Hundens luktesans

Om en sammenligner menneskets og hundens luktesans finner en fort at på dette området er vi helt underlegne, til tross for all vår teknologi og følsomme måleinstrumenter. Man regner faktisk at hundens luktesans er rundt fire millioner ganger bedre enn vår egen! 

I prinsippet er våre og hundens lukteorganer bygd opp på noenlunde samme måte. Selve luktesansen er lokalisert til et område i nesehulen, som er tredve ganger større hos hunden enn hos mennesket. I dette området finnes det spesielle celler som registrerer forskjellige dufter. Mens mennesket har rundt fem millioner slike celler har hunden hele 150 til 200 millioner! De delene av hjernen som tar i mot og behandler signalene fra luktsentrumet, er tilsvarende mer utviklet. Og mens en hund registrerer selv den minste duft samtidig som den puster, kommer store deler av menneskets innåndingsluft ikke engang i kontakt med luktsenteret. 

Menneskets luktesans er effektivt kun når det gjelder noen svært få dufttyper, mens hundens er følsomt for et bredt spekter av dufter. I tillegg kommer at den har en utpreget evne til å utskille dufter som er av spesiell betydning, selv om denne ene duften er blandet opp med andre sterke dufter. Se bare med hvilken usvikelig sikkerhet hannhunden finner fram til tisper som har løpetid!

God luktesans: Hundenstammer fra ulven. Ville hundedyr, som ulv og rev, er avhengige av en god luktesans for å finne byttet. Det samme er jakthunder. Lukt brukes blant de vile hundedyrene også til kommunikasjon (f.eks. markeringer av revir), og er viktig i forplantningen. Luktesansen er livsnødvendig for hundedyrene, og jakthunders gode luktesans er dessuten framelsket gjennom bevisst avl.

Det eksisterer mange sanne historier som illustrererhundens luktesans. Hunder som påviser lik på bunn av dype vann, hunder som lukter en elg på to kilometers avstand, hunder som timer etter at sporet er lagt, følger sporet gjennom en by, over en fotballbane(hvor det spilles kamp!) og finner sporslutt.

Luktesansen: Hos mennesker har luktesansen utviklet seg til å bli mindre viktig, blant annet til fordel for synet, som er bedre hos mennesker enn hunder. Jakthunders luktesans er dessuten framelsket gjennom bevisst avl. Dermed kan man si at tospannet hund og jeger utfyller hverandre svært godt, og utgjør en dødelig effektiv kombinasjon. En kikk inn i hundenesa: I hundens nesegang, er det slimhinner som er dekket med milliarder av små flimmerhår. Disse har begerceller som produserer slim, som sørger for "smøring". Strukturen i dette området er rynkete, og her masse blodkar.

En mellomstor hund har en ti centimeter lang nesegang før selve luktslimhinnen (også kalt luktregionen), som sitter i nesehulen, nærmere bestemt under neseryggen og mellom øynene på hunden. Ekspertene antar at disse lamellene har som oppgave å varme opp, rense og fukte innåndingslufta. Luktslimhinnen er tykkere og mykere enn de andre slimhinnene i nesa. Luktslimhinnen er bygget opp av luktceller og støtteceller. Også luktcellene, som er sanseceller, er dekket av små flimmerhår. Flimmerhårene er utvekster av cellene og gir en stor økning i overflaten. Disse hårene kalles lukthår, og omgis av en tynn film av væske. For at hunder - og/eller mennesker - skal kunne oppfatte lukter, må luktpartiklene i lufta som kommer inn i nesa løses opp i denne væsken.

Større overflate: Hvis vi sammenligner luktesansen hos hund og menneske, ser vi at hundens luktslimhinne har mange flere mikroskopiske rynker. Hundens luktslimhinne er mye større enn menneskets. Forskere har beregnet at overflaten på hundens luktslimhinne kan være på 175 cm². Menneskets luktslimhinne har en overflate på 5 cm². Man regner med at det er plass til mellom ti og tjue millioner luktceller hos mennesker, mens hunder har mellom hundre og tre hundre millioner luktceller.

