Hvor kommer myten fra om at hunder og katter er erkefiender?
Katter er ikke redde for hunder, men den vil som regel framstå som truende når den oppfatter en situasjon som utrygg.
Når en hund ser en katt for første gang, er det som når den ser en kanin eller en fugl: Hunden prøver å jakte på det andre dyret. Katten synes ikke jakten,eller leken, er spesielt morsom og forsvarer seg. Dermed får katten en dårlig erfaring med hunder. Hvis katten flykter, har hunden lært at det er morsomt å jakte på katter. Hvis katten forsvarer seg, lærer hunden at katter er skumle.
Hjernen sammenlignes med dyrets vekt. Større dyr har ofte større hjerner enn de som er mindre, men de er ikke alltid mer intelligente. Forskerne ser i stedet på hvor stor hjernen er i forhold til kroppen – såkalt EQ – som er direkte forbundet med intelligens. Her vinner hunden en knepen seier med EQ på 1,2, mens katten ligger på om lag 1,0.
Kompleks hjernebark tyder på kloke tanker. Foldene på hjernen, hjernebarken, er det sentrale området for både hukommelse, problemløsning og bearbeiding av informasjon. Katten har nesten dobbelt så mange hjerneceller her som hunden – 300 millioner, mens hunden har 160 millioner.
Det innebærer at katten har mulighet til å lagre mer data i hukommelsen.
Katten husker mat i lengst tid. Mennesker er ikke de eneste som kan tenke tilbake på tidligere hendelser. Nye forsøk har vist at både hunden og katten har en såkalt episodisk hukommelse som forbinder bestemte minner til tid og sted. Episodisk hukommelse: Hund og katt: Katten husket sine matskåler, og hunden husket sine kommandoer.
Korttidshukommelse: Hund og katt. Dyrene presenteres for en rekke bokser og lærer at en lampe viser hvilken det er mat i. Katten kan huske lampen i 16 timer, mens hunden glemmer den etter fem minutter.
Verken hunder eller katter er fødte matematikere, men begge de to artene ser ut til å kunne treffe valg på bakgrunn av mengder. I et forsøk skulle hunder og katter velge mellom to matskåler, men uten å kunne se innholdet. Den ene skålen var fylt med mat, mens den andre var tom, men behandlet med duftstoffer, slik at dyrene ikke kunne snuse seg fram til maten. Det eneste de hadde å gå etter, var antallet prikker over hver skål. Den fulle skålen hadde tre prikker, og den tomme hadde to prikker over seg.
Gjennom en forsøksrekke ble hunden og katten trent i å forbinde antallet med om det var mat i skålen eller ikke. Etter hvert ble de flinkere til å velge – men hunden klarte seg litt bedre enn katten. Forskerne kan likevel ikke utelukke helt at dyrene brukte konturen eller tettheten av prikkene til å peke ut den fulle skålen.
Hunden kan ikke hamle opp med sin egen stamfar, ulven, når det gjelder tallforståelse. I et forsøk så hunder og ulver på et antall ostebiter som ble lagt i to skåler, men uten å kunne se den totale mengden. Ulvene var bedre til å velge den skålen det var mest ost i. Tallforståelse er en viktig evne for flokkdyr, når de for eksempel skal vurdere sin egen styrke i forhold til en annen flokk. Når vi temmet hunden, ble evnen etter hvert svekket.
Huskatter vil spise både hjemme og ute. Som et sosialt dyr har hunden automatisk en fordel i intelligenstester, fordi det typisk krever samarbeid med mennesker. Men i kategorien selvstendighet kommer kattens evner til sin rett. Selv om en katt blir fôret, har den fortsatt et instinktivt behov for å klare seg selv. I en studie ble 100 huskatter som levde i byer, utstyrt med kamera og GPS. Opptakene viste at de gikk på jakt rundt om i nabolaget og i gjennomsnitt fanget et bytte minst fire ganger i uken. Hunden har derimot blitt temmet gjennom tusenvis av år med avl og har mistet evnen til å klare seg selv.
I et sirkus i Moskva går katter på line, kravler opp tau og hopper gjennom ringer. Med litt tålmodighet kan vanlige katteeiere også trene katten til å gi labb, gå i bånd og bruke et vanlig toalett. Men prestasjonene blekner sammenlignet med hva hunder kan trenes opp til. En av de store stjernene er bordercollien Chaser, som har lært navnene på tusen forskjellige leker. Chaser har til og med en forståelse for enkle setninger og vil for eksempel bare lete etter ballen når den får kommandoen «finn ball», mens den ignorerer beskjeden «ball finn», selv om det viktige ordet ball inngår.
Faktisk er hunder flinkere i språk enn forskerne tidligere har trodd. I et forsøk fra 2016 ble 13 familiehunder hjerneskannet mens de hørte på eierens stemme. Skanningene avslørte at hundene reagerte annerledes på ekte ord enn på tulleord, uansett hva slags tonefall ordene ble sagt i. Hunden vinner med andre ord helt suverent når det gjelder læringsevne, men en del av forklaringen er sannsynligvis at «menneskets beste venn» er sterkt motivert av ros og anerkjennelse, mens katten heller utfolder nysgjerrigheten på egen hånd.
Kommunikasjon og sosiale relasjoner ligger i hundens DNA helt tilbake fra ulveflokken. Men i et forsøk som testet hunders og katters kommunikasjonsevner, klarte katten seg overraskende godt. I studien sammenlignet ungarske forskere dyrenes evne til å forstå en form for kommunikasjon som er helt selvfølgelig for oss mennesker, men ikke nødvendigvis for dyr: å peke på noe. Forsøket var delt inn i to runder. I første runde pekte forskerne ut retningen til en matskål fra forskjellige avstander og i kortere og lengre tid. Denne delen av kommunikasjonsøvelsen klarte katten like godt som hunden. I andre runde ble det vanskeligere. Nå skulle dyrene selv prøve å gjøre eieren oppmerksom på hvor en utilgjengelig matskål var gjemt. Hunden var en god del flinkere til å skaffe seg eierens oppmerksomhet.
At hunden er mer tilbøyelig til å kommunisere og søke øyekontakt, er også kjent fra et annet forsøk, der en oppgave bare kunne løses med hjelp fra mennesker. Både hunder og katter kan altså lære å forstå en pekefinger, men hunden er flinkest til å kommunisere med oss.
Når det gjelder intelligens, får hunden og katten skarp konkurranse av arter som ikke er like populære som kjæledyr. Grisen scorer høyt på alle tester og er for eksempel flink til å gjenkjenne symboler. Kakaduer produserer sine egne verktøy, og fisker har en overraskende god langtidshukommelse.
4-3: Hunden seirer over katten. Hunden vinner særlig på læringsevne og iver etter å kommunisere. Som flokkdyr er den oppsatt på å samarbeide og få ros, og det gjør den til en ideell forsøksdeltaker. Katten er mer skeptisk til forskernes dagsorden, og evnene den har, er ikke like enkle å undersøke.
Test kjæledyret
Legg en godbit inn under en lav sofa der hunden eller katten din bare kan få inn poten. Hvor raskt får den fatt i maten? Under et halvt minutt gir tre poeng, lengre tid gir to poeng, og hvis den gir opp, får den bare ett.
Skulle vi lagt oss til å sove litt eller?
* *
