Nye trix

Jeg har lært å gjemme meg!

Hvor er sola?

Men stort sett så lever jeg livets glade dager...

Valper i hundegården

De siste dagers mildvær og regn har virkelig tæret på snøen, så nå begynner det å bli grønt i den ene hundegården. Den andre hundegården er det på tide å gjøre vårreingjøring snart. Bare resten av isen blir borte skal det rakes og tas ut hundemøkk siden i vinter. Døra inn i hundegården har vært frosset fast i isen, så om jeg skulle inn der så måtte jeg krabbe hundeluka. Så i helga får jeg ta med spade og bøtte. Kan vel kanskje ta meg en runde på plenen også er jeg redd.

Det er alltid litt mer spennende i den hundegården en ikke er.

Hva er det nedi der da?

Happy var en stund inne i hundegården med valpene, men når puppen er tom så vil hun gjerne litt på avstand av disse små pirayaene. Nå biter de alt de klarer og er skikkelig slemme med hverandre til tider. Men det er det som skal til for å lære seg bitehemming når de vokser til. De får nemlig kjeft av de valpene som får vondt.

Happy veit hva hun skal gjøre, hun legger seg i huset for da får ikke valpene tilgang til puppen. Nå har jeg måtte finne fram en grind til til valpegården inne, for en valp har funnet ut at det går ann å klatre over bare en får bakbeina inn i hullene i gjerdet også. 

Det er ikke så lenge om gangen valpene er ute om dagen, for det er så rått på bakken og ikke så mange varmegradene i lufta. Men en luftetur etter jobben om dagen har de bare gått av. De må utvide verdnen sin til mer enn den trygge valpekassa med besøk av Happy i ny og ne. I natt hadde Happy  liggi i sofaen i stua hele natta. For hun hoppet opp når jeg gikk for å legge meg og lå der når jeg sto opp. Valpene var stille hele tiden, så de savnet nok ikke mamman sin. Så nå sover dem fra ti tiden om kvelden til seks tiden om morgnen. Våte aviser er det på morgnen, så reinslige er de ikke om de er stille.

I ettermiddag ble Merethe når vi gikk tur så Ada og Happy kunne være med også. Hun snudde etter en tjue minutter så Ada ikke skulle bli så sliten. Så gikk jeg en times tur med de andre. Utrolig hva man rekker før jeg måtte hente Patran å speideren ved halv åtte tiden.

Valpene finner noe å bære rundt på hele tiden, så det må stadig sjekkes om det er noe som kommer fram fra snøen ved smeltingen, som sånne små ikke har gått av å ha i munnen sin.

Graving er også en beskjeft som valpene stortrives med.

Ulempen med graving er at det blir våte hull og plumpe i får de valpene som skal være i bingen året etter... så når det smelter snø nå så kommer fjorårets huller fram igjen.

Men det er sånn valper lærer, av erfaringer de gjør seg gjennom oppveksten.

Snart må vannskålene fylles opp, når det blir varmere i været og valpene er lengre ute om gangen.

Traner

På veien hjem i går etter sosialiseringsturen med valpene så vi to traner som leita etter mark eller annet spiselig i vårsola.

De lot seg ikke affisere noe særlig av at jeg og Patran gikk på gangveien nedover Hovlandsletta.

Så kom det en bil og tutet, da tok de store fuglene vingene fatt. Tranener en kjempestor fugl med en lengde på 100 - 120 cm, og et vingespenn på 180 - 220 cm. Vekten er fra 4,5 til 7 kg. Fjærdrakten er grå, ofte med rustbrun rygg. Hodet og øvre hals er svart og hvit. Noen har naken hud på issen som gir en rød flekk. Trana har svært lange bein og en lang, smal hals, som under flukt holdes utstrakt. Stjerten ser buskete ut og kan likne på strutsen sin pga lange, indre vingefjær. Tranene flyr med langsomme vingeslag i V-formasjon eller skrålinje i svært stor høyde, mens den trompeterer med kraftige lyder.