Overflaten på hundens luktslimhinne tilsvarer en vanlig konvolutt (C6), mens overflaten på menneskets luktslimhinne tilsvarer ett stort eller to små frimerker! Kjemisk sans: Luktesansen er en kjemisk sans, og den er avhengig av luktpartikler for å fungere. Hver enkelt luktpartikkel er en bit av et kjemisk puslespill som hundens hjerne setter sammen til en helhet - en lukt. Luktcellene i luktslimhinnen fungerer både som mottager og sender. De tar imot luktpartiklene, som løses opp i væsken, og sender et kjemisk signal til hjernen. Denne informasjonen sendes via et nett av utløpere fra cellene, som samles til en "kabelbunt" som kalles luktnerven.

Denne nerven føres gjennom toppen av nesebeinet og til hjernens luktlapp, som er en del av luktsenteret. Luktsenteret er omtrent sju ganger større hos hunder enn hos mennesker, til tross for at hjernen til en hund veier omkring 80 gram, og en menneskehjerne veier 1250-1450 gram. Man regner med at en tredjedel av hundens hjerne er beskjeftiget med å tolke dufter. Hos mennesket utgjør luktsenteret omkring 1/20 av hjernen.

God nese - eller hjerne? Hvordan luktesansen fungerer i detalj, vet forskerne relativt lite om. For eksempel vet man ikke hvordan duftpartiklene framkaller nerveimpulser, altså hvordan ytre sanseinntrykk omgjøres til bevisste opplevelser (lukteinntrykk).

Hvordan kan så både mennesker og hunder skille mellom tusenvis av ulike lukter, hvorav mange er beslektet med hverandre? Det antas at hver duft har en spesiell kjemisk sammensetning. Dette passer til en spesiell form i luktsenteret, som tolker dufter. I stedet for å si om en jakthund at den har "god nese", bør man faktisk si at den har "god lukthjerne"!

På sporet: Dette forklarer mye av hundens oppførsel på spor. Jo flere lukter som finnes der hunden jobber, desto vanskeligere er det for hunden å utrede. Man kan tenke seg at mange dufter er nært kjemisk beslektet med hverandre. Dette gjør at hunden hele tida settes på store prøver. Det kreves derfor stor konsentrasjon for at hunden skal kunne skille ut og følge et bestemt spor. Fra luktsenteret går luktimpulsene videre til det limbiske systemet. Her utvikles hundens oppførsel når den for eksempel kjenner lukten av vilt. Siden hunder har mye større lukthjerne enn mennesker, kan man si at hunder i mye større grad styres av luktinntrykk.

Forskning har vist at hunder i mye mindre grad enn mennesker får dårligere luktesans med årene. Men luktesansen hos gamle hunder er noe dårligere enn hos unge hunder. Luktesans hos hunder: Forskerne har påvist at lukt og hukommelse henger nøye sammen. Årsaken er at luktcellene strekker seg inn i det limbiske systemet i hjernen. Denne delen av hjernen regulerer følelser og minner. Alle har vel opplevd at en bestemt duft har vekket minner om steder, personer, eller hendelser. Jakthunder har et minst like godt utviklet luktminne som mennesket. Men det er store individuelle forskjeller med tanke på hvordan hunder oppfatter lukt, og hvilke reaksjoner luktene fører til.

Hundene lever i en verden av dufter. En verden som er lukket for oss med vår begrensede luktesans. Men for hundene spiller luktesansen en viktig rolle når den skal danne seg et bilde av omverdenen. For den ville hunden var luktesansen absolutt livsnødvendig. Uten luktesansen ville den ikke kunne overleve mange dagene. Så forskjellige ting i en hunds liv som samhold og rangordning i flokken, orientering i terrenget, jakt og matsanking og ikke minst seksuell aktivitet, bygger i stor grad på hva hunden oppfatter ved hjelp av luktesansen.

