søndag 23. april 2017

Langs Nitelvas bredde


En aktiv uke og helg, ikke minst endel lauping. Mounty, Lady og Tessy ble lempet inn i bilen og ferden gikk til Merethe og Marius. Skal si deg Tessy ble overrasket da vi stoppet for å plukke dem opp. Siden de ikke kan ha dyr i leiligheten så fant vi ut at vi skulle ta en runde å plukke bokser. Marius må jo få noen flere smilefjes på kartet sitt.


Jeg valgte elvebredden siden det ikke er så veldig givende å tråle gatelangs når det er mengder med cacher i en turløype. Parkerte like ved et stort badeanlegg og gikk runden, i og med at det er mange bruer over elva så kan en gå rundt. Det er et yrende fugleliv langs elva,så det ble noen bilder før sola forsvant bak åsen til kvelds.


Til tider blås det rimelig kaldt, særlig etter at sola forsvant. Det er det som er litt vanskelig i april, skikkelig varmt og skikkelig kaldt iløpet av få timer. Ut over runden så ble det kalde væ'ne fingre som søkte opp cachene og logget i utrolig mange forskjellige cacher. Det var det virkelig variasjon. Marius er blitt skikkelig flink til å finne cacher, så han ble sekretær på turen. Jeg og Merethe var skikkelig flinke til å dokumentere med kameraene våre.


Nitelva har sitt utspring ved Grua der den faller raskt ned til Harestuvatnet i søndre del av Lunner kommune i Oppland. Elven renner herfra rolig sørover og ender i Svellet i nordenden av Øyeren. Den har da tilbakelagt en strekning på ca. 37 km, og har hatt et fall på ca. 30 meter. Elven tilhører Oslomarkavassdragene.


Den nordre delen av Nitelva renner gjennom Hakadal og kalles der Hakadalselva. Ferden mot Øyeren begynner med brusende stryk og går over i en bred, rolig og meandrerende flod gjennom Nittedal. De siste kilometrene danner elven et skille mellom Skedsmo og Rælingen kommuner, først som en miljøskapende del av Lillestrøm by og Øvre Rælingen med turveier på begge bredder, så forbi et industrialisert område før den ender i et innlandsdelta ved nordenden av Øyeren i Rælingen. Nitelva og dens bredder utgjør et variert og frodig belte gjennom skogsområder, jordbrukslandskap og bebyggelse.


Elven fikk opprinnelig navnet Nitja. Betydningen av dette navnet er noe usikkert, men det kan ha sammenheng med ordet net, i betydningen fiskegarn. Det kan også komme fra verbet hnita, som betyr «å støte sammen» (f.eks. bølger som støter sammen). Elven dannet en viktig del av livsgrunnlaget for de tidligste bosetningene i området, og vassdraget har blitt utnyttet til blant annet isskjæring, tømmerfløting og drift av møller, sagbruk og kraftverk. Flere steder langs Nitelva finnes rester etter slik virksomhet og mange stedsnavn langs elven gjenspeiler tidligere tiders bruk av naturressursene.


Etter flommen i 1995 vedtok Skedsmo kommunestyre å bygge en flomvoll rundt Lillestrøm. Arbeidet startet i 1996 og var ferdig 2003. Vollen er totalt på 6,4 km, inkludert 14 pumpestasjoner, og hadde en prislapp på ca 54 mill. kroner. NVE finansierte halvparten. I 2008 ble vollen utvidet med ytterligere 800 m ved Kjeller flyplass.


Flommen i 1995 kostet forsikringsselskapene nesten 1 milliard kroner. Det var nok et av flere argumenter for å beskytte byen mot fremtidige storflommer. Forrige storflom i Lillestrøm var i 1967. Etter den flommen ble utløpet av Øyeren endret/øket, slik at framtidige flomsituasjoner ikke vil føre til så omfattende skader og ødeleggelser som i 1967.


Vollen har litt ulik høyde (kote) på de ulike områdene, slik at en 200-årsflom, eller i verste fall en 500-årsflom, vil gjøre betydelige skader, på tross av vollen. Dette er gjort utifra ønsker om å ikke ha en så høy og dominerende voll inntil lavereliggende bebyggelse. Høyden varierer med ca 2 meter, fra kote 106,5 på det høyeste og ned til kote 104,5 på det laveste.Flomstien som går nesten hele veien rundt Lillestrøm, er en flittig benyttet turvei.