Patran har blitt en flink fotograf etter mye trening. Traner hekker først ved 4-6 års alderen, og danner par som varer livet ut. Reiret er en stor plattform av kvister, starr, gress og mose plassert på et utilgjengelig sted ofte omgitt av vann eller bløt myr. Hunnen legger oftest 2 (1-3) rødbrune egg med mørke flekker, som ruges av begge foreldre i ca 30 døgn for de klekker. Ungene fóres av begge foreldre i 9-10 uker før de er flyvedyktige.

Tranen finnes hovedsakelig i høyereliggende skogstrakter på Østlandet, i Trøndelag og i Pasvik i Finnmark. I Norge finnes det mellom 1000 og 1500 par traner, og den er derfor en fåtallig fugl i Norge. Tranen er en trekkfugl, så nå er våren på vei!

Så forsvant de nedover mot elva.

Valper på biltur

Flott solskinn om dagen, men til kvelden er det spådd regn.

Når Patran skulle hentes på skolen i dag så tok jeg med meg valpene så de skulle få sin aller første biltur. Alt de har vært med på tidligere er enklere for nye eiere når de får sin nye venn i hus. Når de er inne så er de veldig kontaktsøkende og vil ha kos hele tiden alle sammen aller helst samtidig. De holder et svare leven for å få oppmerksomhet. Ny kloklipp har det vært og i morgen er det på tide med en ny markekur igjen. 

Det var et skikkelig kor til å begynne med, men en etter en så roet de seg ganske mye.

Happy og Ronja ble med på sosialiseringstur til Stalla i dag. Det begynte å bli litt flekkebart i skauen, så nestegang kan kanskje valpene ta seg en tur i lyngen og ikke bare i veien der vi stoppet.

Valpene koset seg i søla og løp etterhverandre.

En valp tuslet litt etter Happy, for når hun vasset ut i sølepytten var det jo veldig spennende.

Når pytten ble dyp nok så snudde valpen. Det var spessielt en valp som var veldig begeistret og ville ikke høre når jeg sa den skulle komme.

Etterhvert så ble farten ganske stor og de fikk liksom ikke nok av å løpe.

Det er godt å ha med mamsen sin på tur, da går det ann å så seg en liten sup om det trengs. Puppen til Happy er tom for verk fra såret, hun har ennå igjen noen dager av tablett kuren før hun er helt frisk. Valpene får melk fra puppen med en liten rift i så de klager ikke. Jeg må bare følge med så den gror helt igjen, men når puppen vokser med mye melk i så sprekker det fort en liten glippe igjen. Det bedrer seg snart, for det er ikke så ofte de får melk lenger. Om natta tror jeg Happy for det meste tilbringer tiden sin i sofaen...

Så var de igang igjen, kom igjen da treginger!

Full fart framover...

Etterhvert var valpene blitt både sølete og våte, så da var det på tide å samle troppene og få dem inn i bilen igjen.

Men sånt tar tid når en av valpene plutselig finner noe som kan bæres med seg. Flaten er jo en apporterende rase, så det er ikke lite som kommer til å bæres gjennom et langt liv.

Men med Happy i kofferten så nærmet valpene seg bilen i det minste.

Så er det reglen som bekrefter unntaket eller motsatt, det er alltid en som bare skal sjekke en ting til før den kommer.

Ikke dra fra meg da, visste ikke at det var MEG dere sto og ropte på jeg da...!

Innimellom så må man ha tissestopp når man er så liten.

Småpelsene har vært på tur i dag

Jeg må jo ta ansvar så disse småpelsene kommer seg ut i verden. De kan jo ikke bare være her på gårdsplassen resten av livet. Nå er de snart halve størrelsen min, så jeg må jo skaffe dem nye egne hjem. 

Når vi kom til skogs så ville jo småpelsa bare følge etter meg, selv om jeg gikk over kjempesøledammer.

Jeg måtte være snill sa mamsen og komme på den tørre siden så valpene ikke ble så våte og kalde.

Så var det på tide å dra hjem igjen, da måtte jeg samle sammen alle småpelsene igjen og få dem inn i bilen.

Værfenomener i profil