søndag 5. januar 2020

Når jeg lukker øynene

Akkurat nå var jeg ute for å ta bilde av månen

Jeg fikk denne kalenderen i julegave av ei på jobben, Håper på mye inspirasjon gjennom året med små gullkorn hver måned fremover. Tenkte kanskje det var lurt å starte med den i dag, så får resten komme seinere.



Ukens tanke
Det har ikke bare vært en tanke denne uka. Det har vært mange tanker, men egentlig rundt samme tema. I fjor på samme tid hadde jeg også noen veldig svarte dager. Jeg hadde vel egentlig trodd at jeg ikke skulle være i samme situasjonen igjen. Men nytt år og ikke så veldig mye å gå på dette året heller. Egentlig skulle man gitt seg selv råd som om man var noen andre. Tenk hvor mye enklere det er å gi andre råd og himle oppgitt med øynene eller sukke tungt og oppgitt dersom de ikke gjør som du har rådet dem til. 

Ukens favoritt dag
Må trolig bli lørdag, med reint hus, reint på senga, nyvaskede klær, tur i skauen med hundene, middag i stua med Patran. Fotoapparatet var framme og foreviget både natur og månen som var blitt nesten halv.

Ukens mest leste innlegg
Var "Fem en fredag" som er en bloggutfordring om å fortelle fem ting en fredag. Temaet varierer fra uke til uke. I år er første gangen jeg er med på dette og planen er å gjøre det hver uke framover. 



Ukens irritasjon
Det finnes ikke noe verre enn å bli møtt med taushet. Når du forventer svar, når du venter på at noen skal ta kontakt, når du forventer en tilbakemelding, når du tar kontakt og fremdeles blir møtt med taushet. Når du innerst inne tenker... Hvorfor i all verden gidder jeg dette her langer...

Ukens opptur
Det kom snø så holka som har preget hele gårdsplassen, veien og jordet forsvant. Det kom ikke mye, men det hjalp i det minste på glatta. Jeg har meldt på Bella på utstilling i Letohallen igjen i starten av februar.



Ukens nedtur
Dager med taushet. 

Neste ukes mål
Finne flere lyspunkter så jeg kommer meg ut av denne tomheten som har preget livet mitt i jula. Ingen mørke tanker, men en enorm tomhet og ikke glede i noe, energien på bunn og ingen lyspunkter i horisonten.



Ukens anbefaling
"En dag i desember" som er boka jeg leste i romjula, ikke akkurat denne uka, men det er ikke mange dagene unna.



Ukens selvskrevne dikt
Når jeg lukker øynene kan jeg kjenne lukten av deg.
Når jeg lukker øynene kan jeg fremdeles føle hvordan du tok i meg.
Føle nærheten av deg.
Hvordan du sakte kjærtegnet meg.
Jeg kjenner hvordan hver fiber i kroppen sitrer etter mer...
men du er ikke her.
Når jeg lukker øynene kan jeg føle deg
Når jeg lukker øynene kan jeg late som,
late som du er her.
Hvordan du savner meg like mye som jeg savner deg.
Jeg kjenner varmen av kroppen din, lukten, smaken...
men du er ikke her.
Når jeg lukker øynene kjenner jeg tårene.
Tårene som presser på,
vil ut, vil vise at det sårer.
Savnet står der som et åpent sår...
til du er her igjen.

6 kommentarer:

  1. Jeg har lest, jeg får tanker, jeg kjenner igjen og jeg tar del av ordene, kan ane hva de forteller og lese litt mellom linjene. Förstår så langt det er mulig. Finnes beröringspunkter. Vi har sikkert helt ulike sider å se det fra, ulika porter å gå in idet i ... men vi är där... kommer og går. Diktet ditt berörer, savnet står som en sky, nå mörk, muligheter for lys etter hvert, tiden gir og tiden tar.
    Jeg fikk en sån fin kalender som du viser av min beste venninde i Oslo noen år för hun döde. I dagene nå er det fem år siden hun gikk in i evig sövn.

    SvarSlett
  2. Tror vi alle har visse perioder i livet hvor vi kjenner litt ekstra etter. Tror ikke det er helt sunt om vi bare skulle skli gjennom uten noen små daler og høye tinder. Det løser seg stort sett, kanskje ikke alltid slik vi forventer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er de vanskelige tider som gir oss mest, vi kanske bare ikke får det med oss akkurat då, det går framover da også men vi synes vi står stille. Det er liksom etterpå det bärer frukt. Å lufte litt på det er en fin måte å bäre det. Det meste löser seg, ser tydlig nå og siden noen år tilbake hvilket rikt liv jag har. Noe skapt ut av akkurat det der vanskelige, som så umulig ut.

      Slett
    2. Noen grep må man ta som kan være vonde, men på lang sikt være riktig bra. Man skal ikke bære på mer enn nødvendig.

      Slett
  3. Fantastiska månbilder! Antingen har jag inte tillräckligt bra utrustning eller så ligger felet hos mig men jag har inte kommit i närheten av att få så fina bilder.
    Jag blir väldigt berörd av din dikt och saknaden känner jag igen. Jag tror att vi har olika orsaker till att vi saknar någon men känslan är nog densamma. Hoppas att du kommer ut ur den här lite nedstämda perioden och upptäcker att livet är bättre än det verkade.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kjøpte meg et kompaktkamera i fjor Nikon coolpix P900. Jeg er ikke stor fornøyd med det, men det har en helt utrolig zoom, eget forhåndsprogramert program for å ta bilder av månen osv, så når jeg vet at ting er langt borte når jeg skal ta bilder bruker jeg dette kamera. Til macrobilder er det helt ubrukelig.

      Slett

Legg igjen en liten hilsen, det hadde vært hyggelig...