Naturens egne kunstverk

Den tredje uken i 2020 hos Elisa Matilda. Denne her uken er det fem random spørsmål som vi skal svare på. Kikk inn hos Elisa Matilda du også om du vil være med denne helga. Det går ann å være med i tre dager, så du har helga på deg. Ukas første spørsmål er Vem ringde dig sist? Det husker jeg ikke, så da måtte jeg sjekke telefonen min. Det viste seg å være ei jeg jobber sammen med for å fortelle meg at hun ble litt seinere på jobb den dagen, det vil si 9. januar. Det er ikke ofte min mobil ringer, det går stort sett i SMS og snapchat. Jeg ringer ikke mye jeg heller.

Vad händer i din stad i helgen?

Jeg skal ikke noe, men det er både kino og noen kulturelle arrangementer som går av stabelen. 

När höjs ditt blodtryck?

Det forholder seg forholdsvis rolig nå iforhold til når jeg var yngre. Jeg har vel funnet ut at det ikke hjelper det minste, men er vel heller mer bevisst på å unngå situasjoner som kan øke det. Men når jeg føler meg sint og frustrert er en god start på høyt blodtrykk. Når jeg finner ut at ting blir holdt skjult for meg av noen jeg forventer forteller meg om ting. Stort sett alle som holder kjeft om ting de burde fortalt. Folk som sutrer uten å legge to pinner i kors for å prøve å lette situasjonen sin.

Hur många länder har du varit i?

11. Norge (Svalbard), Sverige, Danmark, Finnland, Tyskland, Cypros, Hellas, England, Spania, Marokko, Nederland

Vart är du på väg?

Ja si det... hadde du spurt i går så hadde jeg hatt klare mål, men i dag så er jeg bare tom og har ingen mål og mening om hvor jeg skal videre. Jeg skal hjem fra jobb, men etter det ble brått et helt åpent landskap i forhold til i går på samme tiden.

Når man sover med vinduet oppe og temperaturen svinger fra mange varme til mange kulde grader, da blir det frostroser på vinduet på morgenen. Går man litt nærmer så er det utrolig mange små detaljer og ikke en frostrose er lik en annen. Når man ser slike ting så må man passe på å være kjapt ute med kamera, for wups så er de smeltet.

Kom ikke her å si at det ikke er mye nydelig i naturen om man hever blikket litt opp fra mobil og andre skjermer man bruker i hverdagen. Jeg skulle ha en stille rolig år egentlig, men nå har det brått blitt billetter til både det ene og det andre utover våren. 

Det starter allerede i januar med foredrag på Gledeshuset i Hønefoss som jeg fikk i julegave, oppdretterseminar i februar, konsert i Nes kirke i mars, ingenting i mai ennå så vidt jeg husker, før det blir Urbane Totinger i juni og Countryfestival i juli. 

Da gjenstår det vel bare å planlegge litt sommerferie da. Eller kanskje jeg skulle ta en skikkelig heisatur.

Med vindvær, regnvær og kuldegrader, så kommer måneskinn og hele verden ser helt polert ut.

Det er en stund siden hele himmelen var dekket av perlemorskyer. Jeg postet ingen da, for da hadde jo mine bilder druknet i alle andre sine. Neida, jeg hadde ikke tømt kamera mitt og glemte de rett og slett bort. Jeg postet bare ett på instagram som jeg tok med mobilen.

Men de var nydelige da. Perlemorskyer, eller polarstratosfæriske skyer, er lysende, ofte linseformede skyer som opptrer i stratosfæren. Skyene er vanligst å se om vinteren, for eksempel i Norden, Alaska, nordlige Canada og Russland, og i Antarktis. Perlemorskyer er en type iriserende skyer. Disse vakre skyene, som spiller i alle regnbuens farger, blir dannet på høye breddegrader (nord for ca 60 grader nord og sør for ca 60 grader sør) om vinteren i forbindelse med sterke luftstrømmer over fjell. Skyene blir dannet i en høyde av 20-30 km over Jorden og ligger dermed mer enn dobbelt så høyt som vanlige fjærskyer. Perlemorskyene består av iskrystaller. De flotte fargene oppstår ved at solstrålene avbøyes når de går gjennom iskrystallene i skyene (diffraksjon).