Husmorferie på Teinvassåsen

 Vi fikk til en liten husmorferie den uka som jeg har hatt ferie, så da ble det ei overnatting på Teinvassåsen. Vi har vel fått det til en 3-4 år nå. Alltid godt med en tur i fjellet på høsten. Vi stoppet på Nesbyen for å handle litt til middag og frokost dagen etter.

Hundene fant raskt ut hvor kjøkkenet var og når vi hadde planer om middag. Siden vi hadde dratt opp midt på dagen så hadde vi litt tid før middag. Vi sjekket kartet på Fjelltoppjakten og fant to topper like ved hytta, 

Vi tok bilen og kjørte ned til Høgdefjell for å ta ettermiddagens første innsjekking.

Jeg har vært på Høgdefjell tidligere, men da dreiv jeg ikke med noen Fjelltoppjakt. Så da var det bare å ta turen en gang til.

Det var ikke en levende sjel her heller, så da fikk hundene fortsette å løpe løse. Det er årets første fjelltur for dem uten bånd, så dette blir mer trim enn de har hatt på et halvt år.

Det var ikke mye sol, men det var oppholdsvær i det minste.

Det er en veldig kort tur egentlig, så det tok ikke lange tiden før vi så varden vi skulle til.

Det er et lite bratt parti, men det var så si det eneste stedet som det var klinete også. Der hang vi litt å dinglet i lyngen på vei tilbake til bilen. Men det gikk helt greit uten søle i rumpa.

Det er  utsikt fra  toppen der og vi har fult utsyn utover hytteeldoradoet.

Jeg har ennå ikke funnet noe sted jeg kunne tenke meg å kjøpe hytte, for jeg trives best hjemme. Men det er greit å være med andre som har hytte, på hyttetur.

Hundene ledet ann og fulgte stien, Brått tok Varga en liten ut til siden, og da fløy det opp tre ryper. De hadde allerede fått hvite vinger, så snøen kommer snart i fjellet.

Det er lettere kupert ut mot toppen av fjellet.

Vi nådde toppen, sjekket inn i fjelltoppjakten og glemte rett og slett å skrive oss inn i turboka som trolig lå i postkassa på varden.

På toppen er det flatt. Det er nok en topp som mange går opp til, for stien er brei og tydelig. Opp på denne toppen kan du ikke gå deg bort.

Det er jo kjekt med en våt høst, da er det mengder med vann til hundene alle steder. Det benyttes av alle, til og med Varga.

Vi kom tilbake til bilen som vi hadde parkert ved den improviserte kirkegården som ligger langs veien opp mot hytta ril Øveren.

Om en ikke hadde lest for nøye på steinene så kunne en trodd at det var hytta til en seriemorder som er der.

Sikkert litt kreapy første gangen du er der er det noen som tenker, men jeg trodde aldri det var ekte graver.

Det er blitt Passpay betaling på alle veiene der nå, så det er egentlig ikke noe billig område å bruke hytta mye på. Siden det andre innsjekkingspunktet var langs samme bomveien, så tok vi med oss den også når vi var nede i veien til Govatnet.

Beitekos

 

Disse Charolaisene har jeg ikke noe forhold til. Disse kjører jeg bare forbi når jeg skal til og fra Sokna. Det varierer litt hvilke jorde de går på, men disse er ikke i skauen på sommeren. Det er litt merkelig synes jeg. Hvorfor ikke benytte seg av utmarka når man har kyr.

Det er ikke så ofte jeg stopper her, for jeg synes ikke disse er så fine. Jeg har litt mer sansen for hereforden jeg. De er hentet i skauen nå, så jeg bør vel stikke innom i fjøset for å treffe dem igjen også. Spørs om det blir på onsdag når jeg plukker opp Sofie.

Noen av disse var litt nysgjerrige da, men de har strøm trå innenfor gjerdet, så da er det ikke så enkelt å få litt kos. Ikke sikkert denne rasen er så kosete av seg sånn opprinnelig heller,

Ferien er over for denne gang og nå er det bare å vente på jula for neste langfri. Men forhåpentligvis så kommer det mange flotte helger. Det kan da ikke bli dårlig turvær i alle helgene som gjenstår i år. Jeg har vært på hyttetur i ferien, med mange topper på fjellet. Dette kommer fortløpende utover uka.

