fredag 5. mai 2017

Hvor i all verden?


Når man har fri fra jobben og noen ikke gidder å gjøre ting de har lovet, så måtte jeg ta en kjøretur for å hente bunaden til Patran som var ferdig. Med knallvær så frister det slett ikke å kjøre nærmere fem timer i bil, det er kjedelig nok å kjøre bil i dårlig vær om en ikke skal bruke opp tiden med knallsol og blå himmel.


Da er geocaching ypperlig avbrekk med jevne mellomrom. Men det er slett ikke så enkelt med både kjøring og sjekke hvor på kartet jeg befinner meg i forholde til cachene, så det ble mest til at jeg så meg ut visse områder som hadde endel cacher også stoppet jeg der og gikk en runde for å plukke.


Fotoapparatet ble like flittig brukt som det pleier, så jeg kan friste med en god del forskjellig i dag.


Vårblomstene bugnet i tepper innover på skogs stiene flere steder. Hvitveis, blåveis og hestehoven sloss om plassen.


Vannstanden var ekstremt lav og det var ikke et veldig pent syn mange steder.


I løpet av turen ble det noen jeg ikke fant, og jeg var ikke aleine om at jeg ikke hadde funnet dem. Må si jeg savnet litt selskap på en slik runde. Jeg hadde ikke med meg en hund engang siden jeg regnet med at det ble noen mil i bil og knallvarmt. Nei da hadde de det bedre hjemme i hundegården med både vann og mulighet til å røre skikkelig på seg.


Tipper du har gjettet på hvor jeg har vært gjennom dagen... At jeg har passert Lygna og Einavatnet for å komme til Mjøsa.


Før jeg til slutt nærmet meg Husfliden på Lillehammer for å plukke opp bunaden hennes.


Mjøsa var langt i fra isfri, så det er nok en stund til Skibladner kan ta sin runde.


Ved sida av arbeidet med å byggje opp museet på Lillehammer engasjerte Sandvig seg sterkt på mange andre område. 1905–16 dreiv han Stribolt bokhandel på Lillehammer ved sida av tannlegepraksisen og museumsarbeidet. I åra etter 1910 stod han fremst i striden for å hevde posisjonen til distriktsmusea i forhold til dei nasjonale musea, og han var sentral i arbeidet som førte fram til etableringa av Norske Museers Landsforbund 1918. Han stifta Oppland avdeling av Fortidsminneforeninga, og han var medstiftar av Gudbrandsdal historielag. Han var medlem i styret for utsmykking av Eidsvollsbygningen og i det sakkyndige utvalet. Og han var medlem av den sakkyndige komiteen for Akershus slott.


Den historiske bakgrunnen, ideen til Birkebeinerrennet er hentet fra denne historiske birkebeinerferd.
Sekken på 3,5 kilo, som alle birkebeinere må bære, symboliserer kongssønnen Haakon Haakonsøn.  Det var borgerkrig i Norge rundt år 1200 Under hver sin høvding kjempet flokk mot flokk om herredømmet av landsdelene og riket. Birkebeinernes fører, kong Sverre hadde tilkjempet seg makten over det meste av landet da han døde i 1202. Men i Viken og over Opplandene var baglerne sterkest. Haakon Haakonsøn ble født i Østfold våren 1204. Faren, Haakon Sverressøn døde Nyttårsdagen i 1204, og kongssønnen ble straks "etterstrebd" av baglerne som ville ha et mulig kongsemne av veien. Derfor måtte Haakon bringes i sikkerhet, og noen birkebeinere flyktet med barnet for å føre det til vennen, kong Inge i Nidaros.