Lurkahuset er trolig det eldste huset som er bevart i Lillestrøm. Det ble bygd på slutten av 1700-tallet, og var våningshuset på Lurketangen som var en av husmannsplassene på Måsan. Plassen ble ryddet i første halvdel av 1700-tallet og tilhørte Sørum gård. Den lå omtrent der brua går over Nitelva fra Lillestrøm Syd.


I 1850 flyttet Hans Jensen og kona Anne med åtte sønner inn på Lurketangen, og i 1851 tok familien etternavnet Lurka. Den siste eieren i denne familien var sønnesønnen Hågen Jensen Lurka som var sagarbeider og høvelmester. Folketellingen fra 1900 forteller at i huset bodde nå familien Lurka på fem sammen en annen sagarbeiderfamilie på fire. Huset ble solgt omkring 1906. Bortsett fra en snekker bodde det sagbruksarbeidere med sine familier der til 1992.


I 1860 var det storflom i området. Lurkahuset ble løftet av pilarene det stod på, og fløt noen hundre meter innover på Nesa. Familien flyttet inn i huset der det strandet, og Hans Jensen Lurka fikk tildelt et nytt jordstykke av bonden på Sørum.


NSB som senere kjøpte huset, planla å rive det i 1998. Lillestrøm historielag avverget dette, og NSB gav huset til historielaget mot at det ble flyttet til en kommunal tomt. 10. juni 1999 ble huset flyttet med lastebil til Sagparken. Det ble plassert der den første dampsaga stod ferdig i 1860, og der den siste saga i Lillestrøm lå inntil den brant i 1965.


Med nødvendig sponsorstøtte, innleid profesjonell hjelp og mange dugnadstimer er det 56 kvm store huset restaurert. Det er innredet slik det kan ha sett ut hos en sagarbeiderfamilie mellom 1900 og 1930. Høsten 2002 ble det innviet. Hver søndag mellom 1. mai og 1. september er huset åpent for publikum.


Jeg forventet ikke å møte på denne karen her iløpet av turen i alle fall. Ikke var den spesielt engstelig av seg heller.


Siste delen av turen var ikke særlig fristende,det var mye "drit" så det var helt greit når vi kunne sette kurs mot bilen og sette på varmeapparatet og kursen hjem igjen.

Blåmeis flytter inn


Jeg har stadig kikket innom fuglekassa, men det eneste som har skjedd er at det har kommet mer tørt gras inn i kassa. Men i dag så var de innom samtidig som jeg tittet inn.

* *

Blir artig å følge med framover...

lørdag 22. april 2017

På leiting...


Jeg som trodde jeg hadde fått en knall ide om en mysterycache var gjemt, men enten så var den godt gjemt eller så var den ikke der jeg trodde i det hele tatt. Men nå slipper jeg å tenke mer på den løsningen, så da må jeg starte helt på nytt igjen. 


Ekorn er en ting jeg savner hjemme. Det er en som holder til oppe i havna, men den er så redd at den løper helt til topps i buska når jeg nærmer meg. Men rådyr har jeg ikke mindre enn fire stykker av. De leer ikke på et øre engang når hundene står på plenen å bjeffer for å si i fra at det er inntrengere på jordet.


Det er et som holdt til nede ved brua også, men det har jeg ikke sett siden i vinter. Den er ikke spesielt fotovennlig den heller. 


Derfor er det ekstra stas når en ser ekorn i byen. Dyr i byen er ikke så skvetne, det at jeg hadde med både Lady og Tessy så ikke ut til å plage denne nysgjerrige saken det minste.


Den hadde planen klar og fortsatte med sitt.


Man kan leite ganske uforstyrret når man er på cachejakt om man har med seg både hund og fotoapparat. Da går bare folk rett forbi uten å kikke noe nøyere på det en driver med, ja stort sett da. Noen ganger så dumper en borti noen som er overinteressert i det også, da må man jo bare tenke fort og spille med. Men det er jo ikke alltid en er så heldig med motivet som andre ganger.


Jeg kan vel ikke helt skjønne at det bare er lørdag i dag, for jammen har ikke jeg fått utrettet masse! Jada, jada jeg har en liten plan for morgendagen også gitt... mitt planløse samfunn er nok like sikkert som at samfunnet ellers blir papirløst...


Nårman er på cachetur så er det også noe som er helt sikkert, det blir bushing! Her var det like mye kvister på bakken som det var rett opp, enda godt gras og blader ikke hadde kommet ennå. Da hadde jeg sliti mer enn jeg gjorde. For når det til tider er så tett og uframkommelig at både Lady og Tessy setter seg og venter på at jeg skal gå først... da er det både bratt og tett!


