53 mil tur/retur

Halla, koselig at du stakk innom her'a!

Man drar jo ikke enskomst til Sverige for å kjøpe godterier... nei man kombinerer det med en liten valpetitt. Alltid koselig å dra på valpetitt i Sverige, bare å suge til seg informasjon og legge det i lagringsbanken.

Jeg har klødd i fingrene siden jeg og Patran kom hjem i går kveld med å sette meg ned med alle bildene som ble tatt, men jeg var fornuftig å bare laste dem inn på data'n i går kveld. Hadde jeg startet med å kikke på dem, så hadde det brått gått mange timer. Men siden jeg skulle på jobb i dag,så var det lurest å la det ligge til i kveld.

Jeg var så fornuftig at jeg badet hundene i bassenget og vasket huset til og med i dag, før jeg satte meg ned med bildene.

Ikke nok med at det var ett valpekull, nei det var to stykker så det var alltid en valp eller tre som var våkne og gjerne ville ha litt kos.

Kjekt å se at det er flere enn meg som har hundegården full av forskjellige remedier. Hunder og særlig valper trenger litt forskjellig å henge poten i så de får en variert hverdag. Dette er særlig viktig for valper.

Når vi kom fram så kom det noen få regndrøpp, men det tok ikke lange tiden før solen tittet fram igjen.

Noen som ønsker at en var en fuglehund som tar stand?

Søskenkjærlighet, eller mosekosing?

Valgets kval...

For en gangs skyld skal jeg dele opp bildene litt, så det blir flere dager å glede seg til framover, nå er det snart helg. Denne gang helt uten planer. Er jo ferdig med både maling og husvask, plendyret hadde pappa ute på lufting da jeg kom hjem fra jobb i dag så da slapp jeg det. Ikke alltid jeg er så ajour som nå. Nyt fredagen, ikke lenge til helga nå!

Ferietur uten ferie

Når jeg hadde ferie så rakk jeg ikke noen tur utenlands, så da må en benytte fridagen i uka på utenlandsreise. Jeg og Patran skal en tur utenlands i morgen, da blir det godteri og litt brus i lasten hjem igjen. Sånne dyre ting med aldersgrense det har jeg ingen som helst planer om å ha med meg hjem.

Så det er bare å følge med i morgen, kanskje det kommer et langt reisebrev fra vår emigrasjon 😊

Siste feriedag

Siste ferieuka ble brukt til å male vinduskarmer og verandarekkeverk, men når en skal bytte farge så holder det ikke med ett strøk. Greit å ha litt å finne på i ferien, men nå begynner jeg å bli ganske ferdig med maling kjenner jeg. Så skal resten av huset males, må det bli neste år.

Kjekt med stillaser når en skal male vinduer i andre etasje, ikke så godt å plassere stigen når en skal male midtstolpene på stuevinduet. Stige er egentlig ikke godt å male fra om det er slette veggen heller spør du meg. 

Når en skal male vinduene i første etasje så må hagevekstene justeres så en kommer til. Disse klokkebuskene vokser så villig at det er bare å klippe med god samvittighet.

De større vekstene ble det tau på som ble bindt fast i hengerfestet slik at en fikk malt rekkverket på verandaen. Det blir en løsning på det meste når en ikke er rådløs. 

¨

Kjekt med pensler i flere størrelser når en skal male i kriker og kroker.

Det som er mest gøy med maling er før og etter bildene. Det er da en virkelig ser om det ble bedre etterpå, eller om det aller helst skulle vært som det var.

Men maling er ikke like enkelt med en nysgjerrig cocker innen rekkevidde. Ronja var forholdsvis grei så lenge jeg malte vinduer. Siden hun er så liten så gikk hun klar av alt som var nymalt. På verandaen har hun stort sett oversikt over alt jeg gjør, eller om jeg går inn.

Jeg vil nå si at det gjorde seg med hvite vinduer isteden for grønne. Nå er det bare vindskyene igjen, men de får være grønne til jeg skal male huset neste år eller så.

Men når en startet på rekkverket så ble det litt mer spennende å være liten cocker...

Når man er vant til å stikke snuta ut av rekkverket for å sjekke gårdsplassen så hjelper det lite å rope "Nei,Ronja" særlig ikke når jeg står på stillaset utenfor rekkverket.