Snø ingen hindring

Nydelig januar dag på foto og geocachetur i Krødsherad

Det var tidlig bestemt at vi skulle ta en skikkelig runde denne helga. Patran skulle på Norefjell for å kjøre slalåm, så jeg plukket opp Hilde på veien. Første cachen ble plukket like ved slalåmbakken ved ti tiden. Så gikk det slag i slag hele resten av dagen. Noen av cachene får egne innlegg, så kommer det en kort oppsummering av de andre her. Totalt ble de 16 funn i dag.

Til tross for at gradestokken vær nærmere 20 kalde så var det greit med litt fotoaktivitet i tillegg til å grave etter bokser. Hilde liker å ta bilder hun også, så da ble det en runde langs fjorden for å prøve å få noen flotte bilder av svanene som duppet i vannkanten.

"Svanesjøen"



Det er staselige fugler

Bryggekanten

I og med at fjorden var åpen, så var det tåke som lå lavt. Sola varmet godt til tider og enkelte steder var det så varmt at det drøpp av taket.

Innover land så var buskene dekket av et tjukt lag med snø og rim.

Nydelig på landet, glad jeg ikke bor i byen.

Trolsk stemning med både sol og tåke

Kunne egentlig gått der resten av dagen og knipset nydelige motiver, men da hadde det ikke blitt flere smilefjes på kartet.

I Krødsherad har de en bro som går "herfra til evigheten"

Hundens språk

Hundens hørsel

Vi har vel alle opplevd det. Hunden noen hundre meter unna, opptatt med sitt. Og til tross for alle forsøk på innkalling fortsetter den med hva den nå måtte ha fore. I ditt stille sinn forbanner du all den tida som er kastet bort på dyre dressurkurs. Og selvfølgelig er det vitner til ditt nederlag. En gjeng med ungdommer står og kommenterer og flirer seg imellom. Da er det at du kommer på noe lurt! Fra lomma tar du opp et sjokoladepapir og rasler litt med det, og sekunder senere sitter hunden der, med logrende hale og tiggende øyne. 

Joda, hunden hører godt nok den, men i likhet med oss selv har den en utpreget evne til å lukke ørene for det den ikke vil høre! Vanligvis kan en hund oppfatte lyder på fire ganger så lang avstand som vi mennesker er i stand til. I tillegg kan den høre lyder som ligger betydelig høyere oppe i tonespekteret.  Et barn kan oppfatte lyder så høyt oppe som tyve tusen svingninger i sekundet, men kvaliteten på hørselen reduseres med årene. Det er grunnen til at de fleste mennesker i femti-seksti års alderen ikke lenger kan høre fuglesangen om våren. Hundens hørsel derimot kan identifisere lyder så høyt oppe som åtti til hundre tusen svingninger i sekundet! 

Hunden kan altså høre lyder som det for oss er helt umulig å oppfatte. Dette har man utnyttet i de såkalte «lydløse» hundefløytene. Tonen som disse frembringer, har et svingetall på godt over tyve tusen, og er derfor lydløs for oss, mens hunden hører den svært godt (hvis den vil!). Når en hund, tilsynelatende uten grunn, spisser ørene og får et vaktsomt uttrykk i øynene kan det komme av at den hører høyfrekvente lyder fra for eksempel flaggermus eller insekter. Lyder som det er umulig for oss å høre, men som er med på å prege hundens bilde av omgivelsene. 

Gjennom årtusenene har denne følsomheten for høye toner utviklet seg, for å dekke den ville hundens behov for en hørsel som kan hjelpe den under jakt på rotter, mus og annet småvilt. For et rovdyr er det helt avgjørende å kunne lokalisere et bytte ved hjelp av hørselen siden det ofte er denne sansen som gir det første varslet om at et bytte er i nærheten.  Hundene har en helt enestående evne til å lokalisere lyder. Du har sikkert sett det: Først spisser den ørene og retter hodet mot lydkilden. Deretter krenger den med hodet fra side til side. Disse bevegelsene bidrar til å bestemme lydkildens posisjon, både horisontalt og vertikalt, med en stor grad av presisjon.