De kom til Hamar på julaften i 1205, og fór videre til en liten gård ved Lillehammer, hvor de holdt seg skjult i julen. Da de skulle videre turte de ikke ta den vanlige veien opp gjennom Gudbrandsdalen, men dro over fjellet til Østerdalen. På denne turen led de mye ondt av styggevær, frost og snø. De to beste skiløperne av dem, Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka dro i forveien med det ikke ennå 2 år gamle barnet, og nådde velberget ned i Østerdalen, hvor bøndene tok vel imot dem og viste dem veien videre nordpå. Bak sagaens knappe beretning om denne birkebeinerferd ligger en dåd som må tiltale norsk ungdom til alle tider. Vi ser for oss de to menn der de kjemper seg fram over fjellet i forrykende uvær uten å tenke på å snu eller gi opp. Det var landets framtid det gjaldt, og de satte inn alt de eide av mot, krefter og vilje for å bringe i sikkerhet det barn som de håpet og trodde skulle bli Norges konge. Haakon Haakonsøn ble konge og gjorde slutt på borgerkrigene. Under ham hadde Norge sin storhetstid i middelalderen.


En merker godt at det har blitt lengre og lysere kvelder, så en tilbringer mer tid ute enn inne for tiden. Jeg må henge i litt for å få noen cacher for det skal bli litt gøy å logg nummer tusen. Nå har jeg 922 så det er nok ikke så lenge til det blir en ordning på det tenker jeg. Patran skal utplasseres på Langedrag på søndag og helt til fredag, så da kan jeg ha noen lange dager med hundene ute i naturen. På bokse jakt!


Det blir mange bilder om dagen også, så de kommer etterhvert. Det er så gøy å ta bilder nå som jeg har blitt forholdsvis godt kjent med det nye kamera.


Spørs om det er noe verneverdig som brant, for med så mye stillaser så skal det nok ikke rives etter brannen. 


Utrolig mye fint en kommer over når en er på slik boksejakt. Også midt i sentrum da gitt.


Jeg må ærlig innrømme at jeg har litt sansen for sånne skulpturer jeg altså.


Dog ikke alle...


Reineste synagogen


Denne gamle stakkarslige mannen fikk jeg umiddelbart sympati for. Nesten så en spurte om det var noe en kunne hjelpe han med.


Stakkars stakkars gamle mann...


Det blir mange kirkecacher når en er på cachetur, det er nesten bankers at det er en cache når det er en kirke.


De er ikke så moderne av seg oppover i dalom!


Får nesten litt følelse av sørlandet når en hører måkeskrik.


Det gamle byggverket begynner å bli litt slitent


Jeg måtte ta en liten tur over Mjøsbrua når jeg først var på de kanter så jeg fikk logget meg et nytt fylke. Så nå er Hedemark i boks også, så får jeg plukke kommuner der etterhvert.


Jeg kjørte til Ringsaker kirke og cachet meg tilbake til brua. En liten snarstopp i Moelven. Der følte jeg meg ikke så veldig smart da. Sto inne i en treklynge midt på en steinlagt plass vedbiblioteket da det kom to guttunger inn i de samme trærne. Hei sa jeg, hei sa dem. Han ble litt rar så sa han at han drev med geocaching. Det gjør jeg også sa jeg, har du funnet denne boksen her. Ja det hadde han, han pleide å innom etter skolen han for å se om det hadde dukket opp noen nye bytteting,for han hadde pose i sekken med småsaker.


Jeg klatret meg opp til en bygdeborg og forserte tepper av blåveis på veien til toppen.


I dag har jeg atter vært på boksesanking når Patran skulle prøve kappe til konfirmasjonen og ta bilde i kirka, etterpå hadde de pizza på kafeen som avslutning på konfirmasjonsforberedelsene, nå er det bare å vente på selve dagen.

torsdag 4. mai 2017

Frodiths klesutfordring


Siden jeg mangler røde klær i mitt skap, så måtte jeg ty til arkivet for å klare dagens utfordring med røde klær. Jeg hadde en liten seanse med Ronja da hun var på nissejakt for noen år siden. Alle snille jenter må fortelle nissen hvor snille de har vært for det er ikke sikkert nissen har fått med seg alt. Og så er det veldig viktig at ønskelisten overbringes! Nyt en liten mimring tilbake til jula, den kommer raskere tilbake enn du aner...