Om jeg noengang skal bytte rekkverk så skal jeg ikke ha et med så mange kriker og kroker på i alle fall. Da går jeg for det som reklamen sier, det enkle er ofte det beste...

I går kveld var det knallvarmt når vi skulle legge oss, så det var reine sydentilstander. Vinduet på vidt gap og lite dyne og ingen vekkeklokke i dag tidlig. I natt blir det reint kaldt virker det som med iskald vind rundt hushjørnene og i morgen tidlig er det definitiv vekkeklokke igjen! 

Hundene har fått en liten runde ned i elva for å svømme etter at vi har gått tur om dagen, man er nesten avhengig av vann for å avkjøle seg om dagen. Om man skal ha en tur uten vann så har man måtte vente til langt på kveld, men om kvelden så synes jeg det er greit å ta det litt rolig etter mange timer med malingspannet.

På onsdag blir det svensketur på meg og Patran, da skal vi skikkelig kose oss. Må vel handle med litt godteri for en gangs skyld kanskje... 

Ha en fortreffelig flott ny uke, finn på noe gøy!

🌞🌞🌞🌞

Man skal ikkje sova bort sumarnatta

Nei det skal man ikke, men i dag ble det en skikkelig dubb på verandaen etter middag gitt. Det hører med til sjeldenheten at jeg sover på ettermiddagen, men i dag var jeg fryktelig sliten av å ikke ha gjort noen verdens ting. 

Egentlig hadde jeg tenkt med til Sverige i dag for jeg må da ha vært på en ferietur når jeg har ferie, men for det første så sov jeg lengre enn jeg pleier, så ble det litt sein frokost, så fant jeg ut at det faktisk var fredag i dag så jeg burde handle inn litt til helga. Siden Merethe skal jobbe både på lørdag og søndag så har jeg ikke bil å handle med i helga. Leif har snart bursdag så jeg burde ha en bursdagsgave til han også. 

Merethe har fått fast jobb etter endt utdannelse som vernepleier og skal starte opp i Nittedal på slutten av sommeren. Da tar det nok ikke så lang tid før Tessy ender opp i urbane strøk heller. Jeg har mine tvil om Lady er her i vinter, jeg synes kulen hun har ved brystbeinet ikke virker helt harmløs. Den sitter farlig nære hjertet, men vi får se hva dyrlegen sier på den årlige helsesjekken i august. Småkuler har hun endel av ellers også, og begynne å operere på en ni års gammel hund gjør jeg ikke. Hun klarer fint noen mil på skau og fjellturer og svømmer som en helt så lenge hun får lov i elva. Men om det er noe kreftdritt i den kulen så er det sikkert alt spredning til både hjerte og lunger. 

På torsdag var Leif med til Drammen Sykehus når jeg ble scannet med radioaktivkontrastvæske, så får jeg vel bare vente på brev fra fastlegen om konklusjonen. Kjenner jeg er mektig lei dette lege og sykehuskjøret når jeg ikke føler meg det minste syk. Men med den ekstrainnsatsen de setter inn for oppfølging av føflekkreft de har startet med det siste året, for å fange opp en eventuell spredning før den tar til. Så må jeg vel egentlig bare være glad til. Men jeg som aldri har gått til lege tidligere i livet, så føles det fryktelig ofte med en gang i måneden omtrent. Hittil har de ikke funnet noe galt, så da satser jeg på at det holderseg på det viset.

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,

ho er for ljos til det.

Då skal vi vandra isaman ute,

|: under dei lauvtunge tre. :|

Då skal vi vandra isaman ute,

der blomar igraset står.

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,

|: som kruser med dogg vårt hår. :|

Vi skal ikkje sova frå høysåteangen

og grashoppespelet i eng,

men vandra i lag underbleikblå himlen

|: til fuglane lyfter veng. :|

Og kjenna at vi er i slekt med jorda,

med vinden og kvite sky,

og vita at vi skal vera isaman

|: like til morgongry. :|

Når gleden blir borte

Det går stort sett opp og ned her i livet, både med humøret og helsa. Venner og jobb. Hva en har lyst til eller ei. Men når gleden blir borte, lysten blir borte og uvissheten blir ett fett. Da må man ta noen grep. Når man prøver å glede andre, når man prøver å være snill og grei. Når man har funnet noe som en synes er et helt greit tidsfordriv og ikke minst noe å se fram til. Noe å glede seg til...