-25 kalde grader

På morgenen i gå når jeg skulle på jobb ville ikke bilen starte, så da var det greit at Leif jobber bare noen hundre meter lenger bort i gata enn meg. Han slutter tidlig på fredager, så da kom jeg meg tidligere hjem også. Da slapp han å dra ned igjen for å hente meg. 

Det ble en runde på jordet før middag. Siden det var så kaldt fikk alle hundene på seg dekken. Teddyfor med refleksbånd.

Base i snøen er noe av det beste de vet om vinteren. Jeg hadde ikke ski, så det tok litt lenger tid rundt i løypa enn ellers. Så nå hadde de virkelig tid til å kunne base så mye de orket. Går jeg på ski så må de henge med isteden.

Men det ble litt fart etterhvert i går også, det tok bare litt tid å komme igang.

Men om det er snø eller ei, så er farten på topp. Håper på litt mildere vær, til tross for mer snø i går kveld så er det ikke direkte varmegrader i dag heller.

Det startet brått å snø når jeg var i Hønefoss i går kveld for å plukke opp Merethe på bussen. Når vi kjørte hjem riktig lavet det ned.

God helg!

Hundens syn

At hundene ikke kan se farger har lenge vært en godtatt «sannhet». Senere forskning har imidlertid vist at hundene til en viss grad kan oppfatte farger, selv om man vet lite om hvordan fargene blir oppfattet og hvor stor betydning de har for hunden. 

Enkelte forskere tror at hunden oppfatter selv de klareste og kraftigste farger som forskjellige pastellsjatteringer. Det man kan slå fast er at hunden har et visst fargesyn, men at det er dårligere utviklet enn hos mennesket. For hunden er det imidlertid andre sider ved synet som er viktigere enn fargesynet. 

I likhet med de fleste pattedyr, men til forskjell fra mennesket, har hundens øye en oppbygning som gjør det særlig effektivt under dårlige lysforhold. Dette henger sammen med rovpattedyrenes jaktsyklus, som innebærer størst aktivitet i grålysning og skumring. Under slike forhold fungerer hundeøyet langt bedre enn vårt eget. Du har sikkert lagt merke til at etterhvert som lyset blir svakere blir det vanskeligere å oppfatte farger. Alt glir over i forskjellige nyanser av grått og svart. 

Både hunde- og menneskeøyet inneholder to forskjellige slags sanseceller, kalt staver og tapper. Stavene sørger for sort/hvitt syn i svakt lys, mens tappene er viktige for evnen til å oppfatte farger. Hundens øye har en overvekt av staver noe som gjør det svært effektivt under dårlige lysforhold.

Det er lettere å få øye på noe som beveger seg enn noe som står i ro. Det er blant annet det byttedyrene benytter seg av når de så lenge som mulig fryser alle bevegelser. Først når jegeren har kommet så nær at faren for å bli oppdaget er overhengende, prøver de å flykte. Tenk bare på rypa eller skogsfuglen som stoler så fullstendig på sin vernefarge at den ligger og trykker helt til du nesten tråkker på den! 

En hund vil ikke ha noen mulighet til å kjenne igjen sin eier, på noen hundre meters hold, så lenge han står helt stille. Hvis han derimot beveger seg vil hunden lett kunne kjenne ham igjen på måten han beveger seg på. Denne følsomheten for bevegelse er selvfølgelig svært viktig for den ville hunden. Straks byttet prøver å komme seg unna vil det bli oppdaget.

En annen særegenhet ved hundens syn er den store synsvinkelen. Mens vårt syn dekker en vinkel på rundt 180 grader, kan hunden, avhengig av rase, ha et «vidvinkelsyn» på opptil 270 grader. Dette er svært nyttig, særlig i begynnelsen av en jaktsituasjon, hvor bevegelser blir registrert over et stort område. Men som en bieffekt av vidvinkelsynet bedømmer hunden avstand dårligere enn hva mennesket er i stand til.