tirsdag 2. mai 2017

Frodiths klesutfordring

Innimellom så følger jeg med i litt forskjellige blogger rundt om som jeg ikke har på følgelista på bloggen. Noen ganger kommer disse bloggene inn på listen, holder de seg litt interessante så blir de der, noen ganger så blir de borte igjen. I det siste har det vært Frodith som er prøveprosjekt, og når det da blir invitert til en utfordring, så får jeg vel henge med på den.


Litt strukturert må man være så da starter man med dag 1 og blå klær. Det er enkelt, jeg har blå klær da jeg er på jobb.


Jeg spiser lunsjen min ute i bakgården og drikker te av min blå kopp.


Det er begrenset hvor kreativ en kan være på jobb...


Vel hjemme så var ikke akkurat selvutløser det beste hjelpemiddelet når hundene forlanger sin dose med kos etter å ha vært "vakthunder" hjemme mens jeg var på jobb. 

* *

Ellers så virker det som fuglekassa snart er beboelig. Daglige forandringer i fuglekassa. Nå er det snart klart for egglegging regner jeg med. De jobber iherdig så nå må jeg nok kikke daglig for å få med meg første egget.

Wallace & Alice


Hundene til Åse fikk fri flyt i Tyrifjorden i helga så de fikk brukt opp litt energi. Siden jeg hadde med meg fotoapparatet når vi var på Mysteriejakt, så ble det noen bilder av de to sjarmtrollene. Skikkelige kjælegriser som ikke sa nei takk til et bitte lite bad eller to. Alice var ikke fult så vannglad, men Wallace så ut som en druknet katt innen vi var ferdige.


I kjent border collie stil ventet han på lov til å kunne utfolde seg etter alle kunstens regler i det våte element.


Herlig dag ved fjorden, godt og varmt, men ikke noe badetemperatur for meg her heller.


Litt uoverensstemmelse om hvem som så pinnen først.


Wallace vant hver gang.


Like fornøyd tilbake med pinnen i påvente av at vi skulle kaste den en gang til.


Vannspruten sto til alle kanter!


Ikke alltid like enkelt å få ting i fokus når alt går forholdsvis kjapt for seg.


Fult fokus


Alice liker ikke å bli løpt fra


Men ut på dypt vann er heller ikke så gøy...


Klar - ferdig - ferdig...


Jeg står her jeg til du kommer med den, så slipper jeg å bli så våt...


Nå kan jeg ta over...


Alice


Nei her var det dypt nok, nå finner jeg land...


En gang til?


Jeg er klar jeg...


Wallace var den som showet mest


Takk for turen Åse!

mandag 1. mai 2017

Vestbygda fra ende til annen


Vestbygda i Soknedalen var et stykke Olderdalen. Her var Jens von Bustenskjold, Plasbakk-kallen, Myrenggubben og a Sørine, ja alle sammen i natura. Bygda, hvis en kan kalle det ei bygd, var ei lita grend med noen få, små gårder. Et nokså stort vann fylte det meste av dalføret. Det het Langvannet, i sørenden lå tre gårder.


I forrige uke kom det en serie med cacher som Hilde hadde lagt ut i Vestbygda. Det er vel ingen som er fra Sokna som ikke har tilbragt en god del tid ved noen av vannene i Vestbbygda mot Havik og ellers skauområdene rundt i ungdommen. Både med sykkel og moped og seinere med bil når en ble gammel nok til det.


På runden i helga ble Lady og Tessy med, de satte stor pris på alle badestoppene som ble lagt inn på runden. Litt kjøring og litt gåing, for sykkel er jeg ikke veldig kamerat med for å være ærlig. 


Det var en skikkelig vårstemning i skauen, isen holdt på å bli borte fra vannene og all badetemperaturer måtte sjekkes av begge jentene. Tørsten slukket og kroppstemperaturen betraktelig senket.