Så skjer det noe som gjør at gleden blir borte. Hvorfor skal jeg gidde å legge ned mye jobb, mange penger og ikke minst mye tid på å få ting til, for å glede andre når noen kommer valsende og ikke skjønner at de ikke får belønningen ved halvveis gjennomføring av oppgaven. Så mange smådetaljer og pirk som må godkjennes for å få publisert et utlegg, så mange småting som plutselig må forklares i det vide og brede. Det er helt greit, men å forlange at vilkårene for en bonusmystery som en må samle koordinater for å finne kan logges uten at halvparten av tallene er funnet. Nei det går ikke visstnok. 

Jeg svelger ingen kameler eller gir meg når noe ikke kjennes riktig. Jeg har alltid tatt mine kamper og stått i dem. Jeg har tatt denne kampen og står i den,så får jeg se hvordan det går. Jeg har så mye annet å bruke energien min på enn spetakkel og klaging. Gleden ved geocaching er borte, men jeg skal ha kontoen for på tur med Åse må jeg jo utover høsten. Vi har jo planer om både kanopadling og kirkesjekking i stora staden. Bygdøy har vi jo heller ikke fått vært.

Jeg har mine små og store turperler, noen har fått en cache andre har jeg beholdt for meg selv. Noe mindre på tur enn jeg har vært kommer jeg ikke til å være, ta noen færre bilder enn jeg har gjort kommer jeg ikke til å ta, skrive noen kråketær om hverdagslivets gleder og sorger kommer jeg også til å fortsette med. Om statistikken viser 0 eller 100 iløpet av en dag har ingen betydning, for dette gjør jeg kun for min egen del og ikke for noen andres del. Men vil du gledes av mine hverdagslige saker og nyte noen bilder av mine beste venner hjemme, i skauen eller på fjellet, da er det bare å følge med videre. 

Med firbeinte i hus blir det tur om sola skinner eller regnet bøtter ned. 

Halvveis i malingspannet

Det går forholdsvis raskt framover med maleprosjektet. Nå er vi halvveis i bøtta med maling, så da bør vi være halvveis med malingen også. Jeg har en magefølelse på at vi er over halvveis, for selv om noe er umalt ennå, så er det ganske mye som har fått to strøk. Satser på å være ferdige på torsdag regner jeg med.

Fugleungene trener iherdig på å bli gode flygere før høsten kommer. Nå hopper de mye fra kvist til kvist.

Villroser lukter mer og bedre enn andre roser synes jeg. Disse er dekorative på høsten også, da nypene kommer. 

Trosten jobber iherdig for å få klekket sine fire egg. Når en går forbi så stikker bare nebbet og halen opp fra redekanten. Når jeg var på tur i dag så var hun ikke der, da benyttet jeg anledningen til å ta en sniktitt med kamera. 

Prestekragene står i full blomst i veiskråningene, Mounty poserer villig i vei. Greit å ha litt avspredning når en har malt 6-8 timer om dagen. Rekkverk og vinduer er bare pirk med liten pensel. I morgen bør jeg vel litt tidlig opp for å få tatt noen vinduer før sola kommer på dem. Det skulle vel ikke bli så veldig stort problem, da både Leif og Merethe skal jobbe i natt. Da er de vel ikke helt stille når de kommer hjem tenker jeg. Hundene tror det er ny dag som er klar til oppstart i alle fall.

Bare å snu ryggen til og fortsette med sitt...

Prestekrage

Leucanthemum vulgare

Familie: Korgplantefamilien – Asteraceae (Compositae)

Høyde: 20–70 cm

Blomst: Mange hvite, tungeformede, små hunnstråleblomster og gule, tvekjønnede, rørformede skiveblomster gruppert sammen i blomsteraktige hoder (capitula), 3–6 cm brede. Bladtungen på stråleblomstene bøyer seg raskt nedover. Tuppen er utydelig tretannet. Kronen består av femflikete skiveblomster. Ingen eller uutviklet blomsterbeger. Pollenbærere fem, pollenknapper sammenkoblet til et rør rundt griffelen. Pistill med to koblede fruktblader, enkeltsittende griffel, arr toflikete. Hode (capitulum) støttet av tre kranser med dekkblader. Hodene (capitula) er enkeltsittende, i enden av stengelen og grenene.

