løpetiden og jeg ikke har møtt disse fire sjarmtrollene mer enn en gang tidligere, så tenkte jeg at det sikkert var lurt å starte safe. Mens de tre andre koste seg i hagen tok jeg bånd på Pink også tuslet vi oppover veien over jordet til vi kom til grinda mot skauen. Bruksanvisningen lå klar og jeg tok den like godt med så jeg forhåpentligvis kunne lære meg navnene. Jeg visste navnene, men hvilke hund som var hvem tror jeg at jeg har full oversikt over nå. 

Etter et kvarters tid så var jeg og Pink tilbake, hun ble trygt plassert i gangen mens jeg gikk for å se etter hagealvene. De anså seg selv som ferdig luftede, så da var det bare å slippe dem inn for å finne plassen sin igjen.

Men når man har noen firbeinte selv også, og ikke minst at temperaturen har kommet ned på levelige 23-24 grader og sola gjemmer seg bak ei stor sky. Da må man ut på tur med egen gjeng også. Siden pappa allerede hadde vært på langtur i dag ble Ronja hjemme. De er ikke helt kompiser ennå, litt for gira til vi kommer igang liksom. Så da fikk hun bassenget og tennisball som dagens trim.

Som om regnskur skulle være noen trussel...

Vi legger i vei med godt mot og jeg kjenner at det har vært mange late dager i sommer, så nå er det på tide å få inn litt form igjen til ferien starter på onsdag. Da er planen noen fjellturer forhåpentligvis.

Det var ikke mange drøppene med regn vi fikk på turen, nesten litt stusslig for det begynte å bli ganske varmt etterhvert.

Sola tittet skikkelig fram en stund så jeg begynte så smått å planlegge en tur rundt om hengebrua, så de kunne få avkjølt seg.

Som den evige pessimist, men med et snev av optimisme i dag håpet jeg at jernbanebrua ikke var revet ned ennå, slik at det gikk ann å forsere jernbanen på vei hjem.

Siden vi gikk motsatt vei av hva vi pleier så ble det den korte varianten. Bakken opp til gården er ganske bratt og med tanke på at jeg skulle ut på en tur til i kveld så fikk vi starte litt pent.

Det viste seg at jeg støtte på hindringer lenge før jeg hadde regnet med. Noen jobbet tydligvis med vanninntaket sitt. Det er noen ganger siden som vi gikk tur det at vi så det var boret etter vann. Nå skulle de tydleigvis ha det inn i huset sitt.

Når vi kom til jernbanen så måtte vi kikke begge veier før vi gikk over. Tog kommer ganske fort, men fordelen når det er sånne planoverganger så tuter de som regel før de kommer.

Når en har gått tur samme stedet mange ganger så kjenner hundene seg igjen og jeg merket at de hadde forventninger om et bad ned i bakken ved Væla.

Det var ikke så mye vann, men de fikk da duppet seg.

Og ikke minst drikke så de ble gode og avkjølet. Halvveis på vei hjem, så det passer bra.

Den spennende delen var om vi kom oss over jernbanen uten for mange kromspring.

Det var vel bare å konstatere at det kanskje kom til å ta en tid før vi går runden rundt hengebrua igjen.

Eller så får vi i det minste starte fra denne kanten så vi slipper å gå veldig langt for å komme tilbake om det ikke går.

Elva har vokst, om det ikke er mye, så har den nå blitt litt mer vannfylt enn forrige uke.

Når Anne byr på en liten forfriskning etter foring av hunder, så er det bare å ta dem med seg hjem og nyte når kveldstellet er vel unnagjort.

Når de hadde spist maten sin tenkte jeg at de hadde gått av en tur så de fikk litt sosial omgang før de skulle legge seg til kvelds. Godt jeg er så kjent der at jeg har noen turnalternativer i nærområdet.

Foss la ann tempoet, så vi fikk godt driv over jordet og ned ved kirka. Ved kirka var det mye som skulle sjekkes ut før vi kunne gå videre.

I vår ble det nytt gjerde rundt kirka, så nå ser det riktig så staselig ut.

Tenkte jeg først bare skulle gått rundt om undergangen og veien opp igjen. Men det var forholdsvis varmt i kveld også, så da hadde de nok satt pris på litt vann tenkte jeg. Mente å huske at Anne hadde lagt ut et badebilde av dem når de var på ferie.

Dermed ble det bort til bensinstasjonen og ned til elva for et kveldsbad.

Begge gutta satte stor pris på det, men Pink ble lettere fornærmet. Vann nei det holdt om hun hadde i vannskåla si. Så det så!

Uno og Foss var lettere fornærmet over å ikke få bade løse, da de stadig ville ha meg med ut i elva. Vannet var sikkert godt nok det, men jeg hadde ikke tenkt å bade der i kveld. Vi hadde flaks og var der helt aleine, så vi hadde stor plass og boltre oss på.

Langt om lenge så gikk vi opp igjen og bare fortsatte over riksveien slik at vi kom opp igjen på den andre veien som vi startet på.

Men i disse ferietider så måtte vi vente litt før vi kom oss over veien. Skikkelig trafikk begge veier selv om det begynte å bli litt seint. Det er vel fellesferien som er over.

Både lokalavisa og hundeblogger skulle leses, så vi tuslet en stund for nå hadde Foss skjønt at det gikk ann å roe ned tempoet bitte litt.

Godt det ikke kom tog, for her er det ikke høyt under. Det er nesten så jeg må bøye meg for å komme gjennom.

Turen ble på en times tid, så når vi kom opp igjen burde de være godt fornøyd. De fikk hvert sitt griseøre før jeg sa takk for turen, god natt og vi sees til frokost.

I morgen er det EFIT igjen, så da blir det nok en veldokumentert dag å følge regner jeg med. Det er litt gøy å være med på det når en veit at det skjer litt iløpet av dagen som kan være litt greit å lese om for andre også.

Lukrativt dette her, både kaker og bil...