Midt inne i alt dette virr varret her så vokste det noen blomstrende trær som jeg aldri har sett tidligere.


Etter mye slit så fant vi endelig en sti som gikk langs kanten. Den var i overkant guffent ute på kanten, så enten har det gått ras der, eller så har det vært en haug med modige sjeler før meg. Jeg gikk langs den noen meter mens det var land på kanten av den. Men etterhvert så holdt jeg meg til venstre i villnisset.


Lady fulgte stien, men det er cirka 60 meter ned i en iskald elv, så jeg hadde ikke lyst til å gå der. Det er bare et tynt torvlag over en haug med grus. Jeg har vært i grustak tidligere og vet hvor fort det plutselig kan rase.


Er nok lenge siden google har vært her å tatt bilde, for den grønne sletta er full av kratt og småbusker nå. På toppen av grustaket er cachen.


Når man endelig kom opp var det en nydelig utsikt, ikke så mye til Hønefoss, men mot Åsbygda.


Lady skuer ut over Hovsenga.


Hverken Tessy eller Lady sa nei takk til et avkjølende bad og litt drikke, før vi satte kursen mot bilen igjen.


Dagen ble avsluttet med en runde i Jevnakers utallige byggefelt før det ble mørkt. 

fredag 21. april 2017

Guide for damer


For å presisere: Denne guiden er laget til deg som allerede har en å gå på date med, og i den hensikt å øke sjansene for vellykkethet/fravær av pinligheter/koselig avslutning. Det er ikke en guide til hvordan finne en å date. Vi aner en mulig oppfølger.


Guiden tar utgangspunkt i en klassisk date bestående av middag og kino, men har antatt overføringsverdi til feks en kunstutstilling og kafe. Ikke nødvendigvis til basehopping med selvjekka øl inntatt på kampestein. Ta høyde for dette.


Timing: Overgangsalderen er et faktum, og humørsvingningene ikke til å spøke med. For Guds skyld, kjenn dine hormoner, og unngå datekvelder de dagene hvor den tordengrå rullegardina inni hodet får alle mennesker til å ligne en krysning mellom Donald Trump og en Smurf. Smurp.


Forberedelser: Du vet at du bruker 10 minutter på å få kroppen såpass i gang at du kan nå knærne dine om morgenen, og det er etter at du har sovet i en komfortabel seng. Nå skal du sitte ubevegelig rett opp og ned i flere timer. Ta like gjerne en Paracet eller Ibux på forhånd. Daten din trenger ikke se den 80 år gamle damen i deg bryte seg opp av kinosetet og vakle bortover seteradene med holdning som kjærringa med nesa i stubben. 


Utstyr: Spile-bh`n i lekker lyselilla blonde ser uimotstålelig ut der den ligger bakerst i skuffen og hvisker hemmelige løfter om en lidenskapelig kveld. Jeg sier bare: GLEM DET! For det første har den aldri passet, for det andre passer den enda dårligere nå enn da du kjøpte den for 5 år siden, og for det tredje: En ting er å stå oppreist med spile-bh, en annen ting er å sitte stuck i timevis uten mulighet til å justere på nedfalne deler av frontpartiet som, ettersom timene går, får spilene til å gnage seg lengre og lengre inn i mageflesket. Jeg vil rett og slett anbefale at man investerer i en sportsbh i en farge som f.eks matcher leppestiften.


Sminkeveska er fortsatt uunnværlig: Før i tiden var den faktisk fyllt med sminke, slik at man kunne freshe opp sitt (uten å forstå det da) allerede unge vakre ansikt etter behov i løpet av daten. For all del, ta gjerne med en leppestift, men husk også: Bind, se punkt over ang overgangsalder. Det er bare å innse at syklusen er helt ute av kontroll og innrette seg deretter. Smertestillende, se punkt over. Div medisiner for div helseplager som har dukket opp siden den gang man kunne prioritere plass til solpudder. Her er det selvfølgelig opp til hver enkelt, men jeg nevner eksepelvis: Støttestrømper, Imodium, gnagsårplaster.


Sko: Her er det viktig å ha full oversikt over logistikken. Valget står gjerne mellom skoene som de ortopediske sålene passer ned i og som du faktisk kan gå i, eller de rålekre støvlettene med høy hel som får deg til å føle deg som DEN hotte dama. Vurder grundig. Det er ikke spesielt hot med kalvbente, sjanglende av-smerte-svettende damer. Hvis du allikevel går for de høyhelte, husk for all del gnagsåplaster, se forrige punkt. 