Denne ferien har vært bra til tross for noen regnskurer, men totalen har vært bra og jeg har holdt på med endel forskjellig. Patran har vært på besøk et par helger og jeg har hatt Sofie på overnatting.

Det er ikke bare hos meg det er bløtt, kuene har også vaset seg uti gjørma og trått i sta til knes. På fjellet var det også tidvis bløtt, men egentlig overraskende tørt andre steder. Men vi valgte egentlig ruter som vi håpet ville være tørre. Det er bare å unngå myrer etter beste evne.

Det var ikke alle som var like skitne, men noen hadde tydeligvis lagt seg i klina og fått gjørme langt opp på låret.

Det var forholdsvis stor fargeforskjell på dem. Noen nesten helt hvite, mens andre var mer brune, eller mørk beige.

I natt var det sesongens første frost natt. Den hadde ikke jeg fått med meg i forkant, så jeg er litt spent på om tomatene har klart seg inne i drivhuset. Jeg får gjøre en liten innsats med å rydde sammen på verandaen i ettermiddag og høste de som er igjen. Brått blir det kaldere. Bilen skal på verksted i morgen og på torsdag skal jeg til Merethe og Marius for å hilse på Tassen igjen.

Nå venter snart et inneliv for disse og de kan bare drømme om en ny sommer i det fri, eller en tur på slaktehuset.

Godt vi stort sett kan drømme om en ny sommer, vi unngår glatt slaktebilen i det minste.

Jeg rakk en hyttetur før ferien min var over på mandag. Det var ikke en eneste sau eller ku i fjellet, så de hadde nok hatt en innbringende sank i høst.

Det har blitt 75 innsjekkinger i Fjelltoppjakten på statistikken. Jeg hadde fem innsjekkinger på hytteturen. Årets husmorferie ble kun en overnatting, men vi har jo allerede hatt to bilturer som vi hadde noen kortere fjellturer på. Så det må en være fornøyd med.

Mens jeg var borte så monterte Kenneth varmepumpe hos meg, så bare elektrikeren kommer nå, så kan jeg gå en varm vinter i møte. Da er grunnvarmen der i det minste, så får jeg fyre i ovnen når jeg kommer hjem. 

Ferien ble avsluttet med at Patran kom en tur og Sofie kom på overnatting og vi stakk innom Åpen dag på Brannstasjonen.

Jeg må på loftet når det blir kuldegrader, for jeg hadde invasjon av gigavepser en kveld. Jeg kjenner jeg er rimelig lei veps dette året. Med krig mot to jordvepsreir som jeg har blitt kvitt, så trengte jeg ikke gigaveps som flytter inn på loftet. De prøvde virkelig å kryp inn mellom panelene og taket.

Jeg får fortsette å nyte helgene, kanskje det blir flere fjellturer før snøen kommer. Øve litt på droneflyging og ellers nyte livet.

Ferieselskap

Jeg har ikke bare vært på turer i ferien, det har blitt noen timer i sola på verandaen også. Lurven er vel den katten som er mest selskapssyk av de kattene jeg har. Så når jeg setter meg ned, om det er inne eller ute, ja så er han aldri langt unna.

Katter har en helt utrolig balanse, så selv om jeg har satt sko til tørk på rekkverket, ja så valser Lurven fram som det ikke skulle stått noen verdens ting på rekkverket.

Ikke nok med at han er selskapssyk, så er han nysgjerrig. Det er ytterst sjelden det er noe som går han hus forbi.

Når han skjønner at jeg har tenkt å bli sittende en stund, så kommer han for å legge seg han også. 

Jeg skjønte raskt at han aller helst ville ha stolen for seg selv når han var lei av å ligge på fanget.

Han er egentlig ganske stor katt når han går inn for det.

Man blir trøtt når man ligger i sola, så da må man gjespe litt.

Ja også må det jo vaskes. Man blir veldig skitten av å bli koset med.

Feriedag på Kollsjøen

Jeg tok med meg drona for å prøve litt på egenhånd, men jeg fikk den ikke til å virke når det ikke var telefondekning i området. På Øvre Kollsjøen er det ikke noe telefonsignal, men det tenkte ikke jeg på før jeg dro oppover. Det kan hende det var bruker feil for den del. Jeg får teste en gang til med noen som har litt mer teket på teknikk enn meg.

