Et katteliv

Når pappa har startet med tresking ble det brått høsten til tross for at det er tidlig i august. Tørt og lite med korn ble det, så det var ikke ofte det ble noe tømming i hengeren. Men sånn er det når en er avhengig av både værguder og andre uhåndterlige vesner for å få fram en bra avling.

Wips så er det traktoregg av halmen og kuene kan spise seg mette til vinteren.

Det er først når en får små vesner i hus at en ser at plenen godt kunne fått en liten runde meg plendyret. Så etter jobb ble plendyret tatt fram slik at Daisy ikke skulle gå seg vill i jungelen.

Endelig på rett vei for å få kos isteden for å være ute blant denne ekle grønne saken som vi kaller plen. 

Det er ikke lenge hun vil være ute, hun er veldig rask til å finne veien opp på verandaen igjen.

Hun hadde vært her en snau uke og hoppet ut og inn av rommet som hun ville. Grinda var vel mer for  at hundene skulle la doen hennes være i fred og ikke stjele all maten hennes.

Denne lar seg ikke plukke på nesa av noen hunder, så motet er stort til tross for at hun er liten.

Jeg trodde Mounty skulle ble overbegeistret når han fikk egen katt i hus, men det er tydeligvis mye grommere med andres puser enn egen pus. Ronja og Hailey ser på henne som en potensiell leikekammerat, men Ronja skulle helst sjekket henne litt mer ut enn det Daisy setter pris på ennå. Hailey er lettere skeptisk ennå, men bare Daisey snur rumpa til er hun straks mye mer modig.

Når jeg vasket golvet så hadde jeg med meg to veldig ivrige hjelpere. Særlig spennende var det på badet. Daisy var ikke fult så begeistret når jeg tok fram hånddusjen for å spyle av litt såpe. Men hun stakk ikke av. Ronja fulgte spent med fra avstand. Hun er ikke overbegeistret for hånddusjen hun heller.

Hun synes absolutt at jeg kan vaske ferdig isteden for å ta bilder av dem.

Hun har lokalisert sikre hjemmesteder i tilfelle hun må søke tilflukt for hundene. Ikke så greit å vite hvor langt en kan tøye strikken med hundene før de blir skikkelig kjent.

Føler seg rimelig trygg når hun kan vaske seg isteden for å ha fult fokus på Ronja.

Jeg synes hun rett og slett er helt nydelig. Kjempe godt fornøyd med henne.

Klatrestativet får virkelig gjennomgå, så det skal bli gøy å se hvordan hun reagerer når hun får en kompis på samme alder å måle krefter med. Fram til nå så har hun blitt riktig så freidig med hundene. Nå svinser hun rundt i stua og har til og med lurt seg ut på verandaen når jeg satt der en ettermiddag og leste ei bok.

Det er nok bare et tidsspørsmål før hun våger seg ut på plenen på egenhånd også for å jakte mus. Om det er noe som leer seg så er hun veldig ivrig, så hittil har byttedyrene holdt seg til møll og fluer, men hun vil nok ha større utfordringer å bryne seg på når hun blir eldre og motet vokser.

De siste dagene har hun tilbragt mer tid i stua enn på rommet sitt. Men hun har funnet ut at det går ann å krype inn i klesskapet på rommet hennes. Klatre hyllene oppover til hun kommer til laken og dynetrekk. Jeg vet ikke helt om jeg er så begeistret for det, men det er sikker en knallfin hule for henne der.

Hun er sterk i frampotene, for hun heiser seg opp uten å bruke bakbeina før hun skal over kanten på avsatsen.

Dyp konsentrasjon

Strakeste veien

Bare man er målbevisst så er det utrolig hva man får til her i verden.