Med så brede stier så klarer til og med jeg å holde meg til stien til det er på tide med nærmere sondering etter boksen. Enkelte steder var det helt greit å ha litt cacheerfaring for å plukke boksen. Litt rart å cache på kjente steder isteden for ukjente. En ser området på en helt annen måte når en leiter etter en boks, enn om en bare er der som turist, for ikke å snakke om når en er i området til daglig. Mens vi gikk å tuslet både oppover og nedover fikk jeg en ide om en ny cache serie, så får vi se hva det blir til. Har fått adventsserien litt på avstand nå som vi tross alt bikker over i mai, så nå strømmer ideene på igjen. 


Tror nok de fleste sin statistikk ser ut omtrent som min, en har mange dekte ruter øverst til venstre og mer eller mindre blankt nederst til høyre. Tenkte jeg skulle lage noen som hjalp på å få noen dekte ruter nederst til høyre. Kanskje en bonus som er 5/5...


Når vi kom så langt som til Gildredalen ventet Tessy og Lady tålmodig på at jeg skulle finne cachen så vi kunne få signert loggen. Her hadde jeg endelig første koordinat til bonus cachen, noe jeg hadde leitet etter helt siden første cachen i serien. Når jeg ikke fant noen koordinat der så måtte jeg begynne å lese noen cachebeskrivelser litt lenger utover i serien så jeg ikke fant alle boksene uten å få med meg noe vesentlig. Det hadde vært litt surt å måtte ta en runde til fordi jeg hadde vært sløv.


Stilige bein på krakken.


Hver minste mulighet ble benyttet til å ta et bad, jeg for min del sto over hver minste mulighet... tror nok jeg vil ha noen flere grader i vannet før det er aktuelt med nærmere kjennskap til vannet, men jentene klaget ikke på temperaturen.


Kan ikke tenke meg at det var særlig annet enn smeltevann de badet i noen steder.


Siden jeg hadde misstanke til hvor bonuscachen var gjemt så tok jeg den femte cachen fra andre siden enn det Hilde hadde antydet i beskrivelsen. Der er det en triveligere vei å gå og halvparten så langt som den anbefalte. Siden jeg lydig hadde fulgt alle cachene fra nummer en og oppover, så gjorde jeg det helt til slutt. Koordinatene var jo tross alt i de to siste boksene, det var ingen park and grab bokser.

+
På turen vår stakk vi opp ei røy og ei orrhøne, så det er nok av storfugl i skauen om dagen.


Ved den femte boksen ble det litt virring fram og tilbake da GPS'n ikke fikk bestemt seg. Den ville først hit og så når jeg gikk dit så ville den hit og jeg gikk hit og den ville dit. Men jeg fikk tilslutt øye på boksen i grana når jeg kom fra baksiden på en måte. Da var det bare å signere loggen og notere de siste koordinatene til bonuscachen. Mine antagelser stemte med plassering og det var bare å traske ivei noen hundre meter til.


Nye bademuligheter åpenbarte seg.


Om man er riktig så ivrig så var det stupemuligheter, men jeg passet både på stupe og bademulighetene. 


Her kunne jeg absolutt tilbragt resten av dagen, men jeg skulle ta et par bokser i Krødsherad før jeg skulle møte Åse på en mysteriejakt, aller helst skulle jeg vært hjemom en tur og byttet hunder også i mellomtiden. Med god planlegging så rekker en alt en har tenkt til tross for at dagen har dreid seg om geocaching. Nå ja, jeg måtte skippe to av cachene i Krødsherad, men de kan jeg ta neste gang jeg er på gjennomreise der.


Ingen egg ennå


I dag er de nok på langtur,  for jeg så ikke noe til noen fugler når jeg satt og tittet på kamera. Men det er nok ikke så lenge til når de har begynt å nappe dun av seg.