Blader: Vekselvise, vanligvis spredt hårete på begge sider. Nedre blader langstilkede, bladskaft spadeformet, med langtannede kanter. Øvre uten stilk eller kortstilket, bladplate smalt elliptisk eller lansettformet til spadeformet, med stortannede kanter. Frukt: En sylindrisk, ca. 3 mm lang, 10-rillet frukt (cypsela), av og til kronet med en kronelignende, hinneaktig ring. Voksested: Enger, veikanter, åkrer, hager, skogkanter. Blomstringstid: Juni–september.

Prestekrage er en flerårig, sjeldnere toårig, plante som tidligere var svært vanlig i tørre enger, men som i dag oftere opptrer som ugress enn prydplante. Den kan også vokse i hager, der den ikke blir moden på grunn av regelmessig gressklipping. Prestekrage kan forveksles med balderbrå (Tripleurospermum inodorum). Sistnevnte har imidlertid finflikete, blondeaktige blader. Prestekrage er fylkesblomsten i Midt-Finland.

Jeg lar meg irritere

Siden jeg har startet på siste ferieuka mi for denne gang, så måtte jeg vel drive med noe fornuftig også. Jeg og Patran har malt vinduer utvendig i dag, litt utrygt vær så ble det litt maling av rekkverket på verandaen også. Fire av vinduene rakk vi to strøk på, i morgen er det igjen fire vinduer og dørkarmen for strøk nummer to. Seks vinduer og en dørkarm er helt umalt og halve rekkverket. Så vi blir nok ikke ferdige i morgen heller regner jeg med.

Godt en har noen dager å holde på. Bare været holder seg så er det ikke noe problem, huset har jo fire vegger så det er jo alltid en som er i skyggen. Ronja tar virkelig livet med ro og er helt i feriemodus. Jeg er også litt på det nivået. Hundene får sin tur om dagen, noen ganger nede i elva for å få seg en svømmetur også. Det er noe de setter stor pris på. 

Når en har ferie så blir det gjerne seine kvelder og late morgner, men hele dagen blir ikke som Ronja sin. Tror hun kunne ligget pal om hun hadde selskap som koset magen hennes. Da går det ikke lange stunden før hun lukker øynene og snorker mer eller mindre. Jeg er ikke for å ligge langflat i solsteiken, har egentlig aldri vært det. Men litt i halvskyggen på verandaen det passer meg bra. Skal jeg være i sola så er det på tur.

Med alderen har jeg blitt flinkere til å ikke henge meg opp i så mye som jeg hadde blitt skikkelig irritert over tidligere. Men innimellom så er det noen som trykker på en rød kapp, og vifter med en rød klut, gjerne samtidig. Jeg velger mine kamper, men de jeg velger de står jeg løpet ut til siste slutt. Jeg er ganske prinsippfast og gi meg, det finnes ikke i mitt ordforråd. I og med at jeg har ferie fortsatt så har jeg bare latt meg irritere bitte litt i det siste. Akkurat nok til at jeg tok opp kampen. Og ikke nok med det, det blir som jeg vil tilslutt, det kommer bare ann på hvor hard motstanderen er, hvor lang tid dette kommer til å ta. Det kan ende opp med at jeg arkiverer hele cachen skal det være på denne måten. 

Når vi malte i dag så ble det jammen litt maling på Lady også. Hvordan hun hadde klart de er jeg ikke så sikker på, men hun hadde klart å få festet rørepinnen til spannet på låret sitt. Jeg hadde lagt den på lokket på det store spannet for at den skulle få ligge i fred, men det er jo ikke fult så enkelt når de slipper ut av hundegården etter noen timer der. Så nå har hun lyse striper bak også, ikke bare i ansiktet. Merket at jeg hadde noen striper selv etter endt dag, men det blir sikkert flere i morgen er jeg redd.

Etter alle skauturene i år så er det ikke mye lang pels igjen under magen på Ronja. Jeg har aldri klippet pelsen under magen hennes, så hun vil nok ikke oppleve å få sid kappe som de egentlig skal ha. Det er ikke så farlig heller, da utstillingskareieren hennes er over. Kanskje vi skal prøve oss om tre år da hun er veteran. Jammen begynner hun å bli gammel hun også. Mounty er jo sju øyeblikkelig og Lady har passert ni. 

Men på tur viser de ikke noen alder, da er det full fart om det er en kilometer eller ti.