Helge jobben er over

Litt før ni var jeg på plass i dag for å lufte og fore border gjengen for siste gang. Shiba luftet seg i hagen mens vi andre tok en runde ned ved kirka og bortover jordene før vi endte opp hjemme igjen. De poserer villig, så det er bare å knipse i vei. 

Den dagen det var så veldig varmt ble det noen bilder i hagen isteden for tur. Turen ble utsatt til kvelden, men innlagt bading.

Uno syntes jeg var skikkelig kip som ikke kastet ballen med en gang.

Foss derimot hadde ingen som helst planer om at noen andre kunne komme i nærheten av kongen hans. Jeg fikk ikke lov å kaste den engang. Nei den skulle han ha full kontroll på til enhver tid.

Shiba delte mer enn gjerne. Men vi klarte å suse bort den ballen da. Spørs om den dukker opp igjen når en minst aner det.

Hun synes jeg var ganske treg med å kaste ballen.

Til slutt satte hun seg rett ned.

Når jeg kastet så spratt både hun og Uno etter ballen i en forykelig fart. Hvem som gikk vinnende ut av runden varierte noe.

Denne gangen var det Uno som gikk seirende ut av løpet.

Foss stiller opp som psykisk støtte i kampen om ballen.

Uno kom rett tilbake til meg med ballen for å få en ny runde å løpe etter den.

Shiba som er hele 11 år i dag!

Foss kunne nok tenkt seg ballen selv, men alternativet med å slippe sin egen var vel egentlig ikke noe alternativ så det ut til.

En veldig stille herremann som slett ikke krevde mye, tødde litt opp da vi var på tur, men var mest oppgitt over kveminga til de andre. Så han holdt seg stort sett ved siden av meg, helt til det luktet litt i overkant interessant i veikanten.

Alle med sin personlighet

Da ballen ble borte kom Uno med en bøtte, men det var ikke lenge den var hel for å si det sånn.

Shiba ville også gjerne bære bøtte.

Foss ble et øyeblikk litt i tvil på hva han skulle gjøre, men valgte å beholde kongen.

Takk for en trivelig helg, sikkert overlykkelig når Anne og Lars kom hjem fra helgeutflukten.

Alle gårder med respekt for seg selv har et stabbur.