Hunder er mer tilbøyelige til å stjele mat når de ikke blir sett. Professor Juliane Kaminski fra University of Portsmouth har nylig gjort en studie der resultatene tyder på at hunder forstår menneskers synsvinkel. Studien viste at når en hund får et forbud fra et menneske mot å spise, så er den fire ganger mer tilbøyelig til å bryte forbudet hvis rommet er mørkt istedet for lyst. Disse resultatene viser at hunder vurderer om mennesker kan se dem eller ikke. Det er ganske utrolig, fordi det impliserer at hunder forstår når mennesker ikke ser dem, noe som betyr at de kanskje forstår det menneskelige perspektivet, sier Kaminski i en pressemelding.

Totalt 84 hunn- og hannhunder deltok i forsøket.

Islykter

Prinsippet er enkelt. En mengde med vann fryser alltid utenfra og innover, derfor får du isskorpe på vann, ikke isslush.

Vi utnytter dette ved å sette ut en bøtte med vann, vente en viss tid (indikert under punkt 5 nedenfor), og så når vi tror isskorpen er tykk nok så åpner vi og heller ut vannet inni – og du har en lykt.

Slik lager du en islykt i en bøtte eller bolle:

Finn en beholder med rette vegger eller vegger som går utover,  Beholderen må tåle frost, ikke bruk dyre glassvaser. Fyll med kaldt vann og sett ut. Tråkk ned eventuell snø og sett den et åpent sted. Lag en plasthatt av en plastpose for å isolere litt på overflaten slik at isen ikke fryser seg supertykk på toppen.

La stå ute til veggene er passe tykke, jeg liker at de er minst en cm og gjerne mer, iallefall når lykten er stor. Det vil for en 10 liters bøtte si: Ved 5 minus kan den stå minst 24 timer, maks 40. Ved 10 minus må den stå minst 18 timer, maks 30. Er det kaldere, eller om det blåser, eller beholderen er betydelig mindre så må den stå kortere. Snu beholderen på siden eller opp ned, om den ikke slipper isen så har du litt lunkent vann på.

Ikke bruk hammeren for hardt når du skal lage hull på toppen

Er isen litt tynn så er ofte bunnen ikke fryst, så du trenger nå bare å helle ut vann og lykten er ferdig. Er isen tykk og fryst hele veien rundt så kan du bruke en stråle varmt vann rett på isen for å smelte et passe stort hull. For å gjøre hullet superpent kan du bruke en ballong med varmt vann til å smelte sidene jevne. Sett den ut og nyt, husk, du kan lage åpningen både i topp og bunn, så får du ulike fasonger på lykten. Oppskriften fant jeg på Moseplassen, der er det også et større utvalg av mer avanserte lykter.

* *

My dog...

Fuglefryd

Moseplassen selger en flott fuglebok som jeg har kjøpt meg. Her kan du bla i et utdrag av boka før du kjøper den. Moseplassen er et nettsted jeg tilfeldig dumpet inn på en kveld. Jeg har lyst til å lage meg en skikkelig hage med litt dyreliv, så nå har jeg investert i denne boka for å få noen tips. På vinteren har jeg et yrende fugleliv på verandaen, men det hadde vært hyggelig å ha litt mer besøk på sommeren også.

Jeg må han noen flere busker som de kan sitte i, så bare det blir våren og bart så har jeg alt klart. For planleggingen må starte tidlig. Tidlig påske - tidlig vår!

Gleder meg til boka dumper ned i postkassen min til neste uke en gang.

Norrøn tid

Norrøn religion er et begrep som beskriver de førkristne, hedenske religiøse tradisjoner som var felles for de germanske folkene som levde i de nordiske landene før og under innføringen av kristendommen til Nord-Europa. Norrøn religion er derfor en undergruppe av germansk hedendom, som var praktisert i land som var befolket av germanske stammer over det meste av nordlige og sentrale Europa i tidlig middelalder eller vikingtiden. Kunnskap om norrøn religion og mytologi er hovedsakelig samlet fra resultater av arkeologi, etymologi, stedsnavn, og skriftlige materiale, blant annet sagalitteratur og skriftene til særlig islendingen Snorre Sturlason. Betegnelsen hedendom var opprinnelig ikke nødvendigvis en ensbetydende nedsettende karakter, men også betydningen av den hjemlige tro kontra den utenlandske tro.