Hundene fikk luftet seg og jeg ble våt til knærne, så da ble det vel en bra dag da?

Nok av bilder ble det også. Turen gikk på impuls, for vi fulgte bare veien et lite stykke. Så bar det til skogs etter magefølelsen.

Tror ikke det hadde vært noen her med bærspannet sitt heller jeg.

Blåbærene begynner å bli overmoden og smaker ikke fult så godt lenger.

Det var ikke en sjel der og ikke så jeg hverken spor eller møkk av noe dyr heller, så da fikk de strekke litt på beina.

Jeg så det var mye vann i bekken, så jeg tenkte at her kan det være fint innover.

Små bekker blir store elver når det har regnet så mye som nå. Jeg er fascinert av vann, ikke en dag er lik når vannet flommer nedover.

Vi fulgte bekken innover, men jeg hadde glemt å åpne norgeskart på mobilen mens det ennå var dekning, så jeg fikk ikke sett om vi bare kunne følge bekken, eller om det var en annen bekk enn den jeg trodde den kom ifra. Da hadde vi kommet til en bru der blåmerket Vassfarstien krysser. Men om det ikke er samme bekken så ville vi havne på ville veier.

Når jeg sjekket kartet når jeg kom hjem viste det seg at dette var Østbekken og vi kunne fulgt den til vi kom til veien. Det ville blitt en annen vei enn jeg hadde tenkt, men da hadde runden blitt motsatt vei enn det vi endte opp med.

Det ble litt hopping fra stein til stein for å komme fram.

Skulle ikke tro Varga hadde vært på to fjellturer dagen før, men hun er alltid klar for ny tur hun,

Bella slukker tørsten

Trivelig med fossebrus

Fine flaberg man kan ligge å sole seg på om sommeren

Der Østbekken gjorde en sving hadde det samlet seg en gedigen skumdott. Skum i en bekk skyldes som regel en kombinasjon av overflateaktive stoffer (som fra planterester, pollen, eller eventuelle utslipp) og mekanisk bevegelse (som fall, stryk eller vind) som piskes sammen til luftbobler, noe som reduserer vannets overflatespenning. 

Om våren og høsten er det naturlig med skum på grunn av utlekking av organiske stoffer fra planter.

Hundene holdt seg stort sett i bekken der det gikk ann.

Bekken ble smalere innover, men da ble den også dypere.

Den holdt seg akkurat litt for brei til å hoppes over, men jeg håpet den ble smalere lenger innover.

Man kunne ta sjansen på å hoppe fra stein til stein, men brått er det en som er skikkelig sleip.

Vi valgte å følge bekken ennå et stykke, den måtte da bli litt smalere etter hvert... Det var merker i terrenget at den hadde vært mye breiere, for det var skikkelig bløtt noen steder og graset lå flatt.

Hvor er vindfallene når du trenger dem? Denne her var enten råtten eller veldig sleip, eller begge deler.

Ved Østbekkmyra så det ikke fult så dypt ut og hundene vasset over.

Jeg kom til den konklusjonen at dette måtte være et vel så bra sted å krysse bekken som et annet sted. Jeg var jo allerede våt til knærne.

Varga var ikke like overbevist om at dette var lurt.

Men hun tok sats og hoppet i land.

Så var det bare å krysse Østbekkmyra og holde rettfram og litt til venstre, så skulle jeg komme ned på riktig vei igjen.

Det blir litt mer ro til å fotografere når hundene løper løse og ikke plutselig napper til i båndet.

Se som de koser seg.

Litt høstfarger i toppen av trærne

Bella er lett i rumpa når det er full fart

Hailey begynner å bli litt sliten i slikt terreng. 

Det ble en håndfull vassen blåbær

Brått var vi nede på veien igjen og kunne sette kursen mot bilen.

Hundene ble lempet i bilen og jeg fant fram drona mi. 

 * *

Juvfossen ble filmet isteden da jeg ikke fikk drona til å filme når telefonen ikke hadde dekning. Mulig det er bruker feil, men da ble det ett stopp når jeg fikk dekning. Ser ikke ut til at drona er særlig begeistret for sollys, eller at jeg skulle byttet til en av de andre linsene som fulgte med i veska. Litt rykk og napp for å få til det jeg vil, men regner med at det går glattere etterhvert.