Etter jobb på mandag var det spådd solskinn, tirsdag og onsdag var det spådd regn, så da var det å finne på noe mandag. Jeg tok med meg noen hunder og lempet de i bilen. Parkerte på stadion og gikk Schjongslunden rundt for å knipse høstfarger elvelangs.
Kommunen har jo brukt vanvittig med penger på å så en sti de få meterne det ikke fantes noe sti, slik at en måtte gå noen meter i ei bakgate og gjennom Søndre park, før en kunne fortsette ned på Petersøya og elvelangs til Gladtvedt brygge.
Det er en fin sti å gå elvelangs derfra, der er det både gamle folk som tusler og spreke folk som rekker både to og tre runder før jeg er kommet helt i enden.
Jeg var litt i tidligste laget her også, det må nok komme noen kuldegrader før det blir skikkelig med farger elvelangs. Om ikke lauet visner før det blir kaldt, da blir det bare brunt lau alle steder.
Når en er der på ettermiddagen skal det godt gjøres å knipse noen bilder uten å få med seg noe folk. Jeg synes ikke det er så trivelig med masse ukjente folk på bildene når man skal ta litt stemningsbilder.
Hagehonningsopp påsto
artsorakelet at det var. Dette er en side som jeg bruker mye for å finne ut hva ting jeg ikke vet hva heter egentlig er for noe.
For de som ikke er så spreke så kan man sette seg ned og ta en hvil eller stoppe og skravle litt med kjente.
Når man er kommet ut av stadion området så starter den nye elvelangs stien, som strekker seg over ganske mange kilometere om man går den fra den ene enden til den andre.
UT.no har registrert tur der på vel 7 kilometer totalt. Det er ikke så vanskelig å finne fram uten appen heller.
Jeg har planer om å gå den på kveldstid også, da det har blitt lyssetting langs hele elva nå et langt strekke.
Nedenfor krematoriet og på vei til Petersøya. Stien svinger en runde der også, men jeg gikk bare over parkeringen og fortsatte på den gamle stien som har den samme lyssettingen. Der her jeg gått når det er mørkt tidligere, men der er det mye mer lysforurensing fra byen.
Før vi kom så langt gjorde vi en liten titt innom søndre park. Der var det heller ikke de helt store høstfargene, så vi gikk likegod ned på stien igjen og fortsatte elvelangs.
Når det ikke var helt som jeg hadde tenkt, så fikk jeg gjøre det beste ut av sånn det var. Ronja var med for det var lenge siden hun hadde fått seg en runde i byen nå. Hun setter stor pris på byturer, for da er det jo så mye mer å lukte på enn det der er når vi går en vanlig runde hjemme her.
Flinke til å posere for kamera er dem, de har jo blitt tatt noen bilder av opp gjennom årene.
Hønefoss er en by med mye grønt.
Nå som det er oktober så er det rosa lys mot oppgangssaga på kveldene.
Jeg kunne laget ett eget innlegg om høsten og oppgangssaga, men jeg skal begrense meg litt. Til tross for at det ble fryktelig mange flotte bilder der.
Det er vel ingen som aldri har tatt et eneste bilde av oppgangssaga i en eller annen variant. Jeg har mange varianter.
Man blir ikke god til å ta bilder om man ikke tar bilder i forskjellige vinkler og i forskjellige lysforhold. Bildetaging er som alt annet man driver med i livet, man må trene.
I både medlys og motlys, du velger lysforhold etter hvilken effekt du vil oppnå.
Videre gikk vi opp forbi kraftverket, for jeg regnet med at det kanskje var ganske fint langs elva forbi fossen også.
Jeg hadde regnet med at villvinnen hadde vært ill rød på veggen her nå, men som du ser så er det ikke mange kvistene som henger der.
På toppen av fossen så det mer som forventet ut.
Når det er vindstille blir det flotte vannspeilinger
Her skal det bli lyssetting av jernbanebrua går det rykter om, så da må en vel hit en kveld også.
Det var litt seint på ettermiddagen etterhvert så det var ikke sol alle steder. Men fargene kom ganske bra fram avlikevel.
Det er gjort en formidabel innsats for at byen skal ta seg forholdsvis bra ut de siste årene.
Disse fuglene holdt et svare leven når vi passerte.
Kråkene brøy seg døyten om alt bråket fra de andre fuglene. Byfugler er ganske makelige anlagt.
Som du ser så er det ikke bare på fjellet det er flotte farger.