Nordisk religion, religionen hos de nordiske folk, både i de nordiske land og i land som ble befolket fra Norden, før kristendommen ble innført. Om de nordiske folks religion i den tidsperioden det her er tale om, vet vi i virkeligheten svært lite, enda mindre enn man før var tilbøyelig til å tro. Det henger sammen med at forskningen stiller seg mer kritisk enn tidligere til det kildemateriale man har lagt til grunn for beskrivelsen av nordboenes religion i hedensk tid. Det tidsspennet vi har for oss, er også så vidt og opplysningene, særlig fra de eldste tider, så sparsomme at man ikke uten videre kan gå ut fra at vi har å gjøre med bare en enkelt «religion», men vel like gjerne med religions varianter som har skiftet fra tid til tid og fra kulturform til kulturform.

Rykter om ny skitur

Jeg fikk dratt hjem ved to tiden fra jobb i dag, så da ble fotoapparatet med ut på skitur. Tessy synes jeg er fryktelig treg før jeg får på meg skiene og er klar til avgang.

Fem elleville hunder på tur. Glad jeg bor slik til at jeg kan spenne på meg skiene på trappa og gå på tur en times tid. Når jeg er ferdig er det bare å gå rett i dusjen. Kan en bedre ha det?

Ikke så enkelt å ta bilder av overlykkelige hunder i fart når jeg selv står på ski, men litt uvanlige utsnitt og vinkler så går det forholdsvis greit.

Mangler bare sola nå, men da må en vente en måneds tid til regner jeg med. Blir kos å se at den krabber oppover jordet, litt og litt mer for hver dag.

Mens jeg var ute på jordet med hundene, bakte Patran Brownies, så i kveld blir det skikkelig kos! Bare å finne fram litt vaniljeis fra fryseren nå, så blir det nesten bursdagsfeiring.

Noen som synes jeg er fryktelig treig til å gå.

Men i nedoverbakkene har de mer enn nok med å holde følge.

God natt!

Tjuendedagen

Blir det snø i dag, kommer det 20 snøfall før

sommerdag ( 14. April )

Tjuendedagen, 13. januar, etter norsk folkelig tradisjon den siste dag i julen. På primstaver fra Østlandet kan man finne en klokke, som Sankt Knut (7. januar), og det kan hete at «Tjugandedags-Knut jagar jula ut». Noen steder ble dette markert ved at man «jagde ut» julen med sopelimer. Enkelte holdt tjuendedagen for å være gamle nyttårsdag, i samsvar med at trettendedagen var gamle juledag.

Þorri - Fra 13. Januar til 11. Februar.
Þorri er den fjerde vintermåneden. I følge sagalitteraturen skal det i Þorri-måneden holdes Þorrablot - en fest for vinterskikkelsen Þorri - da ble det skålt til gudene. Det var skikk at husfruen, kvelden før Þorri-måneden begynte, gikk ut av huset og inviterte Þorri inn på samme måte som hvilken som helst annen gjest. Andre kilder sier at bonden skulle ønske Þorri velkommen med en gledesdans. I folketradisjonen er Þorri mennenes måned og hver mann kan velg sin dag i þorri. Ble det godt vær denne dagen var han heldig, men ble det styggvær var det et uheldig varsel for ham. Kvinnen skulle stelle særlig godt for sin ektemann.

I Þorri-måneden tar jotnen Frost full kontroll over naturen med god hjelp av sin sønn Snø og hans fire barn, Þorri (barfrost), Fønn (snø, fonn), Drífa (snødriv) og Mjøll (fint snøfokk, tørr nysnø). Vi finner igjen þorri i skaldediktningen helt opp til 1800-tallet.