Hold in undertøy: Denne er kinkig, og Brigdet Jones sa det best, her fritt etter hukommelsen: Du har valget mellom å se lekker ut med klær på slik at en mann har lyst til å kle av deg men så rygger bakover ved synet av det ukledelige hylsteret som skviser valkene dine, eller risikere å se mindre tiltrekkende ut med klær, men glede deg over vissheten om at dersom han allikevel skulle få lyst til å kle av deg blir han positivt overrasket. I det hele tatt er akkurat dette temaet så sensitivt at jeg lar det være opp til den enkelte.


Nå skulle du ha et solid grunnlag for en vellykket date med din kjære mann/partner/samboer/kjæreste. Gi meg gjerne tilbakemeldinger på hvordan det gikk dersom du oppdager at noen av mine råd trenger justering, eller du rett og slett kom på punkter som burde vært med.

GOD HELG!

torsdag 20. april 2017

Vill og gal?


Jeg? Nei... eller kanskje? Det kan sikkert diskuteres bitte litt, men når Åse kommer med et lite innspill og jeg spinner litt videre på det og... ja vi er vel bitte litt som små unger på høyt sukkerinnhold. Det er faktisk ikke bare unger en kan klare å gire opp bitte litt. Vi er ikke helt stille og rolige gamle fruer vi nei.


Akkurat hva og når skal jeg ikke røpe ennå, men som du kanskje har tenkt siden det er meg og Åse aå har det litt med noen grønne bokser på kartet å gjøre. Det er en litt i overkant ambisiøs plan,men om vi får det til så blir det utrolig knallgøy! Det er bare å følge med framover, løsningen kommer før sommerferien!


I dag har jeg kjørt Patran til ei venninne for overnattingsbesøk da de skal på skolebesøk i Hønefoss i morgen. Da gikk det ikke ann å kjøre rett hjem, når det bare var meg hjemme for en gangs skyld. Tok med meg Lady og Tessy på en liten cacherunde på Jevnaker, så nå er det ganske mange gule fjes der også. I morgen skal Patran sove hos svigermor, da de skal hente bunaden hennes på lørdag.


Tenkte kanskje jeg skulle benytte anledningen til å besøke Merethe og Marius for å ta en cacherunde i litt urbant strøk. Fotoapparat og caching er ikke noen dårlig geskjeft å gjøre en fredag kveld. Noen hunder på sosialiseringsslep, så er dagen komplett.


Når jeg kom på jobb i dag så oppdaget jeg at jeg hadde reist fra matpakka mi på kjøkkenbordet. Vi har på måte en liten kjøkkenordning på jobben, men jeg synes det er så mye gris der at det ikke frister å spise noe. Når maten står framme i over en time hver dag, så er det ikke til å stikke under en stol at det er litt mangel på holdbarhet på noe. Da ble det en banan som lå i fruktkurven vi får levert to ganger i uka. Banan og tekopp er ikke akkurat noen favoritt, men bedre enn å sulte. Siden Patran maset så om å dra så ble det blomkål og brokkoli suppe til middag. Og suppe blir man jo skikkelig mett av også blir en mett i evigheter??? Når man da ikke roter seg rett hjem igjen heller, nei da har jeg følelsen av å ha gått sulten i hele dag. Bare en god frokost som la grunnlaget for dagens næringsinntak.


Ikke er jeg så flink til å legge meg om kvelden heller, så jeg får nok egentlig ikke alle timene jeg skulle hatt med lukkede øyne. Men det er jo så mye som en bare skal... er litt sånn Albert Åberg. Nei sove kan en gjøre når en blir gammel, om en blir gammel da...


Linerla angret nok bitte litt på at hun hadde kommet til Norge i påsken. Her var det snakk om snø til oppunder ørene når hun landet på garasjetaket. Dagens cachebilder får komme en annen dag, i kveld har jeg bare skrevet logger og planlagt litt for kommende dager. Jeg har ikke rekt runden min på nettet i kveld engang! Den rekker jeg vel ikke i morgen, lørdag eller søndag heller... PÅ mandag kanskje... men med lange lyse vårkvelder så er det mye mer gøy å gjøre ting ute, enn å sitte foran en liten skjerm og knote.


Her er i vertfall en spettmeis som har forsynt seg godt i matfatet.